Akersgata: Forskjell mellom sideversjoner
m (+ to bilder) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Akersgata ved Regjeringskvartalet 2006.jpg|Akersgata ved Regjeringskvartalet. {{byline|Stig Rune Pedersen (2006)}}}} | |||
'''[[Akersgata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]] og [[Bydel St. Hanshaugen]], med bydelsgrensa ved gata [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. Akersgata går fra [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] til krysset mellom [[Thor Olsens gate]], [[Ullevålsveien]] og [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. Den har sitt opphav i den gamle veien fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] til [[Akersbygda]]. | '''[[Akersgata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]] og [[Bydel St. Hanshaugen]], med bydelsgrensa ved gata [[Grensen (Oslo)|Grensen]]. Akersgata går fra [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] til krysset mellom [[Thor Olsens gate]], [[Ullevålsveien]] og [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. Den har sitt opphav i den gamle veien fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] til [[Akersbygda]]. | ||
Den nedre delen, stykket fra Rådhusgata til dagens [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], var en av de seks langgatene som opprinnelig var planlagt i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Denne delen het Nordre Gade, og var skilt fra resten av gata av forstadsbebyggelsen i [[Grændsen]]. Den øvre delen het dengang Akersveien, og gikk i ett med dagens vei med det navnet. I [[1730-åra]] ble [[Christianias byvoller|byvollene]] fjerna, og de to gateløpene ble sammenføyd av gatestubben Svinesund. Hele strekningen fikk da navnet Akersgata. | Den nedre delen, stykket fra Rådhusgata til dagens [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], var en av de seks langgatene som opprinnelig var planlagt i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Denne delen het Nordre Gade, og var skilt fra resten av gata av forstadsbebyggelsen i [[Grændsen]]. Den øvre delen het dengang Akersveien, og gikk i ett med dagens vei med det navnet. I [[1730-åra]] ble [[Christianias byvoller|byvollene]] fjerna, og de to gateløpene ble sammenføyd av gatestubben Svinesund. Hele strekningen fikk da navnet Akersgata. | ||
{{thumb høyre|VG huset 27 juli 2011.jpg|VG-huset noen dager etter terrorangrepet 22. juli 2011. Mange bygninger langs Akersgata fikk skader fra bomba i Regjeringskvartalet. {{byline|Stig Rune Pedersen (2011)}}}} | |||
Gata har lenge vært kjent som ei avisgata, og brukes fortsatt til tider som et samlebegrep for hovedstadspressen. [[Dagbladet]] var først ute, og deretter fulgte [[Aftenposten]] («tanta i Akersgata») og [[Verdens Gang]]. [[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]] med aftenavisa [[Oslo Aftenavis]] holdt også til i Akersgata til den ble stengt i [[1941]]. Dagbladet flytta ut i [[2008]]. Aftenposten flytta vekk fra Akersgata i [[2003]], men skal i [[2014]] flytte tilbake til [[VG-huset]] i Akersgata 55. | |||
Den [[18. mai]] [[1944]] ble [[Oslogjengen]] samla for første gang da de gjennomførte [[sprengningen av Akersgata 55]], en sabotasjeaksjon mot innkallinga til [[Arbeidstjenesten]]. | Den [[18. mai]] [[1944]] ble [[Oslogjengen]] samla for første gang da de gjennomførte [[sprengningen av Akersgata 55]], en sabotasjeaksjon mot innkallinga til [[Arbeidstjenesten]]. |
Sideversjonen fra 30. jan. 2013 kl. 14:16
Mal:Thumb høyre Akersgata er ei gate i Oslo sentrum og Bydel St. Hanshaugen, med bydelsgrensa ved gata Grensen. Akersgata går fra Rådhusgata til krysset mellom Thor Olsens gate, Ullevålsveien og Akersveien. Den har sitt opphav i den gamle veien fra Akershus festning til Akersbygda.
Den nedre delen, stykket fra Rådhusgata til dagens Karl Johans gate, var en av de seks langgatene som opprinnelig var planlagt i Kvadraturen. Denne delen het Nordre Gade, og var skilt fra resten av gata av forstadsbebyggelsen i Grændsen. Den øvre delen het dengang Akersveien, og gikk i ett med dagens vei med det navnet. I 1730-åra ble byvollene fjerna, og de to gateløpene ble sammenføyd av gatestubben Svinesund. Hele strekningen fikk da navnet Akersgata.
Mal:Thumb høyre Gata har lenge vært kjent som ei avisgata, og brukes fortsatt til tider som et samlebegrep for hovedstadspressen. Dagbladet var først ute, og deretter fulgte Aftenposten («tanta i Akersgata») og Verdens Gang. Tidens Tegn med aftenavisa Oslo Aftenavis holdt også til i Akersgata til den ble stengt i 1941. Dagbladet flytta ut i 2008. Aftenposten flytta vekk fra Akersgata i 2003, men skal i 2014 flytte tilbake til VG-huset i Akersgata 55.
Den 18. mai 1944 ble Oslogjengen samla for første gang da de gjennomførte sprengningen av Akersgata 55, en sabotasjeaksjon mot innkallinga til Arbeidstjenesten.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1977 | Bygård | ||
2 | 1996 | Legenes hus, forretningskompleks | Tidl. Hellig Trefoldighets kirke, brant 1686, så Johanneskirken, revet 1928. Deretter bensinstasjon, garasjeanlegg og off. parkeringsplass før nybygget ble oppført i 1996, ark. Torstein Ramberg. | |
7-9 | 1899 | Bygård | Oppført for fabrikkeier Olaf Ryen, ark. Ole Stein. | |
8 | Metropol, jazzklubb fra 1912, senere popklubb, til sist homseklubb inntil nedleggelsen i 1990. | |||
11 | 1906 | Treetasjes gård | Tidl. Romedalsgården, tilhørte Romedalspresten Christen Staffenssøn Bang, brant 1686. 1730–1763 Christiania postkontor, revet 1906 og nybygg oppført, ark. Henry Bucher. | |
13-15 | 1983 | Forretningsgård | Oppført for Den norske Industribank. Nr. 13 oppr. hus fra ca. 1700, revet midten av 1850-åra, ny bygning 1856; begge bygninger tilhørte 1812–1927 Christiania Gamle fattighus. I den tidl. nr. 15 bodde bl.a. Antonio de Paolis. | |
16 | 1895 | Blaauwgården | Oppført for kjøpmann Blaauw, ark. Ove Ekman. En rekke serveringssteder har hatt tilhold her: Hamburger Børs, Restaurant du Nord, Duval, Centralkafeen, Carlton, Tony. Butikk fra 1958, Bonus kjøpesenter i 1960-åra. Hotell i to øvre etasjer: Hotell du Nord, Fru A. Riis privathotell, Bergen hotell, Garni hotell og Wittenberg misjonshotell. | |
18 | 1873/1883 | Forretningsgård | Lokaler fra Det Norske Selskab og Læseselskabet Athenæum. Søndre del 1873, nordre del 1883. Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. Stortinget leier bygningen siden 2002, komitétom og høringssaler. | |
20 | 1894 | Skreddergården | Forretningsgård oppført for skreddermester Carl Hansen, ark. Christian Reuter. Fasademalerier fra 1895, trolig utført av Arne Fladager, fasaden freda 1983. Butikker i første etasje, tidl. bl.a. Louis Syberg blomsterforretning, Knappehuset og siden 2006 Louis Vitton. David Andersen A/S på hjørnet mot Egertorget. | |
21 | 1930 | Forretningsgård | Oppført som Astoria Hotell. Kjøpt av Stortinget 1987 | Fil:Akersgata 21 Oslo 2012.jpg |
28 | Tidl. bondehandelsgård, revet på slutten av 1800-tallet. | |||
34 | 1931–1932 | Forretningsbygg | Oppført for Tidens Tegn, nedlagt 1941. Under krigen Deutsche Zeitung in Norwegen. Fra 1945 Verdens Gangs lokaler. Siden 2004 bl.a. Foreningen Samisk Hus i Oslo. | |
35 | 1967 | Forretningsgård | Oppført for forsikringsselskapet Norden. Klesforretningen Brødrene Amundsen i første etasje fra 1931, nå Dressmann. Partikontorer for SV og SP. | |
38 | Centralteateret | |||
39 | 1920 | Svinesundgården | Navn etter gatestubben Svinesund som lå her. Tidl. Hotell Ringerike, flere sjenkesteder. | |
40 | Høyesterettsbygningen | Tidl. Oslo tinghus | ||
42 | Regjeringskvartalet | Tidl. Empirekvartalet med Militærhospitalet, revet i 1950-åra. | ||
49 | 1967 | Tidl. gård revet 1965, var lokaler for Ørebladet (senere Oslo Aftenavis). Dagbladet fram til 2008. Cappelen Damm inn i 2009, bokhandelen Halvbroren og kafeen Elling. | ||
51 | 1964 | Forretningsgård | Oppført for Aftenposten, flyttet ut 2003, gården rehabilitert. Tidl. Wilsons have. | |
55 | 1994 | VG-huset | Tidl. kommunal kontorbygning oppført 1905, del av Dittenkomplekset som ble revet i 1992. Den eldste delen revet og nybygd 1953, sterkt skadet i sprengningen av Akersgata 55 i 1944. | |
57 | 1992 | Kontorbygning | Del av Regjeringskvartalet. To murgårder fra 1890 og 1863 revet 1992, utsmykninger bevart og gitt til Maihaugen. | |
59 | 1996 | R5 | Del av Regjeringskvartalet, femte byggetrinn. Akersgata 59 er felles adresse for nr. 57 og 59. | |
60 | Trefoldighetskirken | |||
61-63 | Revet 1985, skandale omkring rivinga. 63 var forretningsgård fra 1890-åra. Inngår nå i R5, se nr. 59. Hjørnegården Togahjørnet har adresse Teatergata 2. | |||
65 | 1844 | Maltheby | Forretnings- og leiegård oppført for Nestor Malthe, ark. J.H. Nebelong. Blant beboerne Jonas Collett, Camilla Collett og Henrik Ibsen. Nissens Latin- og Realskoles første lokaler, senere Den kgl. Tegneskole. Brødrene Hals' pianofabrikk hadde lokaler i bakgården. | |
67 | 1870-åra | Treetasjes forretningsgård | Kretsen rundt Peder Furubotn holdt sine møter her, og ukeavisa Orientering hadde sine første lokaler i bygningen. | |
68 | 1969 | Forretningsgård | Oppført som Postsparebankens hovedkontor. 64-68 sammenføyet og påbygd 2005–2009. Nå kontorer for Nav. I tidl. bygning Akersgatens misjonshus og Auberts skole. | |
73a | 1979 | Kontorbygning | Frelsesarmeens gård. Tidl. Hammersborg skole, revet 1976 | |
73b | 1840-åra | Trebygning | I bakgården H.M. Kristiansen Automobilbyrå fra 1880-åra. | |
74 | 1885–1927 | Foreningsbygg | Oppført for Adventistsamfunnet, Adventkirken Betel. Til 1989 Kurbadet. |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010