Riksvåpen

Riksvåpen eller statsvåpen er våpenskjold brukt som kjennetegn av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkens våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som kongens/fyrstens våpen og gikk over til å bli landets våpen da nye ætter overtok styring og makt.

Norges riksvåpen i offisiell versjon fra 1992, tegnet av Sverre Morken.

Norges riksvåpen oppsto på 1200-tallet med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk løven øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av på rød bunn en gull løve med gull krone, mens øksen hadde gullskjefte og sølvblad. Snorre skriver at allerede Magnus Berrføtt hadde løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og prestisje som kongesymbol. Løvene i de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og forskjellige heraldiske tinkturer, f.eks. Skottlands løve med liljebord.

I Norges unionstid med Danmark fikk avbildninger av «den norske løve» et lengre økseskaft som gikk over til å bli en hellebard med krumt skaft. I offisiell bruk fra 1844 ble hellebarden igjen erstattet med en kortskaftet øks. Fra 1905 ble riksvåpenets form noe strengere stilisert av Eilif Peterssen, fra 1937 stilisert enda strengere i formgivning av Hallvard Trætteberg, med en siste offisiell og konsekvent stilisering i 1992 av Sverre Morken. Fortsatt eksisterer det mange bygninger, skilt, skulpturer m.m. som har riksvåpenet i versjonene fra 1905 og tidligere. Riksvåpenet er sist blitt offisielt fastsatt i kgl.res. av 19. mars 1937, som også har en heraldisk beskrivelse (blasonering) av riksvåpenet på nynorsk. Spørsmål om offisiell bruk av riksvåpenet behandles av Utenriksdepartementet som også har utgitt veiledninger om bruken.

På riksvåpenets skjold bruktes en kongelig bøylekrone etter at eneveldet ble innført på 1600-tallet, men det ble brukt en åpen bladkrone under okkupasjonstidens nazi-styre fra 1943 til 1945. I tiden 1905-1937 hadde kongekronen øverst en liten, oppvoksende norsk løve bak korset på rikseplet. Den ble imidlertid fjernet igjen etter oppfordring fra Trætteberg. Statlige myndigheter bruker i dag også riksvåpenets løve som frittstående kjennetegn, uten skjold og bøylekrone.

Riksvåpenet brukes i Norge av Stortinget, regjeringen og domstolene, samt Riksrevisjonen, departementer, fylkesmenn, ambassader m.fl. Riksvåpenet kombinert med fasces brukes av politiet på uniformer, biler m.m. I det norske Forsvaret brukes egne heraldiske merker, til dels med kongekrone. En del statlige etater, institusjoner o.l. bruker egne våpen og andre merker som sine kjennetegn, bl.a. ble etatsmerker under kongekroner tidligere brukt av Postverket (posthorn) og Norges Statsbaner (vinget hjul).

Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe og omgitt av St. Olavsordenens kjede og øverst en kongelig bøylekrone.

Vi finner i dag Norges riksvåpen brukt rundt om i landet på mange forskjellige steder og måter, både med og uten tinkturer. Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927. Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165. Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

Galleri

Litteratur

  • Carstens, A. G. Det Norske Vaabens Opkomst og Forandringer bestemte og dets Skioldmerke forklaret ved Sigillers, Mynters, gamle Breves og historiske Efterretningers Hielp af A. G. Carstens. Oplæst i det Kongelige Videnskabernes Selskab, Aar 1779. Utg. [s.n.]. København. 1779. Digital versjonNettbiblioteket.
  • P. Petersen: Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller, Christiania 1836
  • Gustav Storm: Norges gamle Vaaben, Farver og Flag, Kristiania 1894
  • Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
  • Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen», i Festskrift til Francis Bull på 50 årsdagen, Oslo 1937
  • Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, juni 1964
  • Hallvard Trætteberg: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», Heraldisk Tidsskrift, bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970-74
  • Hallvard Trætteberg: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», Heraldisk Tidsskrift, bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970-74
  • Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». Heraldisk Tidsskrift, side 31-41, København 1984
  • Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 91, København mars 2005
  • Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006
  • Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82
  • Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84