Paulsberg (Gjøvik)

Paulsberg (Stenslivegen 105, gnr. 51, bnr. 11) er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Paulsberg 18 mål dyrka jord og 22 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 15 mål dyrka jord og 40 mål skog (skogen er i to teiger, bnr. 36 og 71). Arealøkningen skyldes kjøp av skog fra gården Mattisrud.

Paulsberg
Foto: Ukjent (ca 1960).
Paulsberg
Foto: Solveig Grønnerud (ca 1980).
Paulsberg i Gjøvik kommune
Foto: Kai T. Hansen (2008).

Paulsberg bygges opp

Paulsberg ble et eget bruk i 1894. Før det var jorda en del av storgården Dalborgen som i 1894 bestod av to bruk, Øvre og Nedre Dalborgen. Fra 1894 og i noen år framover ble det skilt ut mange bruk og hus tomter i dette området som ble Dalborgskolonien og dette ble et relativt stabilt område med noe mindre utbygging de neste hundre åra fram til ca. 2000 da det er blitt satt i gang en større utbygging på feltet som kalles Skoglundfeltet.

Paulsberg var et av de første brukene som ble utskilt fra Dalborgen, og det ble kjøpt av Petter Jørgensen som kom fra Romedal i Hedmark og var 25 år da han slo seg til i Paulsberg. Han hadde giftet seg to år før med den to år yngre Helene Kristiansen fra Snertingdalen. De brukte senere navnet Paulsberg. Paulsberg har tilhørt forskjellige personer over fire generasjoner i denne familien fram til 2003.

Ifølge folketellinga fra år 1900 bodde Petter og Helene i Paulsberg sammen med de 4 eldste barna, Jørgen, Hanna, Karl og Inga. I huset bodde også lægdslem Peder Amundsen som da var 88 år gammel. Petter arbeidet denne tiden i kalkbrenneri samtidig som han drev som gårdbruker. Han jobbet sikkert på Gjøvik kalkfabrikk som ble startet i 1897. Det står i folketellinga at familien hadde kreatur og fjærkre, de dyrket korn og poteter og hadde kjøkkenhage. De manglet imidlertid uthus.

Petter bygde nok hus i Paulsberg i 1894 eller kort tid senere. Det var ei tradisjonelt lafta stue. For å få litt mer plass i våningshuset ble det tidlig på 1900-tallet kjøpt til en liten, gammel stue fra Nordenga (Nordlid?) som ble flyttet. Den stua var sannsynligvis bygd før år 1700. Stua ble plassert på østsiden av de to rommene som til da hadde vært boligen, og det ble bygd en stor gang mellom de to husene for å binde dem sammen. Huset er påbygd flere ganger senere, men det opprinnelige tømmeret er fortsatt inne i dagens vegger.

Familien

Petter Jørgensen Paulsberg var født 15. april 1869 i Romedal og døde 28 november 1955. Han bodde fra 1894 i Paulsberg og senere i Stensli. Petter giftet seg den 28. mai 1892 med Helene Kristiansen, født 16. april 1871 på Skonnordeie i Snertingdal, død 29. mars 1936. De hadde 12 barn; Jørgen Petersen Paulsberg (født 9. mai 1894), Hanna Paulsberg (født 8. desember 1895), Karl Johan Paulsberg (født 8. desember 1897), Inga Julie Paulsberg (født 20. november 1899), Petra Helmine Paulsberg (født 30. mars 1902), Alma Paulsberg (født 27. februar 1904), Oskar Fredrik Paulsberg (født 29. april 1906), Hans Petter Paulsberg (født 21. mars 1908), Ludvik Viktor Paulsberg (født 21. januar 1910), Paul Konrad Paulsberg (født 26. desember 1911), Aleksander Henrik Paulsberg (født 8. november 1913) og Else Helene Paulsberg (født 10. februar 1917).

Skjøtet for Paulsberg ble overdratt til sønnen Jørgen Paulsberg i 1920 (for kr 9000,-). Petter hadde da allerede flyttet til Stensli (antagelig flyttet omkring 1910). Elektrisitet ble innlagt i Paulsberg i 1922 (se Paulsberg strømkvitteringer). Paulsberg ble så i 1927 solgt fra Jørgen til hans søster Petra Paulsberg (gift Sveum). På det tidspunktet kom Petra og Magnus Sveum hjem fra Canada og bodde i Paulsberg. De hadde da dattera Helen Sveum. Petra døde i desember 1935. Magnus og Helen flyttet da til bruket Sveum der hans bror Olav(-født?) Sveum med kone Signe (de fikk senere ca 1942 datteren Ragnfrid).

Paul Konrad Paulsberg (sønn av Petter Paulsberg) tok over Paulsberg i 1936. Det ble overtatt etter en auksjon eller lignende om høsten 1936. Paul var gift med Helmine Bråthen (1914-96), og de hadde 4 barn; Sverre f.1936, Astrid f.1938,Inger f.1939 og Solveig f. 1941. Alle fire barna bygde seg egne hus på Paulsbergs eiendom: Sverre gift med Hanna Dahl (Vokst opp på Steinsjøen på Totenåsen, gikk på skole i Hurdalen og bodde hos sin tante der i uka.) - Granli Stenslivegen 93, Astrid gift med Roger Pettersen (fra Gjøvik) - Grindheim Stenslivegen 99, Inger gift med Ronald Hansen (fra Gjøvik) - Dalbu Stenslivegen 103, Solveig gift med Willy Grønnerud (fra Gjøvik) - Solstad Stenslivegen 101

Paul lagde på slutten av året 1940 et snekkerverksted i det rommet som tidlig på 1900-tallet var flyttet til Paulsberg fra Nordenga. Her dreide han bl.a. bein til bord og lamper som han leverte til Sivesind møbelfabrik. Paul jobbet som rørlegger etter krigen fram til han ble pensjonist. Som pensjonist og fram til han døde var hans hobby i tilegg til gardsdriften å lage rokker og tilhørende utstyr.

I 1944 ble en skogteig kjøpt for å bruke som havnehage for kyra.

Minner og anekdoter

 
Paul Paulsberg vasker eller pusser sin Chevrolet Six lastebil på gårdplassen i Paulsberg. Våningshuset til venstre og låven bak.
Foto: Ukjent (ca 1950-1960).

Under krigen dyrket Paul tobakk på ca 3 mål på jordet nord-vest for husene, ned mot skogen. Tobakken ble solgt til folk som kom for å kjøpe. Et eksempel på en kjøper var Slåttsveen, som var skogsbestyrer for Lundsmarka, han kom innom og sa «du har vel itte att noen tobakksstilker åt meg?» Et lite overskuddslager av tobakksblader ble som en kuriositet oppbevart på loftet i Paulsberg i mange år etter at rasjoneringa av denne etterlengtede varen var opphevet.

 
Petter Paulsberg med familie, for detaljer, se Stensli
Foto: Ukjent (ca 1930-1936).

På det samme feltet ble det senere dyrket jordbær. Jordbæra ble fraktet med sykkelkjerre til Gjøvik torv, hvor hele familien deltok i salget. Jordbærsalget ga ettervert såpass stor fortjeneste at det ble råd til å anskaffe en brukt lastebil, den etter hvert høyt elskede Chevrolet Six.

Det var en danseslette også nede i skogen. Den lå etter den gamle vegen som gikk ned til Mattisrud. Det var også danseslette på Snikkerbakken innenfor Vestby gård. Der det var dansing, også under krigen. De hadde grammofon og spilte plater.

En gang mellom 1925 og 1930 flyttet også Hanna Paulsberg og Karl Oskar Røstø inn på Paulsberg. Johan Røstø (far til Karl Oskar) forandret navnet fra opprinnelig Røste til Røstø. Johan var gift med Agnete. Johan sa at han forandret navnet fordi det ble så mye rot med posten fordi så mange het Røste på Vestre Toten. Johan og Agnete bodde på bruket Røstø, Toten (Vestre Totenveg 721). Både familien Hanna og Karl Oskar Røstø med barn og familien Petra og Magnus Sveum med barn bodde i Paulsberg. Både Else Paulsberg og Aleks(ander) bodde også der den tiden. Karl Oskar hadde hatt jobb i industien på Lysaker og familien bodde der, men ca 1925 fikk han tuberkolose og familien måtte returnere til Vardal/Toten. Han kunne ikke jobbe. Han var syk helt fram til han døde to dager før frigjøringen i 1945.

Barna av Petter jobbet med ulike ting og flyttet ut. Karl jobbet noe med forsikring. Paul var i Kongens Garde i 1932. Alek(sander) var også i Garden. Paul jobbet med gårdsarbeid og gartnerivirksomhet. Han jobbet som tjenestegutt for gårdbruker Hans A. Heia sommeren 1928 og på gården Rånås i Eidsberg fra oktober 1928 til oktober 1929. Han jobbet sommeren 1930 som gartnerlærling på Store Stabekk og var sommeren 1931 gartnerlærling på gården Vettre i Asker. Paul og en kar fra Asker (ukjent navn) hadde et gartneri på Billingstad i Asker en tid. De hadde et lite hus der. De manglet f.eks. kaffekvern og knuste kaffen med å rulle ei flaske. Dette husker Stener Røstø fra en tur han som guttunge var der. De hadde reist dit med en lastebil.

Oskar var i følge med Gudrun og Stener husker at de kom en gang på besøk til Paulsberg med en usedvanlig vakker spark. Hanna Paulsberg hadde et lite garneri i nærheten av en gammel brønn i nærheten av Paulsberg. Hun dyrket grønnsaker og blomster. Hun lagde kompost og bar med seg gamle maurtuer fra skogen for å bruke som jord. Det var gamle epletrær der. Det sto en hegg der det nå står ei Eik på vestsida av husene i Paulsberg. Eika ble fraktet hit fra Horten. De hadde også gjess i Paulsberg mens Hanna bodde der. De var sinte og beit folk. Oppe i enga var det også en liten brønn som krøttera brukte. Rolf Gustavsen (senere Fjelstad), Ingas sønn, vokste opp hos sine besteforeldre i Stensli.

Inga traff en førstemaskinist på en hvalfangstbåt. Han het Reinholt Fjelstad. Med den jobben tjente han bra med penger. De bosatte seg i Åsgårdsstrand. De hadde en stor robåt/seilbåt som Stener Røstø var med ut å seile i en gang han var på besøk i Åsgardsstrand. Stener skulle vært med i Ferderregattaen som den båten skulle være med på, men det ble så dårlig vær at han ikke fikk lov til å bli med siden han var uerfaren. Inga hadde mye temperament. En gang kom Reinholt hjem langt på morgenen etter en kveld ute med kamerater, og kom hjem med torskehoder. Hun var da sint og kjeftet på ham. Han var alltid rolig og sindig og sa at han da kunne grave torskehodene ned i hagen og gikk ut, men da sa Inga at han skulle komme inn igjen. Det var god mat i torskehoder. Alek(sander) og Stener var også ute og fisket.

Mannen til Inga var på hvalfangst vinteren 1939/1940 og da de skulle hjem igjen ble Norge okkupert og båten med mannskap ble beordret til å reise til England istedenfor til det okkuperte Norge. Han døde av hjerteinfarkt da. Inga fikk senere difteri. Hun lå på lasarettet i Østre Totenveg, men hun ville hjem før jul fordi det var så mye hun skulle ha gjort. I sprengkulden og snøværet pådro hun seg lungebetennelse og døde før jul i 1944.

Ungene fanget trost i snuruer (snarer) med rognebær som agn på sommeren. Steinar Røste husker at han fanget det i skauen nord for Paulsberg og i «tettskauen» (vest for Paulsberg).

Inger Hansen husker at Petter Paulsberg hadde mange snarer langs steirøysa på vestsida av Stensli på 1940-'50-tallet. Der fanget de trost. De brukte rognebær for å lokke trosten. Det var mye trost i området. En middag med trost krevde mange fugler. Et barn spiste kanskje to troster for å bli mett. Barna satte også opp snarer - uttales «snuru» på dialekt.

Barna i Paulsberg (og resten av Dalborgskolonien) gikk på Blomhaug skole fram til ca 1940. Deretter tilhørte de Vindingstad skolekrets fram til ca 1955. Etter det gikk barna på Blomhaug igjen fram til Kopperud skole ble bygd i 1977. Bilder fra Inger Paulsbergs klasse på Vindingstad.

Kilder

Dokumenter

Endel relevante dokumenter relatert til bruket og familien er samlet på denne siden. Her finnes skjøter og oversikt over ulike utgifter over mange år. Det er her mange typiske dokumenter fra 1930-tallet og framover. Enkelte gir også informasjon slik som f.eks. reglene fra elektrisitetsverket i Vardal. Paulsberg forflytting av folk.

Fotografier

Her er endel fotografier fra familiens album som viser huset og endel av de som bodde der. Flere bilder finnes på sidene Paulsbergbilder, Paulsberg familieselskaper og Dalborgskolonien turområde.