Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)

Nytorpet (nordre) er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

Nytorpet
Nytorpet nordre gnr 6 8 Skansgården Kongsvinger kommune 1962.jpg
Småbruket Nytorpet nordre.
Alt. navn: Nytorpet nordre
Rydda: Omkring 1790
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Nytorpet og naboplassene Haugen, Enger og Brenna. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Kartverkets historiske arkiv.

De første årene var det bare en plass med navnet Nytorpet. Senere ble det to, og for å unngå forveksling fikk denne tilnavnet nordre. Plassen ble ryddet omkring 1790 av Anders Andersen født 1760. Anders var på Helgebøl i Brandval da han 1790 giftet seg med Anne Andersdatter født 1765 som var i tjeneste på Hofoss. Barna Kiersti og Anders ble født her på Nytorpet i henholdsvis 1792 og 1793. Kiersti døde før hun fylte året. Familien flyttet ikke lenge etter til Nordset under Brandval og fikk der barna Kirsti i 1796 og Arne i 1799.

I 1813 ble plassen brukt av Peder Hansen Hotakka (1784 – 1854) fra Vegglustorpet i Grue og Kari Eriksdatter født 1777 fra Lønnhaugen på Grue Finnskog. Ekteparet var på Tjernsby under Nesteby da de fikk sønnen Anders i 1810 og på Nytorpet da Anders døde tre år gammel. Samme året fikk de datteren Maren, mens familien var på Tjernsli under Sigernes/Lier da datteren Anne ble født 1819. Derfra ryddet Peder Haukelia nedre på Speismark og familien flytte dit.

Engebret Olsen (1825 – 1889) fra Syverud i Hof kom til Nytorpet i 1850-årene. Han var gift Johanne Hansdatter (1820 – 1857) som var datter av Hans Hansen og Marte Johansdatter på Brenna. De to eldste barna deres, Marthea og Sofie var født på Brenna i henholdsvis 1847 og 1849. Deretter fikk de sønnen Ole i 1851 i Skansgårdsagen og døtrene Hanna og Johanne her på Nytorpet i 1854 og 1857. Sønnen, Ole, druknet i Vingersjøen i 1859 – 8 år gammel.

Engebret giftet seg på nytt som enkemann i 1859 med Ragnhild Mathisdatter Hähme fra Enger (1810 – 1904). Ragnhild og Engebret fikk ingen felles barn.

Engebret Olsen fødde 2 kyr og 4 sauer i folketellingsåret 1865 og det samme i 1875. Første året sådde han 1 skjeppe bygg og 2 tønner havre og satte 1 tønne poteter. I 1875 sådde han ¼ tønne både av bygg og blandkorn, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

Datteren Johanne fikk i 1877 sønnen Johan Emilius Schÿssler som bodde sammen med bestefaren Engebret i tre år her på Nytorpet (Se Lysåsmoen).

Det kom nye brukere til Nytorpet etter Engebrets død. Karl Reinhard Hansen født 1864 fra Brandval og Elen Hansen født 1869 var her i 1890 sammen med deres da nyfødte datter Helga. Familien flyttet før 1900 til Haugen under Skansgården.

Noe før århundreskiftet hadde husmann Søren Olsen født 1849 fra Sør-Odal og Andrine Andersdatter født 1844 overtatt plassen etter å ha vært på Solbakken. Ved folketellingen 1900 har paret sønnene Ole født 1877 og Søren i 1882. Ole bor fortsatt på Nytorpet i 1910 sammen med foreldrene. Han har da nylig giftet seg med Julie Constanse Karlsen født 1873 og fått sønnen Aksel Sigmund i 1907.

Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Sørensen seg som jord- og skogsarbeider med egen hest. Sammen med dem på Nytorpet bor Ole Martin Sannerud som skogbestyrer for Vinger kommune, og alderspensjonist og enkemann Bernt Eriksen Engebråten født 1844.

Aksel Sigmund Nytorpet giftet seg med Magna Johnsdatter Stenmyren født 1908 og fikk barna Reidar Olaf (1941 – 1998), Aud Jorunn i 1943 og May Sølvi i 1949. Sigmund tok Nytorpet som familienavn og kjøpte eiendommen i 1947.

Matrikkelutkastet av 1950 viser at Sigmund fortsatt er eier av Nytorpet tre år seinere:

8 Nytorpet nordre 1 mark 25 øre Sigmund Nytorpet

Sigmunds far, Ole Sørensen, ble boende på plassen fram til sin død i 1953. Aksel Sigmund døde 1985 og Magna i 1998.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18968° N 12.10405° Ø