Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. jul. 2022 kl. 16:19 av Per tore (samtale | bidrag) (Tilføyd og redigert)
Hopp til navigering Hopp til søk
Brakalsvålet øvre
Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg
Brakalsvålet øvre med Digeren i bakgrunn.
Alt. navn: Brakalsvåla øvre, Brakalsvålet nordre,
Først nevnt: 1785
Utskilt: 1950
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 12
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved Digeren. I sør-vest ligger naboplassen Dammen. Alternativt kart, se Brakalsvålet nedre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Brakalsvålet øvre under Skinnarbøl var en husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare en husmannsplass, det var nåværende Brakalsvålet nedre. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på Austmarka og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring.. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelse og vielse i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1886), Gunder (1787 – 1788), Berger 1790 – 1808), Marte (1791 – 1804). De tre eldste var født på Nygård og Skullerud og de fire andre her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.

Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818, Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.

Samme året som Martea døde giftet Amund Bergersen med Kari Kristiansdatter født 1797 på Hokåssætra i Brandval. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemann Amund til Fredrikshald hvor han vervet seg som soldat.

Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amundsbarn ble i Brakalsvålet og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i Eidskog og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra Åbakken under Overud til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Thorenius i 1856. Torstein, Ole og Ole Thorenius var født i Brakalsvåla.

Husmann med jord, Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ tønner bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 skjeppe erter og i tillegg sette 5 tønner poteter. I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er tilsatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.

Ved folketellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på Olsrud under Skinnarbøl. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra Arvetorpet på Brandval Finnskog. Han hadde vært på Tekstebakken en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.

Ole Arnesen og kona Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra Kalvberget giftet seg 1903 og hadde sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961) som deretter overtok.

Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her og er trolig Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

Kasper overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval og sammen hadde de sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Han kjøpte eiendommen i 1950 og tok senere Brakalsvålet som familienavn.

Matrikkelutkastet av 1950:

12 Brakalsvålet øvre 0 mark 80 øre Kasper Olsen

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.17005° N 12.14959° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brakalsvålet_øvre_(Kongsvinger_gnr._7/12)&oldid=1752768»