André Bjerke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
(30 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|André Bjerke relieff Schønings gate 25A Oslo.jpg|André Bjerke bodde i Schønings gate 25A i Oslo store deler av sitt liv. I 1997 ble det satt opp et portrettrelief (utført av Øyvind Hansen) ved inngangspartiet til bygården, en gave fra Riksmålsforbundet og forlaget Aschehoug.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Portrett av Andre Bjerke - no-nb digifoto 20151130 00311 blds 07774.jpg|Portrett av André Bjerke|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb høyre|André Bjerke gravminne.jpg|André Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|André Bjerke relieff Schønings gate 25A Oslo.jpg|André Bjerke bodde i Schønings gate 25A i Oslo store deler av sitt liv. I 1997 ble det satt opp et portrettrelieff (utført av Øyvind Hansen) ved inngangspartiet til bygården, en gave fra Riksmålsforbundet og forlaget Aschehoug.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[André Bjerke]]''' (1918-85) var dikter og forfatter. Han var født på Grefsen i [[Aker herred|Aker]] (nå Oslo) som sønn av forfatter [[Ejlert Osvald Bjerke]] (1887–1963) og og Karin Svenson (f. 1891). Han ble gift (for tredje gang) i 1972 med Gerd Granholt (1942–95). Bjerke var fetter av forfatteren [[Jens Bjørneboe]] (1920–76).
{{Thumb|André Bjerke gravminne.jpg|André Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[André Bjerke]]''' (født 30. januar 1918 på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] i [[Aker herred|Aker]], død 10. januar 1985 i [[Oslo]]) var dikter og forfatter, kjent både for sin lyrikk og sine kriminalromaner, samt gjendiktning av verdenslitteraturen.


André Bjerke bodde på Grefsen til han var rundt sju år, deretter i Schønings gate 25A i Oslo fram til 1946. Han bodde også i Schønings gate 25A fra 1969 til sin død, og et relieff av ham (utført av myntgravør Øyvind Hansen), ble montert på veggen der i 1997.
== Familie ==
André Bjerke var sønn av forfatter [[Ejlert Osvald Bjerke (1887–1963)|Ejlert Osvald Bjerke]] (1887–1963) og [[Karin Bjerke (1889–1964)|Karin Svenson]] (1889–1964). Han var gift tre ganger, først i 1946 med Mette Brun (1923–2015), deretter i 1959 med skuespiller [[Henny Elisabeth Moan]] (f. 1936), ekteskapet oppløst 1972, og til sist, i 1972, med Gerd Granholt (1942–1995). Bjerke var fetter av forfatteren [[Jens Bjørneboe]] (1920–1976).


Bjerke debuterte som forfatter i 1940 med diktsamlingen ''Syngende jord''. I 1942 utga han kriminalromanen ''De dødes tjern'' under pseudonymet Bernhard Borge, hans kanskje mest kjente utgivelse.
== Liv og virke ==
André Bjerke bodde på Grefsen til han var rundt sju år, deretter i [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]] 25A i Oslo fram til 1946. Han bodde også i Schønings gate fra 1969 til sin død, og et relieff av ham (utført av myntgravør Øyvind Hansen), ble montert på veggen der i 1997.


Bjerke døde 10. januar 1985. I forbindelse med dødfallet uttalte kulturminister Lars Roar Langslet blant annet til Aftenposten:
Bjerke debuterte som forfatter i 1940 med diktsamlingen ''Syngende jord''. I 1942 utga han kriminalromanen ''De dødes tjern'' under pseudonymet Bernhard Borge, hans kanskje mest kjente enkeltutgivelse. Bjerke oversatte og gjendiktet også utenlandske verk. Han utga også tre samlinger "morovers" for barn.
 
Da filmen ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' ble filmatisert i 1958, spilte André Bjerke selv rollen som tidsskriftredaktør og okkultist Gabriel Mørk, mens [[Henki Kolstad]] spilte forfatteren Bernhard Borge.
 
Bjerke var en ivrig riksmålsmann, og var med på å stifte Riksmålsforbundets tidsskrift ''Ordet'' (sammen med blant andre [[Arnulf Øverland]], [[Francis Bull]] og [[Sigurd Hoel]]). Han var tidsskriftets redaktør de første 16 årene fra 1950.
 
Sammen med [[Harald Tusberg]] var Bjerke progamleder i NRK-serien ''Streiftog i grenseland'', som ble sendt i årene 1971/1972. Tema for serien var diverse fenomener innen det paranormale.
 
== Ettermæle ==
I forbindelse med dødfallet til Bjerke uttalte kulturminister Lars Roar Langslet blant annet til Aftenposten:


{{sitat|André Bjerke efterlater seg et imponerende bredt forfatterskap, først og fremst som lyriker og essayist, og han var dessuten en fremragende gjendikter av verdenslitteraturens store mestre. Han vil bli stående som én av de mest spennende skikkelser i sin forfattergenerasjon. Rent personlig var han et festlig og interessant menneske.}}
{{sitat|André Bjerke efterlater seg et imponerende bredt forfatterskap, først og fremst som lyriker og essayist, og han var dessuten en fremragende gjendikter av verdenslitteraturens store mestre. Han vil bli stående som én av de mest spennende skikkelser i sin forfattergenerasjon. Rent personlig var han et festlig og interessant menneske.}}


André Bjerke er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
André Bjerke er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
== Portrettprogram i 1978 ==
13. mai 1978 sendte NRK et portrettprogram om Bjerke i serien "Smilende penner".


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Andr%C3%A9_Bjerke/utdypning Norsk biografisk leksikon om André Bjerke]].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Andr%C3%A9_Bjerke/utdypning Jan E. Hansen i Norsk biografisk leksikon om André Bjerke].
* Aftenposten 11. januar 1985, omtale av Bjerkes død.
* Aftenposten 11. januar 1985, omtale av Bjerkes død.
* ''Smilende penner: André Bjerke'' på [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA02001975 NRK Nett-TV]
* ''Streiftog i grenseland'' på [https://tv.nrk.no/se?s=streiftog-i-grenseland NRK Nett-TV]
* Bjerke, André. ''Grenseland - fem år efter''. Utg. Aschehoug. no#. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072501090}}.
* {{Hbr1-1|pc00000003573845|André Bjerke}}
{{DEFAULTSORT:Bjerke,André}}
{{DEFAULTSORT:Bjerke,André}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:05

Portrett av André Bjerke
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
André Bjerke bodde i Schønings gate 25A i Oslo store deler av sitt liv. I 1997 ble det satt opp et portrettrelieff (utført av Øyvind Hansen) ved inngangspartiet til bygården, en gave fra Riksmålsforbundet og forlaget Aschehoug.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
André Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Aker, død 10. januar 1985 i Oslo) var dikter og forfatter, kjent både for sin lyrikk og sine kriminalromaner, samt gjendiktning av verdenslitteraturen.

Familie

André Bjerke var sønn av forfatter Ejlert Osvald Bjerke (1887–1963) og Karin Svenson (1889–1964). Han var gift tre ganger, først i 1946 med Mette Brun (1923–2015), deretter i 1959 med skuespiller Henny Elisabeth Moan (f. 1936), ekteskapet oppløst 1972, og til sist, i 1972, med Gerd Granholt (1942–1995). Bjerke var fetter av forfatteren Jens Bjørneboe (1920–1976).

Liv og virke

André Bjerke bodde på Grefsen til han var rundt sju år, deretter i Schønings gate 25A i Oslo fram til 1946. Han bodde også i Schønings gate fra 1969 til sin død, og et relieff av ham (utført av myntgravør Øyvind Hansen), ble montert på veggen der i 1997.

Bjerke debuterte som forfatter i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. I 1942 utga han kriminalromanen De dødes tjern under pseudonymet Bernhard Borge, hans kanskje mest kjente enkeltutgivelse. Bjerke oversatte og gjendiktet også utenlandske verk. Han utga også tre samlinger "morovers" for barn.

Da filmen De dødes tjern ble filmatisert i 1958, spilte André Bjerke selv rollen som tidsskriftredaktør og okkultist Gabriel Mørk, mens Henki Kolstad spilte forfatteren Bernhard Borge.

Bjerke var en ivrig riksmålsmann, og var med på å stifte Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet (sammen med blant andre Arnulf Øverland, Francis Bull og Sigurd Hoel). Han var tidsskriftets redaktør de første 16 årene fra 1950.

Sammen med Harald Tusberg var Bjerke progamleder i NRK-serien Streiftog i grenseland, som ble sendt i årene 1971/1972. Tema for serien var diverse fenomener innen det paranormale.

Ettermæle

I forbindelse med dødfallet til Bjerke uttalte kulturminister Lars Roar Langslet blant annet til Aftenposten:

André Bjerke efterlater seg et imponerende bredt forfatterskap, først og fremst som lyriker og essayist, og han var dessuten en fremragende gjendikter av verdenslitteraturens store mestre. Han vil bli stående som én av de mest spennende skikkelser i sin forfattergenerasjon. Rent personlig var han et festlig og interessant menneske.

André Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Portrettprogram i 1978

13. mai 1978 sendte NRK et portrettprogram om Bjerke i serien "Smilende penner".

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=André_Bjerke&oldid=2100945»