Bastian Svendsen

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

Bastian Svendsen (fødd 4. juni 1795 i Maridalen i Aker, død 4. mars 1865 i Christiania) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift, som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte vekselsundervisningen ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen Christiania Skolelærerforening.

Bakgrunn og familie

Bastian Svendsen var sønn av sagmester Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Han var den yngste av i alt åtte søsken.Ifølge Norsk biografisk leksikon (1926) bodde familien på plassen Engelsrud under Brekke ved Akerselvas utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på Nygård, som er naboeiendommen til Brekke.. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte Nordmarksgodset. H.M.Frogndal (1971) skriver at Bastians far var ansatt ved Brekkesaga.

I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.

Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med Ellen Evensdatter, som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. De giftet seg 26. februar 1822. Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:

• Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor Jens Skanke Garman (se nedenfor).
• Elvira, født 28. april 1829
• Mathias August, født 1831

Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med Karen Marie Christensen, som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.

Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning

Som 16–17–åring arbeidet Bastian hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann Paul Clausen, og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann Falbe.

Utover den vanlige allmueskolen fikk Bastian Svendsen privatundervisning av residerende kapellan dr. Jens Skanke Garman ved Vår Frelsers kirke i Christiania. Etter dette ble Svendsen omgangsskolelærer i Aker. I juli 1820 ble han ansatt ved Fjerdingen allmueskole i Christiania, og noe seinere ved Vaterland allmueskole. Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i Mangelsgården i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til Thomsegården (Tollbugt. 4). Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved Møllergaten/Ankerløkken skole, der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte Bell-Lancasterske metode. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.

Bastian Svendsen var med på stiftelsen av Christiania Skolelærerforening i 1821. To ganger gikk foreningen i stå, men begge gangene ble den gjenopprettet etter innbydelse av Bastian Svendsen (1832 og 1841).

Fra 1828 var Svendsen klokker ved Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.

Christiania Stifts Præstehistorie

Som klokker i Vår Frelsers kirke begynte Svendsen å samle inn personalhistoriske opplysninger om biskoper, proster, prester og kapellaner i bispedømmet, dvs. et distrikt som omfattet det meste av Østlandet(fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og deler av Telemark (Bamble prosti). Verket inneholder også en mengde opplysninger om embetene og kirkene. Svendsen var inspirert av og bygget videre på arbeidet til en forgjenger i klokkerstillingen, Joachim Bruun Hass (død 1788). Opplysningene ble for en stor del innhentet via korrespondanse, og ved Svendsens egen nitide gjennomgang av arkiver innen rekkevidde – i Riksarkivet, forkjellige geistlige sentralarkiver og kirke- og prestearkiver på prestegårdene rundt omkring.

Svendsen renskrev to utgaver av sitt verk som han gav til Universitetet. Det ene eksemplaret, i 6 foliobind, oppbevares i Statsarkivet i Oslo. Det andre, 4 kvartbind, tilhører Nasjonalbiblioteket.

Sigurd Engelstad (1914–2006), kjent genealog og mangeårig førstearkivar i Riksarkivet, gir i 1966 følgende evaluering av Bastian Svendsens arbeid:

«Det er et meget viktig og stadig benyttet kildeskrift både for personal- og lokalhistorien; men da det inneholder en god del feilaktige opplysninger, må det brukes med kritikk og varsomhet. Dette blev allerede påpekt i «Illustreret Nyhedsblad»s nekrolog over S[vendsen], men har ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til. I årenes løp er derfor atskillige feil fra S[vendsens] prestehistorie gått over i litteraturen og siden blitt gjentatt så ofte at det vanskelig lar sig utrydde. Brukt med forsiktighet er imidlertid hans verk et meget betydelig arbeide, som norsk personalhistorie alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til.»

De seks bindene i statsarkivet er skannet og lagt ut på Digitalarkivet:

• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 1, biskoper i Akershus stift 1062-1846.
• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 2, Christiania stiftsprosti.
• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 3.1, Bragernes og Kongsberg prostier.
• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 3.2, Jarlsberg, Larvik og Bamble prostier.
• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 4.1, Hamar bispedømme og prostier i Hedmark, Oppland og Buskerud.
• Etterretninger om geistligheten i Akershus stift, bind 4.2, prostier i Østfold, Akershus og Hedmark.

Utgaven i Nasjonalbiblioteket er også skannet og tilgjengelig på Nettbiblioteket:

• Nasjonalbiblioteket Ms.4° 568 Bastian Svendsen

Kjelder og litteratur

• Bergkvist, Johanne: «Fra fattigskole til folkeskole» (Om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.) i Tobias. Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv. 1/2011. Digital versjon
• Engelstad, Sigurd: Artikkel om Bastian Svendsen Norsk biografisk leksikon bd. 15. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Frogndal, H.M.: Oslo lærerlag gjennom 150 år. Utg. Oslo lærerlag. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i St. Halvard bd. 22, Oslo 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.