Åsta Sofie Helland Dahl (1994–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Åsta Sofie Helland Dahl (født 19. november 1994, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune) var ei av AUFerne fra Sortland kommune som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik.

Åsta Sofie Helland Dahl beskrives som ei åpen og blid jente med et stort hjerte. Hun gikk året før på Trondarnes Folkehøgskole i Harstad på linja for design og mote. Hun var på Kjærlighetsstien på Utøya.

Hun ble bisatt fra Myre kirke i Vesterålen torsdag 4. august 2011. 16-åringen hadde sine røtter i Sortland, men vokste opp i Vadsø. Hun meldte flytting tilbake til Vesterålen i juni 2011.

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, holdt tale i kirka, mens leder av Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, sa noen ord i minnestunden etter bisettelsen. [1]

Minnesteder

Monument av Nico Widerberg donert til kommuner med ofre

Etter terrorangrepene, mot regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya i Hole kommune 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen.

KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge, formidla tilbudet om den generøse gaven fra den anonyme giveren til de kommunene som hadde mista innbyggere i terroren. Giveren ville bekoste selve monumentet og transport ut til kommunene som takka ja til tilbudet. Kommunene måtte selv finn en egna plass og bekoste fundamentering. Kommunene fikk frist til 10. februar 2012 om å gi tilbakemelding om de ønska å ta imot gaven. Giveren ønska at det skulle være en avdukingsseremoni på ettårsdagen for angrepet. Stange kommune sitt 22. juli-minnesmerke er reist utenfor biblioteket, etter ønske fra familien.

Diktet på steinen

Deler av et nytt dikt av Lars Saabye Christensen er rissa inn på minnesteinen. Diktet ble lest opp av Aksel Hennie under minneseremonien i Oslo Spektrum, søndag 21. august 2011:

Sorgen er et hardt materiale
vi er sorgens arbeidere
vi hamrer den, bender den og bøyer
og former den
Så samle dine blomster
i en vid bukett
samle ditt lys
for å se gjennom mørket
samle din glede
for å bære all gråt
samle ditt håp
for å holde på drømmen
samle dine tanker
for å tåle all tvil
så samle ditt menneske
samle våre medmennesker
samle oss sammen

Lysningen

Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte.

Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist.

Lysningen befinner seg på en høyde på nordsiden av Utøya. Terrenget er senket lett langs sirkelen slik at det er skapt en sittekant vendt innover. På motsatt side er terrenget hevet slik at man får en kant der man kan sitte og se utover Tyrifjorden. I lysningen, langs sirkelen og inne i deler av den er det lagt skiferheller. Inne i lysningen er det anlagt jord som er beplantet med utvalgte planter som tiltrekker seg sommerfugler. Fra de høye furutrærne rundt Minnestedet er et verdig, rolig og varig sted for tilhørighet og ettertanke. Det er et vakkert sted for å minnes. Bursdagene til de drepte markeres hvert år ved at det settes inn en rose i navnet deres på ringen.

Minnestedet er utarbeidet av 3RW arkitekter i samarbeid med økolog Christian Mog og forsker Joseph Chipperfield.


Nasjonalt minnesmerke på Utøyakaia

Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager) etter terrorangrepene, ble det nasjonale minnesmerket åpna på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem. Minnestedet er utforma av arkitektene Beate Hølmebakk og Per Tamsen fra Manthey Kula AS, landskapsarkitekt Bas Smets og arkitekt og forsker Mattias Ekman. Statsbygg har vært byggherre. Selve minnestedet er plassert inntil Utøyakaia. Det består av en trapp som buer seg, sånn at den danner to avgrensa plassrom mot vannkanten. På det nederste trinnet av trappa står det 77 smale søyler i bronse, samla sammen med en topp-bøyle. Den første buen er retta mot sola slik den stod på himmelen på det tidspunktet da bomba eksploderte i regjeringskvartalet i Oslo. Den andre buen er retta mot sola slik den stod på himmelen i den tidsperioden angrepet på Utøya varte. Hvert dødsoffer har fått sin bronsesøyle, der navn og alder er gravert inn.

Det er meningen av folk skal ta på disse graveringene, slik at navnene blir mer og mer skinnende jo lenger tid det går.


Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Referanser

  1. * Budalen, Andreas: Åsta Sofie ble begravet på Myre. Nrk.no, torsdag 4. august 2011.

Kilder og litteratur