Anton Edvard Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 8. nov. 2009 kl. 17:28

Edvard Anton Carlsen, født 30. oktober 1864 i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad 31. januar 1942.

Carlsen gikk sin læretid i Tromsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Han var formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret.

Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.

Carlsen var med å starte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening i 1906 mens han jobbet på HMV (forløperen for Kaarbøs Mek. Verksted.). I 1913 startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i Fjordgata 1, som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i 1920 og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen som også hadde jobbet på HMV.

Carlsen var sammen med hans Hans Simonsen-Sparboe initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i 1917 ved at bladet Folkeviljen ble flyttet fra Sjøvegan i Salangen til Harstad.

Under en alvorlig konflikt i forbindelse med HMV’s konkurs i 1927, ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med Erland Frisvold(Frisinnede Venstre) og Alfons Johansen (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt Sigurd Simensen (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i DNA om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).

Kilder

Steinnes, Kristian: Ved egne krefter Harstad 2003
Sørvoll, Johs.: Liv og virke i 100 år Harstad 2007
Kristiansen, Gunnar E.: Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann. Master i Historie 2006
Gulowsen, Jon: Nordnorsk - og for egen maskin : Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995. Harstad 1995
Dis Norge - gravminner: [1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Edvard Anton Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordfører mellom 1910 og 1919 }}
-'''Edvard Anton Carlsen''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA)
+'''Edvard Anton Carlsen''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad 31. januar 1942.
-Carlsen gikk sin læretid i Tromsø og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret.
+Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret.
-Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for  [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]].
+Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for  [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.
-Carsen var med å starte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]] i [[1906]] mens han jobbet på HMV (forløperen for [[Kaarbøs Mek. Verksted]].).I [[1913]] startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i [[Fjordgata 1]], som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i [[1920]] og ble etter hvert overtatt av  Haukebø og Pettersen som også hadde jobbet på  HMV.
+Carlsen var med å starte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]] i [[1906]] mens han jobbet på HMV (forløperen for [[Kaarbøs Mek. Verksted]].). I [[1913]] startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i [[Fjordgata 1]], som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i [[1920]] og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen som også hadde jobbet på  HMV.
-Carlsen var sammen med hans [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeiderpartiavis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Salangen]] til Harstad.
+Carlsen var sammen med hans [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad.
-Under en alvorlig konflikt i forbindelse med  HMV’s konkurs i [[1925]], , ledet Carlsen sammen med [[Erland Frisvold]]  et forhandlingutvalg der blant annet [[Alfons Johansen]] og [[Sigurd Simensen]] var engasjert på arbeidstakernes side. Saken dreide seg om arbeidernes lønnskrav i boet.
+Under en alvorlig konflikt i forbindelse med  HMV’s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]](Frisinnede Venstre) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).
 == Kilder ==
-Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
+*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''  Harstad 2003
-Sørvoll, Johs.: Liv og virke i 100 år. harstad 2007.
+*[[Sørvoll, Johs.]]: ''Liv og virke i 100 år''  Harstad 2007
+*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: ''Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann''. Master i Historie 2006
+*[[Gulowsen, Jon]]: ''Nordnorsk - og for egen maskin : Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995''. Harstad 1995
+* Dis Norge - gravminner: [http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=19&mode=ko]
 {{DEFAULTSORT:Carlsen, Edvard Anton}}
 [[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
 [[Kategori:Fødsler i 1864]]
-[[Kategori:Dødsfall i 19??]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
+[[Kategori:Smeder]]
 [[Kategori:Industrigründere]]
- [[Kategori:DNA-politikere]]
+[[Kategori:DNA-politikere]]
+[[Kategori:NSA-politikere]]

Anton Edvard Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 8. nov. 2009 kl. 17:28

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk