Høyesteretts hus
Høyesteretts hus ble oppført i årene 1896–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus, i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett.
Bakgrunn
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten, professoren og direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl.
Det kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av Holger Sinding-Larsen, Henrik Nissen og Henning Astrup. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert like etter fristen, av den 34 år gamle Hans Jacob Sparre (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».
Byggingen ble umiddelbart igangsatt og bygningen var under tak i 1900. Denne hadde da adresse Akersgata 40, men fikk adresse til Apotekergata da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til Høyesteretts plass i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.
Arkitektur
Bygningen
Stiluttrykket er italienskinspirert nyrenessanse med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass i rød teglstein fra Böhmen med kvadre og med granitt i detaljene. Sokkeletasjen er fundamentert på fjell og har Iddefjordsgranitt i kvader, søyler og arkitrav, og sandstein i de få skulpturelementene.
Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av jugendstil. Steinarbeidene ble utført av steinhuggerfirmaet Erik Gude.
Den lange og smale tomten hadde sone arkitektoniske utfordringer. Sparre løste dette ved en horisontal funksjonsdeling med i ulike rettsinstansene i hver sin etasje, og med inngangspartier fra hver sin side.
Salene
Byretten fikk fasade og inngang fra Grubbegata, mens lagmannsretten fikk inngang gjennom den store hovedinngangen og med den største rettsalen i midtrisalitten (framskutt fasadepart) i andre etasje og går mellom andre og tredje etasje. Adkomsten til denne er gjennom den store vestibylen med vegger med horisontale bånd av svart marmor og en hvit vegg, med tavlegulv i marmor og løver støpt i messing, utført av Lars Utne ved foten av trappen opp til den store trappehallen med marmorgulv.
Alle etasjene har gjennomgående korridorer i hele bygningens lengde og forbundet med trappeløp med stukk og malt marmorering i hver ende i siderisalittene, i tillegg til det monumentale trappeanlegget midt i bygningen. Vinduer og dører har eikerammer med utskjæringer av høy håndverksmessig kvalitet.
Høyesteretts rettssal lå i tredje etasje med overlys og vinduer og med inngang fra Akersgata.
Teknisk
Bygningen hadde for sin tod et avansert ventilasjonssystem for varme og utlufting som til en viss grad er bevart. Dampledninger gikk fra varmekjele gjennom bygningen i murte slisser i veggene som var dekket med påskrudde jernplater slik at en lett kunne komme til for reparasjon.
I tillegg til å lugte gjennom vinduene, ble også ny luft ble tatt inn ved siden av midtrisalitten, den ble filtrert og ført til et varmekammer i kjelleren, og deretter blåst ved hjelp av vifter gjennom murte kanaler til hele bygningen. Varmen kunne reguleres ved å åpne og lukke ventiler i de forskjellige rom. «Brukt luft» ble suget ut gjennom åpninger anbrakt like over gulvet og under taket og ført gjennom kanaler ut i en hovedkanal på loftet og ut over taket ved hjelp av fire store sugere.
Interiør
Sparre tegnet også inventar som konferansebord, skrivebord, advokat- og dommerstoler, tilhørerbenker, bokskap, bokhyller og oppslagstavler. Han sto også bak utformingen av messing lampetter og taklamper i ulike størrelser med slepne glasskupler.
Tilbygg Grubbegata
Bygningen ble etter hvert for liten til den brede bruken. I 1936 ble det tillyst en arkitektkonkurranse med sikte på et tilbygg langs Grubbegata og med hovedfasaden mot denne. Konkurransen ble vunnet av Ove Bang med en bygning i funksjonalisme, utført i betong og som oppført i årene 1938 til 1940.
Etter utflytting av de to laveste rettsinstansene til det nye Oslo tinghus på C.J. Hambros plass i 1994, ble denne bygningen tatt i bruk midlertidige kontorer for Høyesterett mens bygningen var gjennom en omfattende rehabilitering og ombygging for kun Høyesteretts bruk. Da dette var gjennomført i 1996, ble denne bygningen fraflyttet og tatt i bruk som departementskontorer og er en del av Regjeringskvartalet.
Dagens bruk
Ved ombyggingen i perioden 1994 til 1996 ble det etablert ny heissjakt med nytt trapperom for spiraltrapp fra kjeller til loft. Det ble også lagt nytt gulvdekke i de opprinnelige trapperommene. Utvendig ble fasaden rengjort med høytrykksvasking med kalkmel i vannet. De originale vinduene i eik mot gårdsplass og gate ble beholdt og alle glass ble skiftet ut til isolerglass med energiglass.
Etter ombyggingen og restaureringen ble også lokalene og særlig salene tatt i bruk på en ny måte. Etter de to utflyttete rettsinstansene ble særlig to store saler ledige. Den tidligere byrettsalen mot Grubbegata heter nå Høyesteretts møtesal, og brukes til foredrag, møter og mottakelser. Rommet er holdt i nyrenessanse og det er søkt å beholde det opprinnelige preget.
Den tidligere lagmannsrettssalen, også kalt jurysalen, heter idag Høyesteretts Annen avdeling og brukes også til penumsmøter. Dette er bygningens største sal og ligger over vestibylen og gårtr gjennom andre og tredje etasje. Den er i nyrenessansse og tilbakeført med tidligere utsmykning med blant annet bladgill iu detaljene.
Den tidligere Høyesterettssalen i tredje etasje har beholdt sin funksjon og heter Høyesteretts Første avdeling. Dette er den minste salen, men det spesielle taket med kunstig overlys fra et oppbygg på taket, skaper en spesiell stemning i rommet. Veggene har pilastre og søyler som avsluttes i en frise, og over denne går taket i en kuppelform opp mot overlyset. noe som både fysysk og visuelt hever takhøyden,
Under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble en rekke vinduer knust og karmer ødelagt. Disse ble rehabilitert og ødelagt trevirke ble erstattet med tilsvarende håndverksmessig utførelse.
I 2013 fikk bygningen et tilbygg på loftet mot bakgården som ga åtte nye kontorer for Høyesteretts administrasjon.
Fredning
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som Sparre spesialtegnet til bygningen. Alt fredet inventar er listet opp i fredningsdokumentet.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Høyesterettshus på Høyesteretts nettsider
- Stephan Tschudi-Madsen: Høyesterett i eget hus
- Høyesteretts hus hos Statsbygg
- Høyesteretts hus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Fredningsdokumentet, Riksantikvaren