Anne-Lise Svendsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anne-Lise Svendsen 2003.jpg|Konservator Anne-Lise Svendsen foran [[Vårnesbygningen (Eiktunet)|Vårnesbygningen]] på Eiktunet i Gjøvik.|Mjøsmuseet|2003}} | {{thumb|Anne-Lise Svendsen 2003.jpg|Konservator Anne-Lise Svendsen foran [[Vårnesbygningen (Eiktunet)|Vårnesbygningen]] på Eiktunet i Gjøvik.|Mjøsmuseet|2003}} | ||
'''[[Anne-Lise Svendsen]]''' (født 1. september 1942, død 8. januar 2019 i [[Vestre Toten]]) var etnolog og konservator. | '''[[Anne-Lise Svendsen]]''' (født 1. september 1942, død 8. januar 2019 i [[Vestre Toten]]) var etnolog og konservator. | ||
== Liv og virke == | |||
Hun vokste opp på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Oslo]], som datter av [[Bottolf Svendsen Nyjordet|Bottolf Svendsen]] og Aslaug Marie f. Nordsveen. På Bryn ble hun medlem av [[Speiderbevegelsen|speidergruppa]], og dette ble en viktig fritidsaktivitet for henne. Anne-Lise Svendsen var speiderleder i mange år. Hun bodde som voksen på bruket [[Nyjordet (Vestre Toten)|Nyjordet]] ved [[Raufoss]]. Stedet har tilhørt familien siden 1857. | Hun vokste opp på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Oslo]], som datter av [[Bottolf Svendsen Nyjordet|Bottolf Svendsen]] og Aslaug Marie f. Nordsveen. På Bryn ble hun medlem av [[Speiderbevegelsen|speidergruppa]], og dette ble en viktig fritidsaktivitet for henne. Anne-Lise Svendsen var speiderleder i mange år. Hun bodde som voksen på bruket [[Nyjordet (Vestre Toten)|Nyjordet]] ved [[Raufoss]]. Stedet har tilhørt familien siden 1857. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb|Grav Vardal Svendsen.jpg|Gravminnet ved Vardal kirke.|Trond Nygård|2022}} | {{thumb|Grav Vardal Svendsen Nyjordet.jpg|Gravminnet ved Vardal kirke.|Trond Nygård|2022}} | ||
*''[[Aftenposten]]'', 11. januar 2019: dødsannonse. | *''[[Aftenposten]]'', 11. januar 2019: dødsannonse. | ||
*[http://landslaget.org/images/lhm/lm1-2-16_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33.] | *[http://landslaget.org/images/lhm/lm1-2-16_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33.] | ||
Nåværende revisjon fra 6. mai 2022 kl. 10:41
Anne-Lise Svendsen (født 1. september 1942, død 8. januar 2019 i Vestre Toten) var etnolog og konservator.
Liv og virke
Hun vokste opp på Bryn i Oslo, som datter av Bottolf Svendsen og Aslaug Marie f. Nordsveen. På Bryn ble hun medlem av speidergruppa, og dette ble en viktig fritidsaktivitet for henne. Anne-Lise Svendsen var speiderleder i mange år. Hun bodde som voksen på bruket Nyjordet ved Raufoss. Stedet har tilhørt familien siden 1857.
I 1979 tok hun magistergrad i etnologi ved Universitetet i Oslo, med en oppgave om Blikkenslagerne i Totens fogderi. Oldefaren Kristian Nyjordet hadde stått sentralt i blikkenslagermiljøet i Toten-området.
Svendsen var ansatt som vitenskapelig assistent ved Hedmarksmuseet og Glomdalsmuseet (1980–85) og som konservator ved Eiktunet museum, Gjøvik/Mjøsmuseet (1985–2007). Som pensjonist var Svendsen sekretær for styret i Gjøvik Historielag og medlem av bokkomiteen for Årbok for Gjøvik. Hun engasjerte seg også i Soroptimist-bevegelsen, blant annet som president for lokalforeninga på Gjøvik.
Anne-Lise Svendsen døde 8. januar 2019, 77 år gammal. Hun ble bisatt fra Raufoss kirke, men er gravlagt på Vardal kirkegard.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 11. januar 2019: dødsannonse.
- Lokalhistorisk magasin 1/2 2016, s. 32-33.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 291.
- Opplysninger fra Svein-Erik Ødegaard, 25. oktober 2019.
Bibliografi
Svendsen skreiv flere lokalhistoriske artikler, hovedsakelig om Gjøvik og Toten. Noen av disse artiklene er publisert her på lokalhistoriewiki, se:
I Årbok for Gjøvik skreiv hun blant annet:
- «Bygningen fra Svartåsen» (i årbok nr. 5)
- «Klokker fra Hunn og Braastad» (i årbok nr. 7)
- «Bygningen fra øvre Engum» (i årbok nr. 10)
- «Vesterås på Vardalsåsen» (i årbok nr. 20)
- «Morsdagen» (i årbok nr. 20)
- «Eiktunet 50 år» (i årbok nr. 21)
- «En historie om utvandring – fra Vardal til Montana» (i årbok nr. 23)
- «Knut Dæhlen – (og ”n’Johan på Hunn”)» (i årbok nr. 25)
- «Fremstadbutikken – et sentralt hjørne i Gjøvik i over 80 år» (i årbok nr. 26)
- «Osbakken kafe og pensjonat» (i årbok nr. 28)
- «Opland Trevare i Hunndalen» (i årbok nr. 29)
- «Per Odd Lønnum til minne» (i årbok nr. 29)
- «Jan Håvar Korshavn til minne» (i årbok nr. 29)