Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Ortografi og lokale lenker)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Befalsskolens gymsal, Harstad.jpg|Befalsskolens gymsal fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende skolen. Nå er bygningen omdøpt til Art Gymsal og er kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er fredet.}}
{{thumb høyre|Befalsskolens gymsal, Harstad.jpg|Befalsskolens gymsal fra 1904 står for mange som et monument over den forhenværende skolen. Nå er bygningen omdøpt til Art Gymsal og er kontorsted for ulike småbedrifter. Bygningen er fredet.}}
{{thumb høyre|Befalsskolen_fra_1900.JPG‎ |Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I nå har sin parkeringsplass.}}
{{thumb høyre|Befalsskolen_fra_1900.JPG‎ |Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I nå har sin parkeringsplass.}}
'''[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]]''' ([[BSIN]]) feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i [[2003]] ble den offer for omorganisering i Forsvaret og nedlagt.  
'''[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]]''' ([[BSIN]]) feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i [[2003]] ble skolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i [[Forsvaret]].  


Skolen ble opprettet under navnet '''Tromsø Stifts Underofficersskole'''. Stedsvalget ble [[Harstad]] etter sterk konkurranse med [[Bodø]], [[Mosjøen]], [[Narvik]], [[Vadsø]] og særlig [[Tromsø]]. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by, og skolen fikk allerede i [[1903]] over 100 elever. Dette krevde hus, som jo var mangelvare fra før på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Da redaktør [[Klinge]] i [[Harstad Tidende]] døde i [[1904]], leide [[Forsvaret]] hans hus i [[Harstadgården]]. [[Gaardekaserna]] (senere [[Bakkeligården]]) og [[6. divisjons kaserne]] i [[Storgaten]] tas i bruk. Til og med Indremisjonens hus, [[Bethel]] ble brukt til gymnastikk før egen gymsal sto ferdig i 1904.
Skolen ble opprettet under navnet '''Tromsø Stifts Underofficersskole'''. Stedsvalget ble [[Harstad]] etter sterk konkurranse med [[Bodø]], [[Mosjøen]], [[Narvik]], [[Vadsø]] og særlig [[Tromsø]]. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by, men likevel fikk skolen allerede i [[1903]] over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Da redaktør [[Klinge]] i [[Harstad Tidende]] døde i [[1904]], leide [[Forsvaret]] hans hus i [[Harstadgården]]. [[Gaardekaserna]] (senere [[Bakkeligården]]/[[Storgata 13 i Harstad]]) og [[6. divisjons kaserne]] i [[Storgaten]] ble og tatt i bruk. Til og med [[Indremisjonen]]s hus, [[Bethel]] ble brukt til gymnastikk før egen gymsal sto ferdig i 1904 - som står der den dag i dag.


Det ble derfor satt i gang stor byggeaktivitet, og sommeren [[1900]] stod skolens eget bygg ferdig. (Denne bygningen brant ned i 1970.) I 1904 bygde man gymsalen for skolen, og den står der den dag i dag.
Forsvaret iverksatte derfor stor byggeaktivitet, og sommeren [[1900]] stod skolens eget bygg ferdig. Dette bygget, som var nærmeste nabo til [[Harstad brannstasjon]] brant ned i 1970.


[[Krigen 1940]] satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i [[1951]]. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til [[Ila Leir]], der det fra før var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til [[1987]] da den fikk eget, moderne bygg på [[Trondenes]].  
[[Krigen 1940]] satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i [[1951]]. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til [[Ila Leir]], der det fra før var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til [[1987]] da den fikk eget, moderne bygg på [[Trondenes]].  


For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig underlagt [[Harstad Gymnas]]. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i [[1951]]. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvert ble de flyttet til [[Åsegarden leir]]. Forskolen hadde i 1972 utspilt sin rolle og ble nedlagt.
For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig var underlagt [[Harstad Gymnas]]. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i [[1951]]. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvert ble de flyttet til [[Åsegarden leir]]. Forskolen hadde i 1972 utspilt sin rolle og ble nedlagt.


Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i [[Nord-Norge]] lå i den nye [[hærordningen av 1887]], som var så offensiv at den krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da var det ikke alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte [[Kong Oscar II]] den 28. juni [[1897]] en «Odelsthingsproposition» som medførte at daværende [[Tromsø Stift]] ikke lenger var fritatt for militær verne- og tjenesteplikt.  
Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i [[Nord-Norge]] lå i den nye [[hærordningen av 1887]], som var meget offensiv og krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da hadde det ikke vært alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte [[Kong Oscar II]] den [[28. juni 1897]] en «Odelsthingsproposition» som medførte at daværende [[Tromsø Stift]] ikke lenger var fritatt for militær verne- og tjenesteplikt.  


[[Distriktskommandostaben]] var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i [[Nordland]] ([[Vefsn]], [[Ranen]], [[Salten]] og [[Lofoten]]), to i [[Troms]] ([[Bardu]] og [[Tromsø]]) og to i [[Finnmark]] ([[Alten]] og [[Varanger]]). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i [[1898]] var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt.
[[Distriktskommandostaben]] var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i [[Nordland]] ([[Vefsn]], [[Ranen]], [[Salten]] og [[Lofoten]]), to i [[Troms]] ([[Bardu]] og [[Tromsø]]) og to i [[Finnmark]] ([[Alten]] og [[Varanger]]). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i [[1898]] var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt.


Hver av de fem brigadene i Sør-Norge hadde sin [[underoffisersskole]] og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, trengte [[Tromsø Stifts]] distriktskommando en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene.  
Hver av de fem brigadene i Sør-Norge hadde sin [[underoffisersskole]] og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, hadde [[Tromsø Stifts]] distriktskommando behov for en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene.  


Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og opprettelse av underoffisersskolen høsten [[1899]] bidro til dette. Da første kull fra skolen ble uteksaminert i [[1902]], økte oppsetningene fra åtte [[kretskompanier]] til to [[bataljoner]]; én i [[Bodø]] og én i Tromsø (Tromsø bataljon ble i [[1902]] flyttet til [[Setermoen]]).
Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og opprettelse av underoffisersskolen høsten [[1899]] bidro til dette. Da første kull fra skolen ble uteksaminert i [[1902]], økte oppsetningene fra åtte [[kretskompanier]] til to [[bataljoner]]; én i [[Bodø]] og én i Tromsø. [[Tromsø bataljon]] ble i [[1902]] flyttet til [[Setermoen]].


== Skolens navn fra 1899 ==
== Skolens navn fra 1899 ==

Sideversjonen fra 4. okt. 2008 kl. 12:14

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i 2003 ble skolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret.

Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by, men likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Da redaktør Klinge i Harstad Tidende døde i 1904, leide Forsvaret hans hus i Harstadgården. Gaardekaserna (senere Bakkeligården/Storgata 13 i Harstad) og 6. divisjons kaserne i Storgaten ble og tatt i bruk. Til og med Indremisjonens hus, Bethel ble brukt til gymnastikk før egen gymsal sto ferdig i 1904 - som står der den dag i dag.

Forsvaret iverksatte derfor stor byggeaktivitet, og sommeren 1900 stod skolens eget bygg ferdig. Dette bygget, som var nærmeste nabo til Harstad brannstasjon brant ned i 1970.

Krigen 1940 satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i 1951. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til Ila Leir, der det fra før var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til 1987 da den fikk eget, moderne bygg på Trondenes.

For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig var underlagt Harstad Gymnas. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i 1951. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvert ble de flyttet til Åsegarden leir. Forskolen hadde i 1972 utspilt sin rolle og ble nedlagt.

Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i Nord-Norge lå i den nye hærordningen av 1887, som var meget offensiv og krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da hadde det ikke vært alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte Kong Oscar II den 28. juni 1897 en «Odelsthingsproposition» som medførte at daværende Tromsø Stift ikke lenger var fritatt for militær verne- og tjenesteplikt.

Distriktskommandostaben var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i Nordland (Vefsn, Ranen, Salten og Lofoten), to i Troms (Bardu og Tromsø) og to i Finnmark (Alten og Varanger). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i 1898 var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt.

Hver av de fem brigadene i Sør-Norge hadde sin underoffisersskole og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, hadde Tromsø Stifts distriktskommando behov for en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene.

Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og opprettelse av underoffisersskolen høsten 1899 bidro til dette. Da første kull fra skolen ble uteksaminert i 1902, økte oppsetningene fra åtte kretskompanier til to bataljoner; én i Bodø og én i Tromsø. Tromsø bataljon ble i 1902 flyttet til Setermoen.

Skolens navn fra 1899

  • Tromsø Stifts Underofficersskole (1899–1911)
  • 6. Brigades Underofficersskole (1911–1916)
  • 6. Divisjons Underofficersskole (1916–1930)
  • 6. Divisjons skole (1930–1940)
  • Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (1951–2003)
  • Skolen nedlagt i 2003

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Befalsskolen_for_Infanteriet_i_Nord-Norge&oldid=59856»