Ullevålleiren
Ullevålleiren, (ty.: Lager Ullevål), også omtalt noe upresist som SS-leiren var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under andre verdenskrig.
Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av Konvallveien/grøntdraget Damefallet mot kollen Rektorhaugen/Store ringvei, vis a vis for Ullevaal stadion.
Historie
Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som Akersbanerne i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av Sogn hageby. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for Sognsvannsbanen sikres.
I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden havre. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos Riksarkivet.
Utforming
Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager.
De 22 mannskapsbrakkene var de standardiserte, enetasjes brakkene med grunnflate på 412 kvadratmeter hver. I tillegg til mannskapsbrakkene var syv garasje/verkstedbrakker, et depot samt en lagerbrakke, samt en vakt/kontorbrakke, en sykebrakke og to ammunisjonsbrakker på leirområdet.
Den var anlagt i en nord/sør-akse med inngang fra Store ringvei, dagens Ring 3. Midtaksen vat hovedveien og hadde stikkveier til høyre og venstre. Sammen med den største av stikkordene dannet midtaksen et kors som fra hovedporten gikk innover i brakkebyen. Hele leiren var et inngjerdet, sluttet område.
Lengst nord i leirområdet, ved Konvallveien, ble det anlagt et stort underjordisk tilfluktsrom dom er det eneste som fortsatt eksisterer fra leiren.
Leiren brukte Bergbanen til biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler som var tilknyttet leiren.
Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to rundt 27 meter høye antennemaster, og stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på Victoria terrasse.
Beboere
Leiren huset tysk militært personell fra flere ulike avdelinger, blant andre et SS-regiment og to motorsykkelkompanier. Nabolaget skal ha oppfattet tilstedeværelsen av særlig førstnevnte som truende og ubehagelig.
I tillegg ble også enheterfra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen Organisation Todt, med tilhørende en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte Aussenkommando fra Stalag 303, innkvartert i leiren.
Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved Oslo havn, ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i fengselet i Åkebergveien 11.
Vaktbøkene
Riksarkivet har bevart to av vaktbøkene fra kontrollen ved Hovedporten. Disse er de eneste eksisterende, originale tyske dokumenter fra «Lager Ullevål». Disse to bøkene dekker periodene 7. februar 1942 til 13. februar 1943 samt perioden 1. august 1943 til 20. januar 1944 og gir et bidrag til et bilde av dagliglivet i leiren.
Etter krigen
Ved frigjøringen i 1945 ble leiren inntatt av polititropper som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947.
Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra Ullevål sykehus den første perioden etter frigjøringen.
Leiren ble revet på 1950-tallet til fordel for dagens bebyggelse med lavblokker og rekkehus fra 1950-årene med adresser til Nils Bays vei.
Det er dag ingen spor etter leiren i terrenget, bortsett fra et stort, underjordisk tilfluktsrom ved Konvallveien, nord i det tidligere leirområdet.