Bilbransje: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 90: Linje 90:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Hroar Braathen|Braathen, Hroar]] [[1979]]. ''Automobildel- og Rekvisita-grossistenes Forening gjennom femti år'' [[Oslo]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017112248093}}
* [[Hroar Braathen|Braathen, Hroar]] [[1979]]. ''Automobildel- og Rekvisita-grossistenes Forening gjennom femti år'' [[Oslo]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017112248093}}
* [[Jan Carlsen|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}
* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}
* {{Herstad 1978}}
* {{Herstad 1978}}
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}

Sideversjonen fra 29. mai 2018 kl. 15:07

Bilbransjens Hus i Drammensveien 97 i Oslo

Bilbransje er gjengs betegnelse på næringer som lever av salg, utleie og reparasjon av biler samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens Oslo allerede i 1910-årene hadde en etablert bilbransje, kunne det i mindre byer drøye til i 1920- og 1930-årene.

Bilbransjen er forholdsvis lukket, da svært spesifisert kompetanse stenger mange ute fra å arbeide der. På samme måte preges bransjen av kollegialitet, kanskje særlig mellom bilforhandlere, som i hver by er så fåtallige at de vanligvis kjenner og omgåes hverandre. Over tjue tusen arbeider i bilbransjen. Viktige nasjonale bransjeorganisasjoner er Norges Bilbransjeforbund og Opplysningsrådet for Veitrafikken (bransjens eget SSB). Bransjens fremste tidsskrift heter treffende nok Bilbransjen.

Bilbransjens kultur er utpreget kapitalistisk. Suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det er også større rom for omtale i jeg-form enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold gjerne er viktige verdier.[trenger fotnote] Bransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen, og finnes herunder i lister som Norges 400 rikeste. Det samme gjelder overklasse på regional- og lokalnivå.

Bilbransjen har møtt kritikk. For marxister var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av sosialisme. Som Carlsen og Ystgaard i 1970 uttrykte det: Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».[1] Bilen er med Pål Jensens ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».[2] Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne subsidier og klam korporatisme, blant annet med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler.

Miljø- og naturvernere har på sin side anklaget bilbransjens interesseorganisasjoner for å fremheve fordelene ved bilisme, mens ulemper som ulykker, forurensende utslipp og overforbruk av naturressurser ikke nevnes.

Introduksjon

På Chryslers forhandlertreff i Hafjell i 1997 sparte MøllerGruppen ikke på noe: helgen bød blant annet på underholdning og på premier à 5.000, 3.200 og 1.700 kr
Norges Automobil-Forbunds selskap i Rococosalen i 1939. Arnold C. Schätzer var toastmaster
Representanter for to av importørfamiliene i Norge, nemlig Møller og Steen, ved en Dodge DeSoto 1934-modell
Bygging av Mosjøhallen i 1990-årene fikk rundt 350.000 kroner fra byens bilbransje

Terminologi

Nybiler selges i hovedsak av autoriserte bilforhandlere som har et agentur for et eller flere bilmerker. Større bilforhandlere har vanligvis en salgssjef samt en eller flere bilselgere, foruten delelagersjef, verkstedsjef (tidligere kalt verksmester) med flere. Hos mindre bilforhandlere er bilforhandler og bilselger gjerne samme person. En som frittstående selger bruktbiler, kalles gjerne bruktbilselger, samtidig som betegnelser som bilformidler og bilmegler finnes.

Et agentur tildeles vanligvis av en bilimportør, som deler landet opp i forhandlerdistrikter med tilhørende enerett til nybilsalg. Slike distrikter varierer fra importør til importør. I alminnelighet var forhandlerdistriktene geografisk større før, mens de i senere år er krympet til å betjene noen få kommuner, ofte med en by som utgangspunkt. Hver importørs bilforhandlere danner et forhandlernett, som regelmessig har møter av profesjonell og sosial art, og som ikke sjelden samarbeider med hverandre gjennom eller uavhengig av importøren.

Ettermarked kalles alt som kommer etter nybilsalg, blant annet bilreparasjon og salg av deler. Ettermarkedet kan ofte stå for ti-tjue prosent av en bilforretnings omsetning, særlig hvis forretningen har tilhørende verksted.

Struktur

Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet har bilimportører krav om kapital og kompetanse til bilforhandlere, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig omfattende regulert, blant annet gjennom Forskrift om kjøretøyverksteder (2009), Lov om vegtrafikk (1965) og opphevede Lov om godkjenning av bilverksteder (1950). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.

Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur.

Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise noen anetavle og forvente adganger. Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.

Flere titusen har sitt arbeid i bilbransjen. Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk.

Følgende oversikt viser de viktigste leddene i bilbransjens næringskjede, som i all hovedsak følger en vanlig personbils løp fra produsent til opphugger. Jo tidligere i kjeden man befinner seg, desto nærmere er man de store pengene, og motsatt for ledd som kommer senere i kjeden. 

    Bilprodusent (fabrikant)
         |________________________________________
         |                                        |
    Bilimportør (grossist)                   Bilimportør (detaljist)
         |                                        |
         |                                        |
    Bilforhandler, ny (detaljist)                 |
         |________________________________________|________________________________________
         |                                                                                 |
    Bilkunde (konsument)                                                              Bilutleier
         |________________________________________ ________________________________________|
         |                                        |                                        |
    Tjenester1                                  Varer2                                Bilforhandler, brukt (detaljist)
         |________________________________________|________________________________________|
         |
    Bilopphugger

1 Reparasjon, pleie, forsikring m.m.
2 Deler, dekk m.m.

Publikasjoner

Bilbransjen produserer en rekke bøker, tidsskrifter, forhandlerblader med mer. Ikke minst produseres reklameaviser for distribusjon til husstander. Sistnevnt avistype har gjerne innhold som er tilpasset hvert forhandlerdistrikt i tillegg til innhold som er felles for hele landet. I tillegg finnes det eksterne aviser som spesialiserer seg på å dekke bilbransjen.

Bilbransjehistorie er en gren av bilhistorie. Noen bilbransjehistorie produseres som oppdragshistorie på vegne av bilimportører, bilforhandlere og bransjerelaterte organisasjoner. Annen bilbransjehistorie produseres som artikler i kommersielle magasiner og i tidsskrifter fra foreninger. Noen biljournalister er i praksis også bilhistorikere.

Tidslinje

Bilbransjens historie går i det vesentlige tilbake til 1910-årene, da de første rendyrkede bilforretningene og bilverkstedene oppstod i de større byene. På landet ble biler lenge forhandlet sammen med sykler og sportsartikler. Bilbransjen har gjennomgått ulike perioder, blant andre mellomkrigsårene (1918-1939), okkupasjonen (1940-1945), rasjonerings- og reguleringsårene (1945-1960), frislipp av bilsalget (1960), massebilismens fremvekst (1960-1980), jappetiden (1980-1987), påfølgende bankkrise (1987-1992), tilpassing til EØS (1994) og tilpassing til konkurrerende energiformer som hydrogen og elektrisitet.

Sitater

  • Harald A. Møller skal ha beskrevet bilbransjen som «næringslivets stebarn», forstått slik at bransjen var nedtynget av avgifter og omfattende regulert. En oppfølger kom da sønnesønnen Harald A. Møller i 2009 uttalte at bilbransjen er et «yndet objekt for statens skatte- og avgiftspolitikk».[6]

Se også

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Carlsen & Ystgaard 1970 p 12
  2. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Jensen 1979 p 45
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Braathen 1979 p 4
  4. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Østby 1998 p 5
  5. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Østby 1998 p 88
  6. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn E24 20090505

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bilbransje&oldid=1086322»