lokalhistoriewiki.no

Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)

Kolbergsetra, også kalt Lia eller Lien, var ei seter under gården Kolberg på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram til 1950-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Kolbergeie». Alt på slutten av 1700-tallet ble dette utskilt som en egen eiendom, som seinere fikk matrikkelløpenummer 420b.

Kolbergsetra
Kolbergsetra (ea-2014-001-064).jpg
Alt. navn: Lia
Først nevnt: 1796
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 56
Bnr: 6
Postnummer: 3320 Vestfossen

Navnet

 
Den tradisjonelle uttalen av navnet (over) og den som dominerer i dag (under).

Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av Kolberg (gnr.56, 57 og 58 i Øvre Eiker). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. Stedet er også kjent som «Lia» eller «Lien». Dette navnet brukes alt i 1796, og det er brukt om eiendommen i panteregisteret og i 1838-matrikkelen. Det er mulig at Lars Larsen Guterud tok med seg Lien-navnet fra Søndre Svartskurden, som også kalles «Lien», men det kan også hende at det er eldre. I så fall kan opprinnelsen være den lia som ligger rett vest for setervollen oppover mot Steintjenn og Myren.

«Kolbergsetra» er vedtatt som skrivemåte av Statens kartverk, mens formen Kolbergsætra er avslått.[1] I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Kolberg - har endret seg over tid, fra ø til å i det første leddet og en mer tydelig vokal (æ) i det andre leddet - fra tradisjonelt «kølbrsetra» til det nyere «kålbærsetra» - men begge med tjukk l. I nyere tid har også en del begynt å uttale navnet med tynn l og g til slutt - «kållbærgseter».

Beliggenhet

 
Kart som viser beliggenheten av Kolbergsetra, omtrent 1 mil vest for Hokksund og 1 mil nordøst for Kongsberg.

Kolbergsetra ligger i utmarka, 6-7 kilometer vest for Kolberggårdene i luflinje og en snau kilometer vest for det store skogsvannet Junger. I øst mellom Kolbergsetra og Junger, ligger de mindre tjernene Høngassene og Rørtjenn, som ligger i Kolberg skog (bnr.3). I vest ligger Steintjenn, på grensa mellom Kolbergsetra og naboeiendommen Myren (også kjent som Svendsplassen). I sør grenser eiendommen mot Skarragruvene og i nord av skog under Store Kolberg (bnr.1).

 
Kart som viser grensene for eiendommen Kolbergsetra (gnr.56, bnr.6), øst for Steintjenn og vest for Rørtjenn og Høngassene.

59°45′2.94786″ N 9°44′1.13489″ Ø

 
Eiker Historielag har satt opp skilt ved Kolbergsetra.
 
Kolbergsetra høsten 2021



Brukere

Navnet viser at Kolbergsetra opprinnelig har vært brukt som seter under Kolberg-gårdene, men alt mot slutten av 1700-tallet har det har vært fast bosetning her, i forbindelse med driften ved Skarragruvene fra omkring 1770.

1780-ca.1784: Lars Jørgen Larsen Schaar

I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».[2] Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.[3]

I en skifteforretning som ble holdt på Kongsberg i 1796 er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».[4] Det kan tyde på at han hadde tilknytning til Bevergrenda, og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på Kongsberg i 1741[5] og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før 26. mars 1746, ble gift med Anne Olsdatter.[6]. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i 1821 ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på Kongsberg.[7]

Lars Jørgen Larsen skal ha dødd alt i 1784 og var da rundt 65 år gammel.[8]

Ca.1784-1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter

Det er uklart hvem som ble neste beboer på Kolbergsetra, men i 1796 blir Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». Ole Tostensen var bergmann og hadde vokst opp på Rambergplassen ved Svartskurdvannet. Han var født på begynnelsen av 1750-tallet, og det er dermed mulig at han bosatte seg på Kolbergsetra alt rundt midten av 1780-tallet sammen med sin kone, Live Larsdatter- Hun døde på Kongsberg høsten 1795,[9] og året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til Kongsberg, der han døde våren 1797.[10]

1796-1800: Lars Larsen Guterud d.e. og enken Anne Hansdatter

I oktober 1796 fikk Lars Larsen Gutterud auksjonsskjøte på Kolbergsetra.[11] Etter dette var Kolbergsetra et selveierbruk i mer enn hundre år, selv om eiendommen først ble skyldsatt og fikk eget matrikkelløpenummer i 1838.

Den nye eieren var opprinnelig fra Guterud under Ulland i Svene, men han og kona, Anne Hansdatter, hadde i flere år bodd i Søndre Svartskurden. Kanskje kjøpte han Kolbergsetra med tanke på at den eldste sønnen, Lars Larsen den yngre, som snart var voksen, skulle overta i Svartskurden.

Lars Larsen den eldre døde imidlertid alt i 1798, og det er uklart om han og Anne rakk å flytte inn på Kolbergsetra.[12]

1800-1835: Anders Amundsen Alfsen og Anne Hansdatter

Enken Anne Hansdatter Svartskurden og de yngste barna bosatte seg antakelig på Kolbergsetra som enke med de yngste barna, for Kolbergeie ble oppgitt som hennes bosted da hun forlovet seg på nytt 22. mai 1800 og giftet seg 29. juni samme år.[13] Hennes nye ektemannen var bergverksarbeideren Anders Amundsen Alfsen, som bare var 40 år gammel, men alt var blitt enkemann to ganger. Han bodde på Skjelbredeie og hadde i flere år arbeidet ved Skarragruvene - fra han var guttunge og fram til driften ble nedlagt i 1798. Også Anne Hansdatters første mann, Lars Larsen Guterud, hadde i flere år vært bergmann i dette gruveområdet.

Ved folketellingen 1801 bodde Anders Amundsen på Kolbergsetra som «Husmand med jord og bergsmand» sammen med sine to sønner og Anne Hansdatters fire barn fra de tidligere ekteskapene:

Anders Amundsen døde på Kolbergsetra i 1834, 71 år gammel mens Anne Hansdatter døde på Halseie året etter.[14]

 
Det gamle sauefjøset på Kolbergsetra, trolig bygd en gang på 1800-tallet.

Eier 1834-1838: Lars Andersen Halseie

Ved skiftet etter Anders Alfsen overtok den yngste sønnen, Lars Andersen, Kolbergsetra.[15] Han var husmann på Halseie, og stemoren Anne bodde antakelig hos ham da hun døde. Han var bare eier av Kolbergsetra i fire år før han solgte plassen til den eldre stebroren Baard Larssen. Samtidig ble eiendommen skyldsatt for 1 ort 6 skilling og fikk løpenummer 420b i matrikkelen.[16] Det var også i forbindelse med dette at de eldre skjøtene, tilbake til 1796, ble tinglyst.

Eiere 1838-ca.1853: Baard Larsen og Andrine Andersdatter

Baard Larssen, som var sønn av Lars Larsen Guterud og Anne Hansdatter, hadde giftet seg i 1812 med Andrine Andersdatter fra Vestfossen.[17] De bodde på plasser under Berg, først på Spærensetra, som de fikk festeseddel på i 1817, og deretter i Nordre Svartskurden, der de fikk festeseddel i 1830. De fikk barna:

Det er sannsynlig at Baard og Andrine bodde på Kolbergsetra i en del år 1838, men dette er usikkert, siden kildene der de er nevnt i denne perioden ikke nevner noe om bosted. De to sønnene - Ole og Lars - bodde begge på Spærensetra da de giftet seg i henholdsvis 1848 og 1863. Dette kan bety at brødrene har bodd sammen på denne plassen, mens foreldrene bodde på Kolbergsetra. På sine eldre dager flyttet imidlertid Baal og Andrine tilbake til Spærensetra og bodde der hos den eldste sønnen, Lars, og begge døde der i 1869.

 
Rester av tuftene etter fjøset.

Ca.1853-1895: Ole Baardsen og Johanne Nilsdatter

Baard og Andrines nest eldste sønn, Ole Baardsen, bodde antakelig på Spærensetra sammen med den eldre broren Lars etter at foreldrene hadde flyttet til Kolbergsetra. I hvert fall ble Spærensetra oppgitt som bosetd da han giftet seg i 1848, med Johanne Nilsdatter fra Rakkestadsetra.[22]

Som nygifte bodde de på Rakkestadeie, antakelig hos hennes foreldre, seinere på Stubberudeie, og deretter på Kolbergsetra. Det ser ut til at de overtok her etter Baal og Andrine en gang mellom 1850 og 1853. De fikk flere barn:

  • Borger Larsen, født 1848 på Rakkestad.[23] Konfirmert på Kolbergeie i 1865.[24] Han ble gift med Ingeborg Herbrandsdatter,[25] og de bodde blant annet på Lorthølsetra.
  • Gustav Laurits Larsen, født 1850 på Stubberud.[26] Konfirmert på Kolbergeie i 1865.[27]
  • Grete Andrine Larsdatter, født 1850 på Kolberg.[28] Konfirmert på Kolbergeie i 1868.[29] Hun giftet seg med Gustav Nilsen Løff fra Vestfossen, og de bodde blant annet i Svarvesdalen under Ulland og på Spærensetra. [30]
  • Anne Karine Larsdatter, født 1856 på Lia ved Kolbergsetra.[31] Konfirmert i 1870 på Kolbergeie.[32]
  • Maren Petrea Larsdatter, født 1858 på Kolbergsetra.[33]
  • Hans Andreas Larsen, født 1860 på Kolbergeie.[34] Han ble gift med Kristiane Larsdatter fra Skarraeie.[35]
  • Barn som døde før det kune bringes til dåp i kirken.[36]
  • Otto Theodor Larsen, født 1866 på Kolbergsetra.[37]

Ved folketellingen 1865 hadde de hest, to kuer og sju geiter på Kolbergsetra- På plassen ble det sådd 1/8 tønne hvete, 1/2 tønne bygg og 2 tønner poteter.[38]

Ti år seinere hadde de fleste barna flyttet, men sønnen Hans Andreas bodde fortsatt hjemme, og det gjorde også den eldste sønnen Borger, med sin kone, Ingeborg Herbjørgsdatter. [39]

Ved folketellingen 1891 hadde begge sønnene flyttet, men datteren Maren Petrea, som fortsatt var ugift, bodde da hjemme hos foreldrene. [40]

Det fortelles at Ole Baardsen og broren Lars på Spærensetra hadde bjørneåte oppe i Grasåsen. «Da Ole skulle opp og se til denne åta, kom en bjørn ruslende over veien rett framfor ham. Den fikk kulen like bak øret og stupte på flekken.» Denne historien er blant annet gjengitt i en artikkel av Jan Rasmussen i [41] Det er ikke kjent at Ole Baardsen skjøt mer enn denne ene bjørnen, men likevel ble han kalt for «Ola Bjønneskytter».

Johanne Larsdatter døde på Kolbergsetra i 1893 og Ole Baardsen i 1895. Tre år seinere ble eiendommen solgt på auksjon for 200 kroner.[42] Kjøper var Peder Haakonsen Kolberg, og dermed ble Kolbergsetra igjen husmannsplass, etter å ha vært et selveierbruk i drøyt hundre år.

 
Tuftene etter den gamle melkebua, rett utenfor inngangen til seterbua.

Eier 1898-1904: Peder H. Kolberg

Peder Haagensen var blitt eier av gårdsbruket Store Kolberg (bnr.5) i 1860, og i 1898 kjøpte han altså Kolbergsetra.[43] Da han døde i 1902, overtok de to sønnene som eiere.

Det er usikkert om det bodde noen på Kolbergsetra i denne perioden. Ved folketellingen 1900 bodde to enslige kvinner - Berte Marie Olsdatter og Lina Johannesdatter - på en plass under bnr.5, men det er uklart om dette var Kolbergsetra eller en annen plass.[44]

Eier 1904-1912: Haagen P. Kolberg

To år etter farens død solgte den yngste av sønnene, Kristoffer, sin andel av Kolberg og Kolbergsetra til den eldre broren, Haagen Pedersen Kolberg.[45]

Året etter inngikk han et uthugstkontrakt på ti år med trelastfirmaet Evjen & Co i Drammen.[46] To år før denne kontrakten utløp, kjøpte imidlertid Evjen & Co skogen rundt Kolbergsetra.

Det må ha vært på omtrent denne tida at Anne og Ole Dørsjø bosatte seg på Kolbergsetra.

Eier 1912-1918: H.E. Evjen & Co

Bak firmaet Evjen & Co sto Halgrim Eriksen Evjen, som var en av distriktets største skogeiere og trelasthandlere i årene rundt 1900. Han var eier av Kolbergsetra fram til han døde i 1917.[47]

Eier 1918-1956: Kristian Olsen Bergan

Kristian Olsen Bergan kjøpte Kolbergsetra fra H.E. Evjens dødsbo høsten 1918.[48] Han kom opprinnelig fra Bergan i Bingen, men hadde bodd flere år i Hokksund, før han slo seg ned som gårdbruker på Vego på Fiskum. Han fortsatte å leie bort Kolbergsetra til Ole og Anne Dørsjø.

Brukere ca.1905-1943: Ole og Anne Dørsjø

 
Anne Helliksdatter og Ole Olsen Dørsjø, de siste fastboende på Kolbergsetra.

Ole Olsen Dørsjø var født og oppvokst på småbruket Dørsjø i Flesberg, som foreldrene hans, Ole Olsen og Berit Olsdatter, eide.[49] Han giftet seg med Anne Helliksdatter, som også var fra Svene, og de fikk barna:

Ved folketellingen 1900 bodde familien på Østre Ulland sammen med Oles eldre og ugifte bror, Torsten Olsen.[52] En gang mellom 1900 og 1910 flyttet familien til Kolbergsetra, sannsynligvis i forbindelse med at Evjen & Co kjøpte skogen til uthogst og hadde behov for en skogsarbeider som kunne utføre hogsten.

Antakelig ble det satt opp nytt hovedhus på Kolbergsetra i tidlig på 1900-tallet, trolig satt opp på samme sted den gamle seterbua.[53] Det er uklart hvor lenge sauefjøset, som fortsatt står, var i bruk. Sommerfjøset, som det bare er utydelige tufter etter i dag, var antakelig i bruk så lenge det var seterdrift her.

Sommeren 1932 var det en tragisk brannulykke på Kolbergsetra,der Ole Dørsjøs bror, Torsten Ulland, omkom:
Gammel mann brent inne i låven. Igår middag er der inntruffet en uhyggelig brand på Kolbergseter i nærheten av Jungervannet på Øvre Eiker. En 70 år gammel mand Torstein Ulland var gått i høiladen for å hvile middag. Et kvarter efter opdaget folk på seteren at uthuset stod i lys lue. De så mannen bevege seg derinne og hørte at han skrek. Men det var umulig å komme ham til hjelp. Huset brente ned til grunnen. Skaden kan anslåes til 4-5000 kroner. Den innebrente var fra Kongsberg.[54]

Det er uklart hvor lenge Ole og Anne ble boende på Kolbergsetra. Antakelig var det en periode da de bodde der om sommeren og hadde dyr til setring, mens de bodde ned i bygda om vinteren, hos datteren og svigersønnen på Berg. Dette bekreftes av en avisnotis fra 1942, da det i forbindelse med et innbrudd sto at et eldre ektepar hadde bodd på setra hele sommeren, men flyttet ned til bygda om høsten.[55] Ifølge opplysninger på et fotografi flyttet de ned på bygda for godt i 1943.[56]

Etter 1956: Underbruk av Nedre Fiskum

 
Kolbergsetra rundt 1960.

Fanejunker Bergan var eier av Kolbergsetra fram til 1956. Da overtok datteren Oddbjørg og hennes mann, Hagbart Røed. De eide gården Nedre Fiskum, og siden har Kolbergsetra fulgt eierne av denne gården og blitt brukt som fritidseiendom. Hovedhuset har blitt påbygd i flere omganger til ei større hytte, mens det gamle grisefjøset er omgjort til anneks. [57]

Sommeren 2007 ble skuespillet «Hesten med sølvskoa» av Stein Andersen framført ved Kolbergsetra. Spelet var basert på gamle sagn om sølvforekomstene i Holtefjell-området.

 
Kolbergsetra i 1975, etter den første ombyggingen av seterbua.



Kilder


Referanser

  1. ↑ Faktaark fra Statens kartverk
  2. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 og SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289
  3. ↑ Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8
  4. ↑ Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801
  5. ↑ for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741
  6. ↑ Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801
  7. ↑ Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821
  8. ↑ MyHeritage: Lars Jørgen Larsen Schaar
  9. ↑ Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795
  10. ↑ Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797
  11. ↑ Panteregister nr. III 1, s. 24: Auctionsskjøde paa Ole Tostensen Rambergs Plads Lia til Lars Larsen Gutterud for 166rd 1 ort 4s, dat 29 October 1796 tinglyst 25 Febr 1838
  12. ↑ Ministerialbok for Kongsberg. Begravde 11/8-1798
  13. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 29/6-1800
  14. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  15. ↑ Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8
  16. ↑ Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.7
  17. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 2/2-1812 og vielse 23/2-1812: Soldat Baard Larsen Kolbergeie og Andrine Andersd., Westfossen
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/10-1818: Lars, født 12/10-1818 - barn av Baal Larsen Gutterud og Andrine Andersd.
  19. ↑ Kirkebok for Eiker 18/3-1821: Ole, født 27/1-1821 - barn av Hmd. Baal Larsen Bergseie og Andrine Andersd.
  20. ↑ Kirkebok for Eiker 20/11-1823: Anders (død) - barn av Baard Larsen Bergseie
  21. ↑ Ministerialbok for Eiker Dødfødt pige 19/4-1825
  22. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 5/10-1848
  23. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 5/11-1848
  24. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 30/4-1865
  25. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 19/11-1875
  26. ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 24/11-1850
  27. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 30/4-1865
  28. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 26/6-1853
  29. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 26/4-1868
  30. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/4-1877
  31. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 22/6-1856
  32. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 1/5-1870
  33. ↑ Ministerialbok fro Eiker. Dåp 10/10-1858
  34. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 1/1-1861
  35. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 23/3-1890
  36. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dødfødte 1864
  37. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 21/1-1866
  38. ↑ Folketellingen 1865. Eiker prestegjeld - krets 5, liste 89
  39. ↑ Folketellingen 1875. Eiker prestegjeld - krets 5, liste 77
  40. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 16
  41. ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad 5/12-1992
  42. ↑ Auktionsskjøde til Peder Hakonsen Kolberg paa denne eiendom for kr.200, dat 11 mars 1898, thl 12 s.m.
  43. ↑ [Panteregister nr. III 4, s. 319: Auktionsskjøde til Peder Haakensen Kolberg paa denne eiendom for kr.200, dat 11 marts 1898, thl 12 s.m.]
  44. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eiker herred - krets 5, liste 47: Kolbergeie
  45. ↑ [Panteregister nr. III 4, s. 319: Attest om at Peder Haakensen Kolberg og hustrus død og at deres eneste arvinger er sønnene Haagen og Kristoffer Pederssønner, begge myndige. Skjøte fra Kristoffer Pedersen Kolberg til broderen Haakon Pedersen Kolberg paa d.e. og bnr,5 for 9000 kr. Dat 24 ferbuar 1904, thl 12 marts 1904. (Pb.fol.846)]
  46. ↑ [Panteregister nr. III 4, s. 319: Udhugstkontrakt fra Haagen P. Kolberg til Evjen & Co limit paa skov af denne m.fl. eiendomme i 10 aar for 4000 kroner, dat 16 thl 27 marts 1905]
  47. ↑ [Panteregister V-4, s.137-138: Skjøte fra Haaken Pedersen til H.E.Evjen paa d.e. og bnr.11 for 4600 kr, dat 5 febr tingl 4 marts 1912 (Pb.4-1150)]
  48. ↑ [Panteregister nr. V 4, s. 137-138: Skjøte fra skifteretten i H.E.Evjens dødsbo til Kr. O. Bergan paa d.e. m.fl for kr.13.800, dat 28 novbr, tingl 16 decbr 1918. (Pb.8-559)]
  49. ↑ Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 56: Plads Dørsjø Nordre
  50. ↑ .Ministerialbok for Flesberg. Dåp 25/5-1896
  51. ↑ Ministerialbok for Flesberg. Dåp 29/3-1900
  52. ↑ Folketellingen 1900. Flesberg herred - krets 6, liste 12: Ulland østre
  53. ↑ Jo Sellæg har datert den eldste delen av den nåværende bygningen til tidlig 1900-tall, og i SEFRAK-registreringen står det at årstallet «1919» står på en av stokkene - se SEFRAK faktaark
  54. ↑ Velgeren, tirsdag 19. juli 1932
  55. ↑ Drammens Tidende 23/2-1942
  56. ↑ Opplysninger gitt av dattersønnen Per Berg til Arne Thorkildsen i forbindelse med registrering av et fotografi.
  57. ↑ [Panteregister nr. V 4, s. 137-138: Skjøte fra Kristian Olsen Bergan, f.2/6-1877, til Oddbjørg Kjellaug Røed f.17/11-1909 og Hagbart N. Røed. f.17/2-1907, på d.e. og bnr.11 for kr.22.000,-, dat 27/12-1956. Db.231 23/1-1957. Pb.A-31-423]


  Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lien_eller_Kolbergsetra_(Øvre_Eiker,_56/6)&oldid=2529430»