Årstallsliste for Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Leirsund sentrum 2.jpg}} | <onlyinclude>{{thumb|Leirsund sentrum 2.jpg|Leirsund ca. 1950. Leirsund mølle og sag,til høyre, Thomassens kolonial, brun bygning i forkant venstre, L. Sæthers landhandleri, hvit bygning i forkant venstre, Johs. Myhrers elektriske forretning, hvit bygning bakkant halvt venstre, Leirsund folkebad brun/turkis bygning bakkant venstre.|Akershusbasem}}. | ||
[[Årstallsliste for Leirsund|Årstallslista for Leirsund]] er uferdig, og lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også [[Lillestrøm kommunes historie i årstall (pekere)]] </onlyinclude> | |||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
*1325 | *[[1325]]: Historikere mener at [[Gudleiv Asakar Kirkja]] er bygget før dette årstallet. Datoen 29. januar nevnt for innvielse av kirken, men årstallet er utelatt. | ||
*[[1393]]: I et register finner vi følgende gårder: [[Kopperud (Skedsmo)|Kopperud]], [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]], [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]], [[Asak (Skedsmo)|Asak]], [[Haugli (Skedsmo)|Haugli]], [[Gislerud (Skedsmo)|Gislerud]], [[Enger (Skedsmo)|Enger]], [[Ullereng (Skedsmo)|Ullereng]], [[Kjus (Skedsmo)|Kjus]], [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]] og [[Slogum (Skedsmo)|Slogum]]. | |||
*1393: I et register finner vi følgende gårder: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt og Slogum. | |||
==1500- og 1600-tallet== | ==1500- og 1600-tallet== | ||
*1557:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). | *[[1557]]:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). | ||
*[[1594]]: Biskop [[Jens Nilssøn]] reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann | |||
*1594: Biskop Jens Nilssøn reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann | *[[1598]]: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell. | ||
*ca. [[1650]]: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner. | |||
*1598: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell. | |||
*ca. 1650: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner. | |||
==1700-tallet== | ==1700-tallet== | ||
*1733, 6 juli: Den | *[[1733]], 6 juli: Den dansk-norske kongen [[Christian 6.]] og dronning Sofia Magdalena er på norgesferd, og han inspiserer oberst Doneps dragonregiment ved Leirsund. Kongen hadde et følge på omlag 200 personer. | ||
==1800-tallet== | ==1800-tallet== | ||
*ca. 1850: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården. | *ca. [[1850]]: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården. | ||
*[[1854]] 1. sept.: Jernbanen åpnes ([[Hovedbanen]] Christiania - Eidsvoll) | |||
*1854 1. sept.: Jernbanen åpnes (Hovedbanen Christiania - Eidsvoll) | *[[1856]]: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet. | ||
*ca. [[1860]]: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. [[Teglverket på Asak (Skedsmo)|Teglverket]] ble senere flyttet til verkenstomta ovenfor [[Asak skole]]. | |||
*1856: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet. | *[[1859]]: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund. | ||
*[[1862]]: Den første brua bygges over Leira ved Leirsund. | |||
*ca 1860: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. | *[[1865]]: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen. | ||
*[[1869]] 1. april: [[Posthistorie i Skedsmo|Skedsmo poståpneri]] etableres på Leirsund gård. | |||
*1859: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund. | *[[1870]]: Josefine Andersen etablerer landhandleri ved jernbanestasjonen. | ||
*[[1881]]: Skedsmo poståpneri flyttes til Heisvillaen nær jernbanestasjonen. Else Theodora Heis er poståpner. | |||
*1862: Den første | |||
*1865: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen. | |||
*1869 1. april: Skedsmo poståpneri etableres på Leirsund gård | |||
*1870: Josefine Andersen etablerer | |||
*1881: Skedsmo poståpneri flyttes til | |||
==1900-1950== | ==1900-1950== | ||
*1902 1. januar: Poståpneriet endrer navn og | *[[1902]] 1. januar: Poståpneriet endrer navn til Leirsund poståpneri. | ||
*[[1905]] 15.juli: Postkontoret flyttes til [[Leirsund stasjon]]. | |||
*1905: Johan Kjus Enger anlegger [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|smalsporet jernbane fra Berger til Leirsund]] for transport av sand. Det etableres sidespor ved Leirsund stasjon for omlasting av sand på ordinære jernbanevogner. Sanden blir i all vesentlighet solgt til Christiania. | |||
*[[1907]]: Byggmester Martin Jakobsen etablerer [[Leirsund trevarefabrikk]] på østsiden av Leira nær jernbanestasjonen. | |||
*[[1913]]: Bøndene i distriktet danner et andelslag og bygger [[Leirsund meieri]] ved jernbanestasjonen. | |||
*[[1915]] 2. oktober: [[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning]] settes i drift. Etablerer seg i lokaler på Leirsund. | |||
*[[1917]]: H. Faller kjøper [[Leirsund Landhandleri]]. | |||
*[[1918]]: Trelasthandler Johan Jahren etablerer [[Leirsund mølle og sag]]. | |||
*[[1919]]: Leirsund poståpneri flyttes til [[Haugliengen (Skedsmo)|Haugliengen]], byggmester Martin Jacobsen overtar som poståpner. | |||
*1919: Johan Kjus Enger selger sin sandforretning til Oslo kommune. Etablerer ny sandforretning og bygger taubane fra [[Berger (Skedsmo)|Berger]] til Leirsund stasjon. | |||
*[[1922]] 17 juni: [[Leirsund Vannforsyning]] etableres. Vannkilde er Stordalsbekken. | |||
*1922 1.juni: Lauritz Sæther etablerer kolonial forretning på østsiden av sundet. Omfatter alt innen kolonial, manufaktur, skotøy, isenkram og stentøy. | |||
*[[1931]] 15. juli: [[Leirsund idrettslag]] stiftes. Einar Næss ble valgt til lagets første formann. | |||
==1950-2000== | ==1950-2000== | ||
| Linje 50: | Linje 47: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori: Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori: Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: Årstallslister|Leirsund]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Årstallslister|Leirsund]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 07:56
Leirsund ca. 1950. Leirsund mølle og sag,til høyre, Thomassens kolonial, brun bygning i forkant venstre, L. Sæthers landhandleri, hvit bygning i forkant venstre, Johs. Myhrers elektriske forretning, hvit bygning bakkant halvt venstre, Leirsund folkebad brun/turkis bygning bakkant venstre.
Foto: Akershusbasem
.
Årstallslista for Leirsund er uferdig, og lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også Lillestrøm kommunes historie i årstall (pekere)
Middelalderen
- 1325: Historikere mener at Gudleiv Asakar Kirkja er bygget før dette årstallet. Datoen 29. januar nevnt for innvielse av kirken, men årstallet er utelatt.
- 1393: I et register finner vi følgende gårder: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt og Slogum.
1500- og 1600-tallet
- 1557:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår).
- 1594: Biskop Jens Nilssøn reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann
- 1598: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell.
- ca. 1650: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner.
1700-tallet
- 1733, 6 juli: Den dansk-norske kongen Christian 6. og dronning Sofia Magdalena er på norgesferd, og han inspiserer oberst Doneps dragonregiment ved Leirsund. Kongen hadde et følge på omlag 200 personer.
1800-tallet
- ca. 1850: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården.
- 1854 1. sept.: Jernbanen åpnes (Hovedbanen Christiania - Eidsvoll)
- 1856: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet.
- ca. 1860: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. Teglverket ble senere flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole.
- 1859: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund.
- 1862: Den første brua bygges over Leira ved Leirsund.
- 1865: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen.
- 1869 1. april: Skedsmo poståpneri etableres på Leirsund gård.
- 1870: Josefine Andersen etablerer landhandleri ved jernbanestasjonen.
- 1881: Skedsmo poståpneri flyttes til Heisvillaen nær jernbanestasjonen. Else Theodora Heis er poståpner.
1900-1950
- 1902 1. januar: Poståpneriet endrer navn til Leirsund poståpneri.
- 1905 15.juli: Postkontoret flyttes til Leirsund stasjon.
- 1905: Johan Kjus Enger anlegger smalsporet jernbane fra Berger til Leirsund for transport av sand. Det etableres sidespor ved Leirsund stasjon for omlasting av sand på ordinære jernbanevogner. Sanden blir i all vesentlighet solgt til Christiania.
- 1907: Byggmester Martin Jakobsen etablerer Leirsund trevarefabrikk på østsiden av Leira nær jernbanestasjonen.
- 1913: Bøndene i distriktet danner et andelslag og bygger Leirsund meieri ved jernbanestasjonen.
- 1915 2. oktober: Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning settes i drift. Etablerer seg i lokaler på Leirsund.
- 1917: H. Faller kjøper Leirsund Landhandleri.
- 1918: Trelasthandler Johan Jahren etablerer Leirsund mølle og sag.
- 1919: Leirsund poståpneri flyttes til Haugliengen, byggmester Martin Jacobsen overtar som poståpner.
- 1919: Johan Kjus Enger selger sin sandforretning til Oslo kommune. Etablerer ny sandforretning og bygger taubane fra Berger til Leirsund stasjon.
- 1922 17 juni: Leirsund Vannforsyning etableres. Vannkilde er Stordalsbekken.
- 1922 1.juni: Lauritz Sæther etablerer kolonial forretning på østsiden av sundet. Omfatter alt innen kolonial, manufaktur, skotøy, isenkram og stentøy.
- 1931 15. juli: Leirsund idrettslag stiftes. Einar Næss ble valgt til lagets første formann.