Anton Evensen Siggerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Siggeruds gate på Gjøvik.

Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik.

Innledning

I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»

Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da vi på arkivet leste noen av papirene, viste det seg etterhvert at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var.

Da Gjøvik by var anlagt i 1861 og hadde begynt en optimistisk utbygging, kom det ønske fra jernbanen, Hovedbanen, om å anlegge en brygge i byen for å kunne knytte sammen jernbanen, som da gikk til Eidsvoll, og fraktebåtene på Mjøsa med den nye veiforbindelsen, ”chausseen”, vestover til Odnes og til Land og Valdres. Etter en god del diskusjon i bystyret fikk Hovedbanen sin tomt, og et flott bryggeanlegg med pakkhus ble tatt i bruk i 1862. Det ble «Gjøvik Station» og et livlig knutepunkt for den unge byen. Det skulle gå førti år før det ble noen virkelig jernbanestasjon i Gjøvik. Den første stasjonsmesteren på brygga het Marius Sørensen, men i juli 1876 kom det en ny mann i stillingen: Anton Evensen Siggerud, vel tretti år gammel.

Til Gjøvik

Både Anton Siggerud og kona Christine var født i Eidsvoll i 1845. Da de kom til Gjøvik, hadde de tre barn: Mathilde Cecilie født i Eidsvoll 1867, Olaf Einar 1869 og Alexander 1872, begge sønnene født i Christiania. Det neste barnet, datteren Emma Marie Ambrosia ble døpt i Gjøvik i november 1876. Siden ble det født seks barn til, alle i Gjøvik: Sigurd 1878, Erling Frithjof 1880, Arnold Kristian 1883, Dagny 1885, Valborg 1887 og Rolf 1890.

Det går ikke fram av arkivet hva slags utdannelse Anton Siggerud hadde, men etter opplysninger fra arkivet ved Norsk Jernbanemuseum hadde han vært ansatt i Jernbanen fra 1869. Han hadde bl.a.vært underkonduktør og konduktør. På Gjøvik var han ansatt som stasjonsmester i jernbanen og hadde som hovedoppgave å bestyre ekspedisjonen av gods og passasjerer som gikk over Hovedbanens brygge, eller ”Gjøvik Station”. Det var ennå ikke kommet jernbanelinje til Gjøvik.

Stasjonsmesterboligen lå i Strandgata 26 og ble bygd i 1864 mens Sørensen var mester. Familien Siggerud flyttet inn der, og det ble regnet som en moderne og flott bolig. Vi finner dem der i folketellingen i Gjøvik i 1885. Huset ble seinere brukt bl.a. av Lingjerdes vognfabrikk, men det ble revet og tomta var en tid parkeringsplass og drosjeholdeplass. I 2009 ble nybygget til Gjøvik tingrett tatt i bruk på denne tomta.

Arkivet som dukket opp fra loftet på Gjøvik, fikk nummeret ET 595 i Opplandsarkivets registrering. Kassa inneholdt protokoller og arkivsaker som vel egentlig skulle ha vært overlevert til jernbanens arkiv. Her er korrespondanse og regnskaper for Dampskibs Expeditionen fra tidsrommet 1879 til 1899, men ikke noe etter dette året. Blant arkivsakene fantes noen visittkort med sørgerand og takk for deltakelse fra Kristine Siggerud og barna. Dette ga antydning om at noe spesielt hadde skjedd.

Siggeruds død

Avisen Gjøviks Blad fra 1899 ga svaret. Anton Evensen Siggerud døde plutselig 30. oktober 1899, bare 54 år gammel og etterlot seg enke og ti barn. I avisen for 3. november skrev lærer Alfred Dollis et hyldningsdikt til den avdøde og roste hans gode egenskaper.

VED STATIONSMESTER A. SIGGERUDS DØD
Saart stak det gjennom alle hjerter,
Da sørgebudet kom idag.
Ondt, mer end ondt, naar skjæbnen snerter
os med saa hvasse svøbeslag!
Her sank en mand, som ædel var,
her sluknede en kjærnekar.
Fast var han i sit stille virke,
gik her saa bramfri, tryg og god,
forstod vist ei: den kunst at lirke,
med aaben pande frem han stod.
Varmt følte han i kjærlighed
for svage vergeløses Fred.
Tak hædersmand for sammenværet,
for enkel, grei og modig daad.
Dit minde varmt vil blive æret;
Det funkle gjennem savnets graad.
Gid fast som du enhver maa staa,
naar ret han tror at holde paa!
Gjøvik 30 te Oktbr. 1899
Alfred Dollis.


Begravelsen fant sted lørdag 4. november 1899 fra Gjøvik kirke med usedvanlig stor deltakelse, ifølge avisreferatene. Det var prost Peter Blom som holdt talen, bystyret var tilstede og det var også byens brannkorps i pene uniformer. Det ble lagt på mange kranser, bl.a. fra Dampskibet Skibladner. Kjøpmann Eger la på en sølvkrans fra de næringsdrivende borgere med takk «for hans store Dygtighed og Energi, og med Tak, inderlig Tak for hans aldri svigtende Humanitet og Imøtekommenhed. Tak og Farvel!» Kisten ble båret av avdødes fem sønner og en svigersønn, i følge referatet. Det var i virkeligheten seks sønner, men den yngste var bare ni år. På veien til kirkegården var det reist en vakker æresport med innskriften: «Fra Gjøvik Kommune. Tak og Farvel !.»

Stasjonsmester Siggerud hadde altså gjort en stor innsats for byen i tillegg til sitt yrke. Han var medlem av bystyret og han var byens branninspektør. Det finnes protokoller fra perioden 1887 til 1896 i arkivet. Kanskje var han i tilknytning til denne funksjonen også agent for Brand- og Livsforsikrings Aktieselskabet Skåne. Arkivet inneholder en protokoll med navn på forsikringstakere. Sønnen Sigurd tok seinere over dette agenturet, men han bodde da antagelig i Kristiania. Dette framgår av annonser i avisene.

Arkivet forteller ikke så mye mer om familiens liv, men fra andre kilder vet vi at sønnen Alexander emigrerte til Amerika i 1893. Han kom imidlertid tilbake til Norge og ble kasserer i Vaagan Sparebank og så banksjef i Gjøvik Sparebank i 1913. Han gikk av med pensjon i 1938 og døde i 1940.

Alle barna må ha gått på skole i Gjøvik, men det er bare Arnold Siggeruds skolebøker som har blitt liggende i arkivet. Sønnen Frithjof tok eksamen artium i 1899 og gikk videre til universitetet i Kristiania; det finnes i papirene en studieplan for 1897 og en «Veiviser for Kristiania-reisende» fra 1899.

Hvorfor arkivkassa havnet på loftet i Hunnsvegen, 3 vet vi ikke, men etter familiefarens død må resten av familien ha flyttet fra byen. Avisreferatene antyder at noen av barna allerede hadde flyttet ut. Den eldste datteren var gift, men vi vet ikke hvor ekteparet bodde. I folketellingen for 1900 i Gjøvik finner vi ingen av familien Siggerud. Heller ikke i dag er det noen med det etternavnet i Gjøvik. I Gjøvik bys jubileumsbok som ble utgitt til 100 års markeringen i 1961, er Anton Siggerud omtalt, men dessverre med feil fornavn. Han ble blandet sammen med sin sønn Arnold.

Gatenavnet Siggeruds gate ble opprettet i 1920-årene. Da ville byen minnes en framtredende borger fra de grunnleggende årene, men seinere har nok Anton Evensen Siggeruds innsats for byen gått i glemmeboka. Vi kan derfor si at det var en lykkelig tilfeldighet at kassa med protokollene ble brakt til Eiktunet museum og til et arkiv som kan ta vare på minnene. Finlesing av protokollene vil kanskje også gi flere detaljer til byens historie.

Kilder og litteratur

  • Svendsen, Anne-Lise: Stasjonsmester Anton Evensen Siggerud - en glemt hedersmann i Gjøvik, i Årbok for Gjøvik historielag 2008. Svendsens arbeid bygger på:
  • Arkiv i Opplandsarkivet, avd. Gjøvik: ET 595
  • Gjøviks Blad 1899
  • Norsk Jernbanekalender 1898
  • Anton Evensen Siggerud i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Folketelling for Gjøvik 1900
  • Personalopplysninger fra Norsk Jernbanemuseums arkiv
  • Årbok for Gjøvik nr. 11, Gjøvik Historielag 1995
  • Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier : Gjøvik bys historie gjennom 100 år : 1861-1961, 1960. Digital utgaveNettbiblioteket
  • Utvandringen til Amerika, Gjøvik Historielag 1981
  • «Siggerud, Frithjof» i Norges advokater og sakførere 1932, s. 420.

Eksterne lenker