Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn bilde og lenker i infoboksen)
(Endret ingress.)
 
(36 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
| førstnevnt = 1703
| førstnevnt = 1703
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 33
| gnr = 33
| bnr = 3
| bnr = 3
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg|bildetekst=Småbruket Bogerplassen i Kongsvinger kommune. [[Mårud og Enger under Huvenes|Mårud]] i bakgrunn.}}
|bilde=Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg|bildetekst=Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)|Enger/Mårud]] i bakgrunn. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}|altnavn=Bogerpladsen, Stømnereie}}
{{thumb|Åsum og Stømner ytre 1800.jpg|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)|Mårud/Enger]], [[Svartholmen under Huvenes|Svartholmen]],  [[Hytten under Stømner ytre|Hytten]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
'''[[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplassen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og antagelig den eldste under Stømner ytre i tidligere [[Vinger kommune|Vinger kommune.]]


'''[[Bogerplassen under Stømner ytre|Bogerplassen]]''' var antagelig den eldste [[husmannsplassen]] under Stømner ytre i tidligere [[Vinger kommune|Vinger kommune.]]
På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.


På motsatt side av [[Glomma]] ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot «bogen» i selve elva.
Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to [[Leksikon:Tønne|tønner]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).  


Da brukeren av Stømner ytre, '''Jakob Paulsen''', måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i '''1703''', fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til 2 [[Leksikon:Tønne|tønners]] såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men han het antagelig '''Ole''' (omkring 1685 – 1716).
Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Prestegårdseie under Hov]], var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født i 1745. De fikk senere to barn til. Inger døde i 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne.  


Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]], var gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på «''Bouger Platzen Stemner»'' da de døpte sitt fjerde barn Amund født i 1745.  
I 1780 giftet Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) seg med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og fikk ta over Bogerplassen. Randi hadde også plassen et par års tid etter Svens død. I 1801 er Randi oppført som ''"''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]", og er alene om å forsørge sine fem barn i alderen 4 til 17 år.  


Amund Asorsen var gift med:
Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til [[Mellom-Rasta (Kongsvinger gnr. 26/23)|Mellom-Rasta]] som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg i 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867) og fikk sju barn i årene fram til 1829.
# 1740    Inger Olsdatter død 1756 (6 barn)  
# 1756    Marie Nilsdatter «Rustad» (2 barn)


I 1780 giftet Isak Stømners sønn Sven seg med Randi Kristensdatter Gulli, og fikk da ta over Bogerplassen, som de også hadde et par års tid etter Svens død. Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit.  
Sønnen Gullik Bergersen (1820 – 1896) overtok som ene­arving etter farens død.  


Hans ble her til omkring 1820 og var senere husmann under [[Mellom-Rasta under Nor østre|Mellom-Rasta]]. Berger Gulliksen Stømner tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av, og i 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik.
Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn  – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.


Berger Gulliksen døde i 1851, og sønnen Gullik overtok som ene­arving. Gullik Bogerplassen var gift tre ganger, først med to søstre fra Gulli som begge døde etter barnefødsler. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen var hans tremenning.  
I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.  


Sønnen Hans tok i 1897 over Bogerplassen og tredjeparten i sætra ved Svartbørja og en sætervang på Åsumorenna. Sætra ved Svartbørja hadde Bogerplassen sammen med Spetalen og Skyrud. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen like til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen under Stømner ytre|Bogerplassætra]] ved [[Stømnervangen under Stømner øvre|Stømnervangen]].
Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)|Bogerpladssætra]] ved [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Stømnervangen]] (Rålivangen).


Bogerplassen har omkring 80 dekar dyrket jord og betydelige hamninger. I 1875 fødde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ tønne bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.
Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra [[Stømnervangen (Kongsvinger gnr. 32/17)|Raalien]]. Ved folketellingen i 1920  er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907,  Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.  


=== Vansker med nissen og nøkken ===
I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:
De skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerplassen. Hver julenatt tok han alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Så kom det en soldat og bad om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt.
 
Som gutt ble Hans Bergersen bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og benet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.
=== De som har hatt Bogerplassen av Stømnerfolket ===
Randi Kristensdatter Gulli født 1757 gift med:
# 1780 Sven Isaksen Stømner (1746 – 1800) (8 barn)
# 1802 med Amund Jakobsen Gravberget fra [[Odalen]] 
I.  Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) gift med 1811 Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867) (7 barn)
 
II. Gullik Bergersen Bogerplassen (I, 4) (1820 – 1896) gift med:
# 1842 Eli Olsdatter Gulli (1814 – 1844) (1 barn)
# 1849 Ingeborg Olsdatter Gulli (1819 – 1853) (1 barn)
# 1855 Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) (10 barn)
III. Hans Gulliksen Bogerplassen (II, 8)  født 1867 gift med 1905 Inga Mathilde Mentsdatter Raalien født 1884 (11 barn)
 
I 1936 kjøpte Hans Gulliksens sønn Gustav Hansen (III, 1) født 1905 eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen igjen eiendommen sammen med en søster i 1951.
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|3
| 3
|Bogerpladsen
| Bogerpladsen
|4 mark 21 øre  
| 4 mark 21 øre
|Gustav M. Hansen
|Gustav M. Hansen
|}
|}
== Kilder og litteratur ==
'''Vansker med nissen og nøkken'''
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=126}}. s. 123
 
* {{Folketelling|pf01038039005741|Gullik Bergersen, Bogerpladsen|1865|Vinger prestegjeld|}}
De skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt tok han alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Så kom det en soldat og ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt ble Hans Bergersen (1822 – 1846) bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.
* {{Folketelling|pf01052067003624|Gullik Bergersen, Bogerpladsen Stømner Ytre|1875|Vinger prestegjeld|}}
 
* {{Folketelling|pf01052733000036|Gullik Bergers. Bogerpladsen, Bogerpladsen|1891|Vinger herred|}}
==Kilder og litteratur==
* {{Folketelling|pf01037058000049|Hans Bogerpladsen, Bogerpladsen|1900|Vinger herred|}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 123. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=126}}
* {{Folketelling|pf01036405002221|Hans Gulliksen, Stømner ytre (Bogerpladsen) (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01058240001293|Rangdi Christensdatter, Stømner Yttre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005741|Gullik Bergersen, Bogerpladsen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067003624|Gullik Bergersen, Bogerpladsen Stømner Ytre|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733000036|Gullik Bergers. Bogerpladsen, Bogerpladsen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000049|Hans Bogerpladsen, Bogerpladsen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002221|Hans Gulliksen, Stømner ytre (Bogerpladsen) (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001338|Hans G. Borgerplassen, Bogerplassen|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350536 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 131.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=330512.03&lat=6677671.37&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Bogerplassen&markerLat=6677671.366728097&markerLon=330512.02720922115&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.2005131|N|11.9420598|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.20051|N|11.942069|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2024 kl. 12:29

Bogerplassen
Bogerplassen under Stømner ytre 1956.jpg
Småbruket Bogerpladsen i Kongsvinger kommune. Enger/Mårud i bakgrunn.
Alt. navn: Bogerpladsen, Stømnereie
Først nevnt: 1703
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 33
Bnr: 3
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Bogerplassen med nærliggende plasser: Mårud/Enger, Svartholmen, Hytten og Onstad. Glomma i nord. Kvartmilkart fra Kartverkets historiske arkiv (1800).

Bogerplassen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass og antagelig den eldste under Stømner ytre i tidligere Vinger kommune.

På motsatt side av Glomma ligger garden Boger, men det er lite trolig at Bogerplassen har fått navn etter den. Boger har neppe eid noe på sørsida av elva. Mer sannsynlig er det at plassen har fått navnet sitt av samme grunn som garden Boger, selv om plassen ikke ligger ned mot ”bogen” (bøyen, buen) i selve elva.

Da brukeren av Stømner ytre, Jakob Paulsen, måtte ut fra garden til fordel for den nye eieren i 1703, fikk han overlatt en husmannsstue på livstid og rett til å bruke åker til to tønner såkorn. Det var nok til Bogerplassen han flyttet, for i 1723 hadde Stømner ytre fortsatt bare en eneste husmann. Han er ikke nevnt ved navn, men het antagelig Ole (1685 – 1716).

Amund Asorsen, sønn av husmannen Asor Amundsen på Prestegårdseie under Hov, var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter som kan ha vært datteren til Ole som døde i 1716. Amund og Inger bodde på ”Bouger Platzen Stemner” da de døpte sitt fjerde barn Amund som var født i 1745. De fikk senere to barn til. Inger døde i 1756, og som enkemann giftet Amund seg med Marie Nilsdatter Rustad og fikk to barn med henne.

I 1780 giftet Isak Stømners sønn Sven Isaksen (1746 – 1800) seg med Randi Kristensdatter født 1757 fra Gulli og fikk ta over Bogerplassen. Randi hadde også plassen et par års tid etter Svens død. I 1801 er Randi oppført som "Husmand med Jord", og er alene om å forsørge sine fem barn i alderen 4 til 17 år.

Etter dem flyttet Hans Torkildsen hit og var her til omkring 1820. Han flyttet senere til Mellom-Rasta som husmann, og Berger Gulliksen Stømner (1772 – 1851) tok over Bogerplassen som han arvet en halvdel av. I 1827 fikk han skjøte på resten av sin bror Gullik. Berger hadde giftet seg i 1811 med Mari Olsdatter Spetalen (1791 – 1867) og fikk sju barn i årene fram til 1829.

Sønnen Gullik Bergersen (1820 – 1896) overtok som ene­arving etter farens død.

Gullik Bogerplassen som han gjerne kalte seg, var i sitt først ekteskap gift med Eli Olsdatter (1814 – 1844) og som enkemann med hennes søster Ingeborg Olsdatter (1819 – 1853) i 1849. Begge søstrene døde i barsel. Hans tredje kone Lisbet Gulliksdatter Spetalen (1834 – 1918) var hans tremenning. Gullik ble far til tolv barn – ti av dem i sitt siste ekteskap: Eli i 1844, Maren i 1853, Gurine i 1856, Marte i 1857, Bertea i 1859, Anne i 1863 d. s. år, Anne i 1864, Hans i 1867, Gunerius i 1870, Sigvart i 1873, Lina i 1875 og Ole i 1880.

I 1875 hadde Gullik Bergersen 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 7 sauer og 1 gris, sådde ½ tønne bygg og 3½ tønner havre og satte 6 tønner poteter.

Den eldste av sønnene, Hans, tok over Bogerplassen i 1897, og i tillegg også en sætervang på Åsumorenna og tredjeparten i sætra ved Svartbørja der også gardene Spetalen og Skyrud hadde hver sin del. Denne ble brukt som høstsæter, og her lå de gjerne med buskapen helt til ut i oktober. Senere har Bogerplassen hatt Bogerpladssætra ved Stømnervangen (Rålivangen).

Hans giftet seg i 1905 med Inga Mathilde Mentsdatter født i 1884 fra Raalien. Ved folketellingen i 1920 er det mange barn på Bogerplassen. Den eldste er Gustav Magnus født i 1905 og "arbeider ved gardsbruket hos sin far". Deretter følger fem døtre, Lina Elise i 1907, Edit Margrete i 1909, Borghild Gulborg i 1911, Signe Elisabeth i 1913, Ingeborg Hjørdis i 1915, Hilda Sigrid i 1917 og Jenny Sofie i 1920. Tre år senere fikk de nok ei jente, Mina Ingrid, og deretter guttene Harald Torolf i 1925 og Berger Arvid i 1928.

I 1936 kjøpte Hans Gulliksens eldste sønn Gustav Hansen eiendommen. Han overdro den i 1947 til sin svoger Anton Løkken, men etter Løkkens død, kjøpte Gustav Hansen og ei søster tilbake eiendommen. I 1950 står Gustav som ene-eier:

3 Bogerpladsen 4 mark 21 øre Gustav M. Hansen

Vansker med nissen og nøkken

De skulle hatt vansker med nissen i gamle dager på Bogerpladsen. Hver julenatt tok han alt som var på bordet, hvor oppdekningen fra julekvelden som skikken var, skulle bli stående. Så kom det en soldat og ba om lov til å ordne opp med nissen, og det fikk han. Han skjøt tre skudd i kors over huset, og etter det var nissen borte for godt. Som gutt ble Hans Bergersen (1822 – 1846) bitt av nøkken borte i bekken som går like ved huset, og beinet ble aldri som det skulle etter den dagen, het det.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20051° N 11.942069° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bogerplassen_(Kongsvinger_gnr._33/3)&oldid=2363041»