Anton Edvard Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Flere fakta basert på flere kilder, samt litt lenkefix) |
m (Flere lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Edvard Anton Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordfører mellom 1910 og 1919 }} | {{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Edvard Anton Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordfører mellom 1910 og 1919 }} | ||
'''Edvard Anton Carlsen''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad 31. januar 1942. | '''Edvard Anton Carlsen''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]]. | ||
Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret. | Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret. | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2009 kl. 17:57
Edvard Anton Carlsen, født 30. oktober 1864 i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad 31. januar 1942.
Carlsen gikk sin læretid i Tromsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Han var formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret.
Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.
Carlsen var med å starte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening i 1906 mens han jobbet på HMV (forløperen for Kaarbøs Mek. Verksted.). I 1913 startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i Fjordgata 1, som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i 1920 og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen som også hadde jobbet på HMV.
Carlsen var sammen med hans Hans Simonsen-Sparboe initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i 1917 ved at bladet Folkeviljen ble flyttet fra Sjøvegan i Salangen til Harstad.
Under en alvorlig konflikt i forbindelse med HMV’s konkurs i 1927, ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med Erland Frisvold(Frisinnede Venstre) og Alfons Johansen (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt Sigurd Simensen (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i DNA om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig).
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter Harstad 2003
- Sørvoll, Johs.: Liv og virke i 100 år Harstad 2007
- Kristiansen, Gunnar E.: Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann. Master i Historie 2006
- Gulowsen, Jon: Nordnorsk - og for egen maskin : Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995. Harstad 1995
- Dis Norge - gravminner: [1]