Yngvar Nielsen
Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal[1] [2], død 2. mars 1916) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania.
Familie
Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90), og var gift med Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847-1927), datter av lensgreve Peder Anker Wedel Jarlsberg).
Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på Sørlandet, før familien flyttet til Christiania da han var 11. Han lærte å lese av sin moster Helga Olsen, så da han begynte på Christiania Borger- og Realskole var han allerede lesekyndig. Nielsen tok sin examen artium i Christiania i 1860, deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i 1865. Det året er han registrert i folketellinga som bosatt hos foreldrene i Akersgata 65. Flere av hans søsken bodde også der.
I folketellinga 1900 er Yngvar og Karen Nielsen ført på adressa Oscars gate 48. Fire barn bodde hjemme: Carten Tank (født 1873), Gunnar Tank (1878–1942), Roar Tank (1880–1957) og Astrid (født 1886). I folketellinga 1910 finner vi ekteparet Nielsen på samme adresse, og sønnen Gunnar og datteren Astrid bodde fremdeles hjemme.
Nielsen ble farbror til Carsten Tank-Nielsen (1877-1957).
Historiker, etnograf og lokalhistoriker
I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 1877 – 1916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.
Etter noen år som lærer ble han ansatt i Riksarkivet der han jobbet i perioden 1869 – 1878 samtidig som han var bibliotekar ved Deichmanske bibliotek. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i 1880. I folketellinga 1885 er han ført som universitetsstipendiat, bosatt på Inkognito terrasse 4 sammen med sin kone . Fra og med 1890 satt han som professor i geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av Kulturhistorisk museum, som stod ferdig i 1904.
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående 1814 og unionen med Sverige. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om Bergen. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at Oscar Albert Johnsen hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet Heimen.
Under Nielsens formannskap i Den norske historiske forening ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» (Komitéen av 13/11 1906). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor Absalon Taranger, odelstingspresident Abraham Berge, stortingsmann Thore Myrvang, lærer Lorens Berg, og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt (len, amt, fogderi el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for Brunla len i Vestfold. Lorens Berg tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som Lars Reinton uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av Historisk Tidsskrift med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren Jacob Aaland fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om.
Nielsen kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart.
Det kan også nevnes at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong Harald Hardråde på Harald Hårdrådes plass i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker.
Ettermæle
Nielsen ble i 1882 hedret med Kong Oscar IIs belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjerneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han satt som formann i Den Norske Turistforening fra 1890. For mange norsker så vel som tilreisende turister var Yngvar Nielsen først og fremst synonymt med hans Rejsehaandbog over Norge, først utgitt i 1879. Dette var den første reisehåndboka i Norge som fulgte malen til de moderne tyske Baedker-håndbøkene. Nielsen oppdaterte selv boka jevnlig hele livet, helt til den 12. utgaven i 1915.
I moderne tid har Nielsen kommet i søkelyset for sin teori om samisk bosetning i Norge, kjent som "framrykningsteorien" framsatt i en artikkel i 1891. Han mente at samisk bosetning i det sørlige Norge var av ny dato, og begrunnet det med mangel på samiske stedsnavn og skriftlige kilder. Seinere forskning har bevist at teorien ikke holder mål, men den har likevel blitt brukt som argument e.g. mot sørsamiske beiterettigheter langt opp i moderne tid [3].
Lokalhistorisk bibliografi
Referanser
- ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257027070
- ↑ SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1838-1854, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208020897
- ↑ Asbjørn 2017 Dr. Yngvar Nielsen – helt eller skurk?
Kilder
- Johnsen, Oscar Albert: «Professor Yngvar Nielsen» i Heimen VI (1941-45) side 201-209.
- Nielsen, Yngvar: En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene . Utg. Gyldendal. Kristiania. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
- Svendsen, Anne-Lise: «Yngvar Nielsen og hans plass i norsk etnologis historie». Dugnad 1981 3/4.
- Svendsen, Åsmund: «Nielsen, Yngvar» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
- Aftenposten 26. oktober 1905 om Nielsens tale ved avdukningen av Hårdråde-bautaen i Kristiania.
- Yngvar Nilsen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Yngvar Nielsen i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Yngvar Nielsen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Yngvar Nielsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
Eksterne lenker
- Digitaliserte bøker av Yngvar Nielsen hos Nasjonalbiblioteket
- Yngvar Nielsen i Historisk befolkningsregister.