Kulturminneløyper i Oppland

I anledning Kulturminneåret 2009 har kommuner, organisasjoner og lokale ildsjeler komponert kulturminneløyper langs ulike steder der ulike steder, personer og hendelser fra nåtid og fortid belyses. Tabellen under viser hvilke løyper som finnes i Oppland fylke:

Kommune	Løypenavn	Kort løypeinformasjon
Dovre kommune	Hjerleid skole og håndverksenter	Hjerleidutstillinga finner sted ved skoleslutt hver vår på Hjerleid skole og håndverksenter i Dovre kommune og er landets eldste elevutstilling. Den ble første gang arrangert i 1903. Utstillingen er åpen for alle og kombineres med flere andre arrangement til en håndverkshelg der frivillige lag og organisasjoner samarbeider om programmet. Såvel for Nord-Gudbrandsdalen som for dem som er interessert i treskjæring, kunsthåndverk og tradisjonelle byggematerialer er Hjerleidutstillinga en kulturinstitusjon. Elevutstillingen ble til etter krav fra Kunstindustrimuseet som i 1903 lønnet den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng som i 1903 ble ansatt som lærer ved «Håndgjerningsskolen for gutter». Kunstindustrimuseet forlangte at elevene skulle stille ut arbeidene sine ved skoleslutt om våren.
Gran kommune	Hadeland folkemuseum Vis meg din sko (utstilling)	Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet. Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen.
Gran kommune	Kjørkevegen fra Gran til Granavollen	«Kjørkevegen» er den gamle gutua mellom kirkestedet på Granavollen og gården Grini og Bjørgeområdet. Med utgangspunkt i Vassenden (Gran sentrum) går løypen via Wøien gartneri langs og over elven Vigga oppover mot Grinigårdene over broen til Gjøvikbanen. En av de fire husmannsplassene kalt Grinimarken passeres på vei til Haslerud, og på veien videre til Skiakersgrenda passerer stien en av Hofsbro vannverks brønner. Her deles stien, og denne løypen fortsetter rett fram og til venstre mot Vestgarn Skjaker og Granavollen. Følgende gård er Norgarn Skjaker og herfra følges Skiakersgutua til Hofsbro boligfelt, videre gangveien mot Jarenstranda sydover, elven Vigga og jernbanen krysses på nytt og løypen har ledet tilbake til Storgata i Vassenden. Det tidligere Granum Pensjonat (også kjent som Hvattum Pensjonat, Granum) ligger på østsiden av Jarenvatnet, og ved brua der elva Vigga renner inn i Jarenvatnet ligger Hoffsbro veveri som ble etablert i 1923.
Gran kommune	Kulturminner i Bjoneroa	Løypa i Bjoneroa kan nås fra tre retninger, enten via riksvei 245 fra Jevnaker i syd, via samme vei fra Dokka i nord eller ved at man krysser Randsfjorden med «Randsfjordferja II» som er landets eneste innlandsferge. I Bjoneroa ligger Gran kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997, pakkhuset Ærskjella ved Ka’lse-brygga og Sørum kirke fra 1861. Bjoneroa skole fra 1955 er dagens skole, bygd på samme tomt som Blidensol stod før den brant ned, mens Vestheim, Bergheim og Granerud er nedlagt. Bygda har to krigsminnesmerker, ett ved Sørum kirke, og ett ved Espetjernshytta. I Bjoneroa befinner Hadelands eneste intakte fløtningsanlegg seg. Ansvarlig for fløtningsanlegget er Østre Bjoneelvens Fellesfløtningsforening. Fløtningsanlegget i Bjonelvvassdraget strekker seg fra vestenden av Østre Bjonevatnet hvor en finner Dragdammen og Draghytta, forbi Bjonvassdammen og Bjonvasshytta der Østre Bjonevatnet renner ut i Bjoneelva, og det østligste anlegget ligger ved Haugstjern og Haugstjerndammen, kort stykke før Bjoneelva renner ut i Randsfjorden.
Gran kommune	Pilegrimsløypa over Granavollen	Pilegrimsløypa passerer gjennom et område der Granavollen fra gammel hedensk tid av var midtpunktet i det som da var Hadafylke. Hadafylke tilsvarte Hadeland, Toten, Land og kanskje den sydlige delen av Valdres. I området ligger Søsterkirkene, Steinhuset og Granavolden Gjæstgiveri samt Presteenkesetet Sjo. Mye av denne løypa kommer overens med Tingelstadhøgda natur- og kultursti.
Gran kommune	Tingelstadhøgda natur- og kultursti	Langs løypen finnes 30 skilt med detaljerte kart og informasjon om natur, kultur og historie på Tingelstadhøgda. Disse er plassert langs løypens tre sløyfer, som alle starter ved Hadeland Folkemuseum. Nasjonalt sett er kulturlandskapet som løypen går gjennom, Granavollen – Tingelstadhøgda - Røykenvika, et verdifullt kjerneområde. Blant løypens stopp er blant annet Kakkelhaugene med syv gravhauger fra jernalderen, Tingelstad gamle kirke som antagelig er bygget i 1220-årene og elven Vigga som kommer fra Grua og renner ut i Jarenvatnet. På slutten av 1800-tallet etablerte flere ulike typer bedrifter seg her, blant annet innen trevareindustri, Gjefsen Brenneri, stamper for vadmel og verken, en spikerhammer og Andfossen Sag. En annen bedrift langs elven er Molstadkvern mølle, en av landets få bevarte bygdemøller. Ved elven ligger også to av Dvergstens tidligere husmannsplasser, Saga og Bortafor. På nedsiden av riksveien lå tidligere Røykenvikbanens jernbanespor, banen forbandt Grefsen og Røykenvik stasjon. Det åpne firkanttunet på Nordgard'n Grinaker er typisk for Hadeland. Ved Grinaker lå Grinaker kirke som antagelig ble bygget tidlig på 1100-tallet. Ved en av de andre Grindakergårdene, Grinaker Søndre, «Nistua», har funn fra tiden mellom år 50 f. Kr. og år 50 e. Kr blitt gjort. Ved Tingelstad kirke ligger Klokkerlåven som for en stor del ble bygget av materialer fra Hadelands siste stavkirke, Grinaker stavkirke. Den Bergenske Hovedveg passerer like forbi Øvre Alm («Majorsalm»). Den neste gården som passeres er ryttergården Tuv. Ved veien mellom Granavollen og Tingelstad gamle kirke ligger gården Korshagen. Prost Andreas Christian Krog var lenge alvorlig syk og i 1795 lot han gården Sjo bli bygget som presteenkesete.
Lillehammer kommune	Mesna på langs	Underveis i kulturminneløypa passeres blant annet Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk, som ble etablert i 1887. Foto: Pål Mjørlund. Mesna på langs i Lillehammer kommune er en løype som ble satt sammen i anledning Kulturminneåret 2009. Vandringen går langs elven Mesna, som renner tvers gjennom Lillehammer, og som har vært viktig for byens utvikling. På veien fra Strandtorget kjøpesenter, som holder hus i Kartongens gamle bygninger ved elveoset, fortsetter turen langs Mesna oppover til Mesna Kraftselskaps nedre kraftstasjon, forbi Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk og Lillehammer Aktiemølle med hotelldrift i den store kornsiloen og den gamle møllen, og opp til stedet der uterestauranten Terrassen overtok etter Brofoss gamle mølle.
Nordre Land kommune	Oppdagelsesferd i Dokkadeltaet	Oppdagelsesferden er lagt til nordenden av Randsfjorden der vi finner det 3,7km² store Dokkadeltaet, et fredet naturreservat. Den beste tiden for denne løypen er fra tidlig i juni frem til isen eventuelt legger seg på slutten av året, da forstyrres ikke trekkfuglene og er vannivået i fjorden mest gunstig. Løypen kan begynne ved Pælegarden ved Tingvold hengslet fra 1880-årene, der tømmerstokker som ble fløtet ned Etna- og Dokkaelvene ble samlet for frakt videre. Videre nordover finner vi Utløa på Pisøya som er en av de få høyløene som er igjen i deltaet. Ved deltaets østre løp finner vi Masthuset, en rød bindingsverkbygning der vedlikeholdsmateriell for fløtningsanlegget i Dokkadeltaet ble lagret. Turen går videre sydover til en liten rød hytte på peler ved strandkanten - fiskebua til gården Tingvold søndre. Siste stopp er Land Sag på Odnes på østsiden av løpet lengre syd. Sagen ble etablert på 1920-tallet ved siden av Valdresbanen. Frem til da hadde Odnes vært et trafikk-knutepunkt for reisende og frakt av varer til og fra Christiania siden 1838 da det første dampskipet begynte å trafikkere mellom Odnes og Jevnaker.
Vestre Toten kommune	Rusletur i Knivmakergrend	Under rusleturen passeres mange av Drager-gårdene i et område der knivmaking var en vanlig bi-inntektskilde. Det første stoppestedet finnes ved å gå fra Bakkerud gravlund over Bakkerudvegen mot husmannsplassen Dragerskogen under Drager søndre der husmann og knivmaker Marthin Andreasen bodde på slutten av 1800-tallet. Videre passeres Bjønnlykkja der knivmakerfamilien til Karl Kristiansen bodde, på vei mot Dragerbakken ligger restene av Sandbakken, en jordhytte gravet inn i en grusrygg, på høyre side. Deretter ligger gården Dragerbakken på venstre side av stien, her bodde i 1900 knivmaker og gårdbruker Kristian Karlsen Aas. Turen passerer Drager søndre, Dragerengen og Velt-Dragerengen på vei til tjernet Gaarderputten der det skal ha ligget et sagbruk og et kvernhus. Etter dette går vi videre til husmannsplassene Grevløsstuen under gården Grevløs og Tåsåsstuen under Tåsås til Bentserbekken og Bentserstua som antagelig er oppkalt etter Bentsern. Det nest siste stoppet er Ulvegravhaugen, sørøst for nybrottet til Gaarder vestre, før løypen ender ved Smiua hass Anton Napstad ved Østvoll skole.
Vestre Toten kommune	Skjelbreimyra kultursti	Skjelbreimyra kultursti er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Vestre Toten kommune. Vandringen, i grenseområdet mellom Vestre Toten og Søndre Land, passerer gjennom et område der den eldste vannveien mellom Toten og Land ligger, Skjelbreia. Det er flere steder der man kan starte turen: Storhaugstuen, Vesterås, Ingeborgsletta og Røstefeltet. Fra gammelt av har det blitt drevet med jakt og fangst i denne egnen, noe som bekreftes av de mange dyregravene som finnes her, blant disse har man funnet graver for elg i området ved Trevatn stasjon og øst for Mjørlund ved Einafjorden. Disse skriver seg fra jern- og middelalderen. Det er dessuten gjort flere arkeologiske funn fra oldtiden, som for eksempel vevlodd, spydspisser og knivfragmenter. Gårdene Furuset, Roset og Buer eksisterte allerede på 1200-tallet, og hundre år senere var det trolig setring i Vesteråsen. Seterdrift er bekreftet på Hermanrudsætra, Værslisætra og Langlisætra i 1669. Den eldste kjente boplassen ved Skjebreia er Vesterås. Under Blåvarp var Jønnmyrsvea husmannsplass inntil 1869. I egnen her er to tjæremiler og flere kullgroper registrert. To av kullgropene er fra middelalderen og ligger i Smiehol'n i Skjelbreimyra. Stedsnavnet Kølbrenna angir at det kan ha ligget kullmiler øst for Køltjern, mens Jønnmyra angir at det ble vunnet jern her. Nordvest for Storhaugen er jernutvinningsplasser fra jernalderen registrert. De vannfylte sjaktene på Skjelbreimyra er de yngste sporene i området. Disse skriver seg fra aktiviteten som Skjelbreia Brenntorvfabrikk hadde her, bedriften tok ut brenntorv her under de to verdenskrigene, i 1918 - 1924 og 1940 - 1947.</onlyinclude>