Ronja Søttar Johansen (1994–2011)

Ronja Søttar Johansen (født 3. februar 1994 i Mosjøen, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var sekretær i Vefsn AUF, styremedlem i Nordland AUF og nettopp ferdig med første klasse på musikk-, dans- og dramalinjen ved Mosjøen videregående skole, da hun ble drept i terrorangrepet på Utøya..

Ronja Søttar Johansen 17 år er gravert inn i det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
Vefsn kommunes 22. juli-minnesmerke er reist rett utenfor gjerdet til Byparken, i Mosjøen sentrum.
Foto: Eva Rogneflåten (2021).
Detalj fra minnesmerket Lysningen: Ronja Søttar Johansen, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).

Johansen var svært opptatt av musikk, og hadde en egen blogg, som hun la ned mye arbeid i. Av sine partifeller beskrives hun som en person med mot, engasjement og godhet. Som styremedlem i Nordland AUF hadde hun ansvar for rekruttering. Hun engasjerte seg i skolepolitikken, blant annet i spørsmålet om fravær. Hun var også sterk motstander av pelsdyroppdrett.

Hun døde i Lillesalen i Kafébygget på Utøya.

Familie

Ronja var datter av Odd Håkon Johansen og Rita Søttar Johansen og lillesøster til Kenneth, Tommy og Benedicte.

Begravelsen

Johansen ble begravet fra en fullsatt Dolstad kirke i Mosjøen. Regjeringa var representert ved fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Fylkesråd Odd Eriksen i Nordland representerte fylkeskommunen og Nordland Arbeiderparti ved kransepåleggelse, noe han fant krevende, da han var tidligere kollega med avdødes far på aluminiumsverket i Mosjøen.

Sokneprest Jan Biering-Strand forrettet og kantor Øyvind Mikalsen hadde det musikalske ansvaret for begravelsen. Soknepresten sa i sin minnetale blant annet:

– Det har vært uvirkelige dager for dere nærmeste og for hele det norske folk. Det er absurd at vi er samlet her i dag, samlet her og gråter over en 17 år gammel jente med framtidsdrømmer, en jente som hadde begynte å stake ut sin egen framtid. Hun mistet livet i en villet, grusom og ondskapsfull handling.

– Ondskapen tok Ronja fra oss, men kjærligheten Ronja ga oss kan ingen ta fra oss.

Etter ønske fra familien la folk ned roser på torget i stedet for å sende dem til de nærmeste pårørende. Folk hadde også med seg roser i begravelsen. Henrik Sivertsen, Kenneth Søttar og Eivind Mikalsen framførte «Mitt lille land» av Ole Paus.

Kondolanseprotokoll lagt ut i rådhuset i Vefsn kommune.[1]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Den 17 år gamle AUF-jenta Ronja Johansen fra Vefsn var svært aktiv i sin blogg på Internett. I sitt siste innlegg skriver hun; ” Sååååååå skal jeg til Utøya. i en uke. Jeg håper det blir morsomt. Krysser fingrene for det! Hallo, jeg får se Jens Stoltenberg, Datarock og Terje Sporsem! Jeg klager ikke!”

Så ble Ronja rammet av tragedien på Utøya. Det er vanskelig å fatte og det er dypt urettferdig. Ronja døde fordi hun trodde på noe. Ronja var en engasjert, raus og positiv person. Hun hadde alltid ei positiv holdning til andres meninger og hun viste mye omtanke og godhet overfor andre. Og hun hadde en underfundig humor, forteller de som kjente henne godt.

Hun var svært engasjert som sekretær i Vefsn AUF. I dagene før sommerleiren deltok hun på lokallagslederkurs på Utøya. Hun hadde drømmer og visjoner for Vefsn AUF og gledet seg til å komme hjem og jobbe videre i lokallaget sitt. Politisk var hun opptatt av sette mer fokus på psykisk helse, kulturarbeidsplasser og et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Å få avviklet pelsdyrnæringen var en annen sak Ronja var opptatt av.

Ronja var også fylkesstyremedlem i AUF i Nordland, der hun hadde spesielt ansvar for å følge opp lokallagene. Musikk var viktig i Ronjas liv, og hun var svært musikalsk, noe mange har hatt stor glede av. (...)

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna, Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet[2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Vefsn kommunes 22. juli-monument er reist rett utenfor gjerdet til Byparken, i Mosjøen sentrum og ble avduka tirsdag 23. oktober 2012.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia (avduka 2022).

Utøyakaia har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle på det nasjonale minnesmerket, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går.

22. juli-senterets markeringer

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i 22. juli-senterets resepsjon. Under er minneteksten på senterets Facebook-side 3. februar 2023.[3]

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer settes det en blomst i navneutskjæringen i Lysningen. Om det er besøkende på Utøya den aktuelle dagen, får de være med å hedre den falne[4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Nedenfor er Ronja Søttar Johansens minnebok avbildet.

Ettermæle

Søttars venninne Evelyn Moen Ljøkjell laga egen låt for å hylle henne og sendte inn i låtkonkurransen Bandwagon i 2011. – For meg ble denne sangen en måte å få ryddet i tankene mine, en måte å få utløp for savn og frustrasjoner. Sangen har blitt en trøst for meg, kanskje blir den det for andre også, håper Moen Ljøkjell. [5]

Referanser

  1. Sjøvoll, Snorre: Vefsn tok farvel med Ronja. Helgeland Arbeiderblad, lørdag 6. august 2011, s. 2–3. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. 22. juli-senterets bursdagsblomst til Ronja Søttar Johansen og Mona Abdinur, 3. februar 2023.
  4. Vi minnes 22. juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  5. Sjøvoll, Snorre: Første artist på Bandwagon. Helgeland Arbeiderblad, torsdag 3. november 2011, s. 29. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur