Sama skole
Sama skole i Harstad ble bygd i 1904 med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I 1920 ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, Øvre og Nedre Sama, Kulseng, Trondenes, Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.
Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på Byskolen. Dette ble verst for elever fra Harstadbotn og Seljestad, som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil skole kunne bygges der i 1912.
Samme året som Sama skole sto ferdig, ble Ungdomslaget Trondarnes stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.
I krigsårene 1942-1945 var skolen rekvirert av de tyske okkupantene fra april 1942 og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i Trondenes Sparebanks hus på Sama. Skolen ble frigitt til skolestart 1945.
Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I 1956 kunne nytt skolebygg tas i bruk på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.
Etter hvert ble all undervisning flyttet til Bergseng, og gammelskolen ble stående tom. I 1983 ble Harstad Amatørteater fri for øvingslokaler og inngikk en avtale med kommunen om å få benytte skolebygningen. Skolen fikk nå navnet «Hatten». Amatørteatret drev etter hvert dårlig økonomisk og måtte legge ned virksomheten i 1993. Kommunen solgte da bygningen, som etter hvert ble ombygd til fire leiligheter, to på 75 kvm og to på 55 kvm.
Eget skolekorps
I 1954 ble Sama skoles musikkorps opprettet av Leif Roger Johansen. Korpset har vært «foreldredrevet» og har betydd mye for skolens identitet og for dem som har deltatt.
Lærere ved skolens første 50 år
- Johan E. B. Heitman (1850-1946) var første lærer ved skolen. Han hadde eksamen fra Tromsø 1875. Han var lærer på Grytlandet i mange år før han i 1902 kom til posten Kjellhus/Storvassbotn. Da Samaskolen ble bygd, kom Kjellhus under Sama krets, og Heitman ble lærer på nyskolen til han tok avskjed i 1919.
- Bernhof Ribsskog (f. 1883) var ved skolen i starten, men flyttet over til Harstad folkeskole i 1906 og i 1906 til Levanger hvor han opprinnelig kom fra. I 1907 flyttet han til Trondheim og i 1919-1929 var han skoleinspektør i Skien, og derfra kom han til Oslo og ble mangeårig skoleinspektør der. Han tok også doktorgrad på et pedagogisk verk om «Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi.
- L. Dahl var lærer ved Samaskolen fra 1907 til han døde i en ulykke i 1913.
- Nils Mikal Mathisen (født 28. april 1876, død 1941) fra Sama ble lærer ved skolen 1913 og førstelærer 1920. Han hadde eksamen fra Tromsø 1897
- Peder Henriksen Skånland var lærer ved skolen fra 1920 til 1924. I 1920-1921 tok han lærerhøgskole. Han ble etter 1924 tilsynslærer ved Tromsø lærerskole og fra 1947 til 1956 var han skoleinspektør i Troms. Han er far til sentralbanksjef Hermod Skånland.
- Margit (f. Maurstad) Skånland var lærer ved skolen 1920-1924. Hun var gift med lærer Peder H. Skånland.
- Martin Strømsnes, født 24. april 1900 i Borge i Lofoten var lærer ved skolen fra 1924 til 1937. Eksamen fra Tromsø 1922. Han ble senere lektor ved Noregs Lærarhøgskole.
- Berta (F Sandvik) Molvik (f. 3. april 1900 i Målselv) var tilsatt ved skolen 1924 etter eksamen i Tromsø samme året.
- Fridtjof Olav Dahl (1893-1988) var først ansatt ved Trondarnes Folkehøgskole – ble senere skoleinspektør i Trondenes.
- Kristoffer Dale (1900-1978) fra Dale på Grytlandet, kom til Sama skole fra lærerposten i Storvassbotn da skolekretsen der ble slått sammen med Sama i 1946.
- Kristoffer Lenvik var lærer ved skolen og ble den første styrer ved den nye Bergseng skole.
Kilde
- Reseach: Gunnar Reppen
- Protokoll Ungdomslaget Trondarnes
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956 og 1958