Brekke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(+1723,1765,1803,1838) |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
<br /> | <br /> | ||
== | ==Leilendinger under Semsgodset== | ||
<!-- Høyre kolonne --> | <!-- Høyre kolonne --> | ||
<div style="width: 50%; float: right;"> | <div style="width: 50%; float: right;"> | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
|} | |} | ||
</div> | </div> | ||
Ved skattemanntallet i 1661 var '''Thord Breche''' [[oppsitter]]. Han var leilending under Kronen og skyldte 1 skippund og 3 lispund til [[Sem Øvre Eiker)|Sems jordebok]] og 7 lispund til [[Lier prestebol]]. Gården hadde skog av furu og gran til bjelker og små last.<ref>Skattemanntall for Eger Lehn og Presstegield 1661 (avskrift ved [[Gotisk gruppe Eiker]]: «Breche, Thord paaboer schylder - 1 1/2 schipund Korn offuer alt, der aff følger Sembs Jordbog - 1 schipund 3 lispd, medbøxell Lier Presteboel - 7 lispd, schauff aff fure och gran til bielcher och smaa Last.»</ref> | |||
I | ===Før 1701: Børger Thoressøn og Guri Olsdatter=== | ||
I 1659 var krongodset på [[Eiker]] blitt pantsatt, og det ble seinere solgt til private godseiere. [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]med underliggende gårder ble først kjøpt av den nederlandske [[Marseliskonsortiet|handelshuset Marselis]] i 1675, som hadde hatt pant i godset, deretter av oberst [[Joachim Brochdorff]] og fra omkring 1690 var [[Richelieu (slekt)|Richelieu-slekten]] eiere. På denne tiden het oppsitteren på Brekke [[Børger Thoressøn (ca.1623-1701)|Børger Thoressøn]] - sannsynligvis en sønn av den Thord Breche som brukte gården i 1661. Børger var gift med [[Guri Olsdatter (1657-1738)|Guri Olsdatter]], og de hadde sønnen Lars Børgerssøn. Da Børger døde i 1701,<ref>Begravelse 19/3-1701: Børge Thorsøn Breche, 68 år gl.</ref> var det imidlertid ikke sønnen, men Guris neste ektemann som tok over som Richelieus leilending på Brekke. | |||
<br /> | <br /> | ||
I ekstraskattmanntallet fra 1765 | ===Ca.1701-1721: Ole Halvorssøn og Guri Olsdatter=== | ||
Guri Olsdatter giftet seg igjen med [[Ole Halvorssøn Brekke (ca.1666-1721)|Ole Halvorssøn]] fra [[Smørgrav (Øvre Eiker)|Smørgrav]]. De fikk en sønn og en datter: | |||
*Børger Olssøn, født 1702 på Brekke | |||
*Mari Olsdatter, født 1704 på Brekke | |||
På denne tiden hadde eieren av [[Semsgodset]], major [[Christian Friderich Richelieu]], store økonomiske vansker, og i 1719 var han nødt til å selge mange av de underliggende gårdene på auksjon. Mange av de tidligere leilendingene ble da selveiende bønder, og trolig gjaldt dette også Ole Halvorssøn på Brekke. Han døde imidlertid alt i 1721, <ref>Begravelse 27/7-1721 på Fiskum: Olle Breche, begravet 50 år 3 mnd gl.</ref>, og sønnen Børger tok da over. Guri Olsdatter levde antakelig til 1738, da det ble holdt skifte etter henne. | |||
<br /> | |||
==Selveiende bønder== | |||
Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at [[Børger Olssøn Breche|Børger Olssøn]] blitt selveier over den delen som tidligere hadde tilhørt [[Semsgodset]], altså 1 skippund 3 lispund, mens [[Lier prestebol]] fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til «huushielp, gierdefang og brænde». | |||
<br /> | |||
===1721-1762: Børger Olssøn og Anne Clausdatter=== | |||
Børger Olsen var bare 19 år da faren døde. Tre år seinere ble han gift med Anne Clausdatter fra [[Korsgården (Nedre Eiker)|Korsgården]].<ref>Trolovelse dom 6 p Trinit 1724, vielse 29/9-1724: Soldat Borge Olsøn og pige Anne Clausd.</ref> Hun var datter av Claus Torsen Korsgaarden og Anne Hansdatter.<ref>Skifte etter hennes morfar, Anders Torsen, på Spæren 29/3-1739</ref> De fikk flere barn: | |||
*Ingeborg Børgersdatter, født 1726.<ref>Dåp 27/10-1726: Ingebor - barn av Borge Breche</ref>. Gift med Ole Knudssøn Stablum. | |||
*Mari Børgersdatter, født 1728.<ref>Dåp dom.18 p. Trin. 1728: Mari - barn av Byrge Breche</ref> Gift med Niels Hanssøn Markenrud. | |||
*Siri Børgersdatter, født 1730, død 12 dager gammel.<ref>Dåp dom.6 p. Pas. 1730: Mari - barn av Byrge Breche. Begravelse 4/6-1730</ref> | |||
*Claus Børgerssøn, født 1731, død 23 uker gammel.<ref>Dåp dom.3 p. Trin. 1731: Claus - barn av Borge Breche. Begravelse 18/11-1731</ref> | |||
*Claus Børgerssøn, født 1732.<ref>Dåp 21/9-1732: Claus - barn av Biørge Breche</ref> | |||
*Peder Børgerssøn, født 1734.<ref>Dåp 19/12-1734: Peder - barn av Byrge Breche</ref> | |||
*Halvor Børgerssøn, født 1736, død 15 dager gammel.<ref>Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 3 p. Pas.: Sønn av Borge Breche, 15 dg. gl.</ref> | |||
*Anne Børgersdatter, født 1736, død 1737.<ref>Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 2 p. Ep.: Datter av Borge Breche, 40 uger gl.</ref> | |||
*Lars Børgerssøn, født 1738.<ref>Dåp 2/2-1738: Lars - barn av Byrge Breche</ref> | |||
*Ellef Børgerssøn, født 1740.<ref>Dåp 18/12-1740: Ellef - barn av Byrge Olsøn Breche</ref> | |||
I 1762 bestemte Børger Olssøn seg for, «formedelst alderdom og paakommende svaghed», å selge gården til den eldste sønnen, Claus. Samtidig ble den yngste sønnen, | |||
Peder, og de to svigersønnene - Ole Knudssøn Stablum og Niels Hanssøn Markenrud - løst ut.<ref[https://media.digitalarkivet.no/view/10449/94 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 77]</ref> | |||
<br /> | |||
Den yngste av sønnene, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)|Peder Børgerssøn]], bodde nok også på gården på denne tiden. Han var blitt gift med Eline Hansdatter, og de fikk fire barn:<ref>Jonn Harry Eriksens slektsbase</ref> | |||
*Ole Pedersen, født 1761 | |||
*Barbro Pedersdatter, født 1763 | |||
*Børger Pedersen, født 1764 | |||
*Anne Pedersdatter, født 1765 | |||
Peder Børgerssøn døde imidlertid alt i 1767, bare 32 år gammel.<ref>Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref> | |||
<br /> | |||
===1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter=== | |||
[[Claus Børgerssøn Brecke (1732-1794)|Claus Børgerssøn]] ble i ekstraskattmanntallet fra 1765 oppført som «ungkarl» og som bruker av gården. Samtidig ble '''Anders Johansen''' oppført som skattepliktig med en årslønn på 10 riksdaler. I tillegg bodde tjenestedrengen Amund Gundersen og pikene Kirsten Mikkelsdatter og Dorthe Jonasdatter på gården. Dessuten ble tre ektepar oppført under MN 188 Brekke: | |||
*Husmann '''Knud Knudsen''' og hans kone '''Maren Thoresdatter''' | *Husmann '''Knud Knudsen''' og hans kone '''Maren Thoresdatter''' | ||
*Husmann '''Haagen Haagensen''' og hans kone Marthe | *Husmann '''Haagen Haagensen''' og hans kone Marthe | ||
*[[Innerst|Inderste]] '''Jonas Olsen''' og hans kone '''Marthe Andersdatter''' | *[[Innerst|Inderste]] '''Jonas Olsen''' og hans kone '''Marthe Andersdatter''' | ||
Claus Børgerssøn giftet seg i 1765 med Kari Pedersdatter fra Vestfossen.<ref>Trolovelse 19/10-1765, vielse 15/12-1765: Claus Børgesen Breeche og Kari Persd. Vestfossen</ref> De fikk flere barn: | |||
*Anne Clausdatter, født 1766.<ref>Dåp 17/8-1766: Anne, barn av Claus Borgersen Brekke og Karen pedersd.</ref> | |||
*Børger Clausen, født 1768.<ref>Dåp 17/1-1768: Børger, barn av Claus Børgesen Brecche og Kari Pedersd.</ref> | |||
*Peder Clausen, født 1770, død samme år.<ref>Dåp 11/2-1770: Peder, barn av Claus Børgersen Breeche og Kari Pedersd. Begravelse 5/6-1770 på Fiskum</ref> | |||
*Ole Clausen, født 1771, død 2 år gammel.<ref>Dåp 14/10-1771: Ole, barn av Claus Børgersen Brecche og Kari Persd. Begravelse 10/10-1773 på Fiskum</ref> | |||
*Ole Clausen, født 1773, død 3 år gammel.<ref>Dåp 1/1-1774: Ole, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd Begravelse 13/7-1777 på Fiskum.</ref> | |||
*Peder Clausen, født 1776, død 1 år gammel.<ref>Dåp 11/8-1776: Peder, født 4/8-1776, barn av Claus Børgesen Brekken og Cari Pedersd. Begravelse 13/7-1777</ref> | |||
*Sigri Clausdatter, født 1779.<ref>Dåp 13/5-1779: Sigri, født 9/5-1779, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.</ref> Hun ble gift i 1805 med Ole Clemetsen på [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Tryterud]].<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche</ref> | |||
*Ingeborg Clausdatter, født 1781.<ref>Dåp 14/10-1781: Ingeborg, født 7/11-1781, barn av Claus Brekke og Kari Pedersd.</ref>, gifrt med [[Nils Johnsen (1778-1825)|Nils Johnsen]] i [[Dørgebro]], 18. oktober1804 i Haug kirke, født 1778 på Lunde, død 25. november 1825 i [[Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)|Dørgebro]]. | |||
*Peder Clausen, født 1784.<ref>Dåp 25/7-1784: Peder, født 23/7-1784, barn av Claus Borgersen Brekke og Kari Pedersd.</ref> | |||
==Deling av gården på siste halvdel av 1700-tallet=== | |||
I 1803 besto dermed Brekke av fire skyldsatte bruk samt én eiendom som ikke var skyldsatt: | |||
*Borger Clausens part, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol | *Borger Clausens part, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol | ||
*Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776. Han var ikke pålagt egen skatteskyld, men ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen. | *Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776. Han var ikke pålagt egen skatteskyld, men ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen. | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 12:06
| Brekke | |
|---|---|
| Sokn: | Fiskum |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 111 |
| Postnummer: | 3320 Vestfossen |
Navnet uttales i dag vanligvis «bre`kke», men Oluf Rygh har notert at den tradisjonelle uttalen er «bræ`kke», med -lyd.[1] Navnet kommer, ifølge Rygh, av substantivet «Brekka» (f.), som betyr «Bakke mellem to Flader».
Eldre skriftlige former er Brecke (1528, 1578), Bræcke (1593), Breche (1661), Brecke (1723).
Topografi og beliggenhet
Eldre historie
Brekke hører trolig med blant de aller eldste gårdene på Eiker, som kan være ryddet før år 0.[2]
Arkeologiske funn og kulturminner
Middelalderen (1050-1500)
Den var én samlet gård i høymiddelalderen og var fortsatt i bruk gjennom ødegårdsperioden i seinmiddelalderen.[3]
Tidlig nytid (1500-1650)
I 1528/29 nevnes «Tosten i Brecke» både i Skattemanntall for gjengjerden av Bragernes len og i Akershus slotts inntektsregnskap]. Som «hjelp til slottet» betalte han to sagbord i skatt.
Brekke er imidlertid ikke nevnt i skattematrikkelen fra 1647.
Leilendinger under Semsgodset
| Matrikkel 1647 | Gården er ikke med i 1647-matrikkelen |
| Gammel matrikkel | MN 188 med skyld 1 skippund 10 lispund tunge |
| Matrikkel 1838 | MN 68: Sju bruk med samlet skyld 9 daler 2 ort 8 skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr. 111: Ti bruk med samlet skyld 26 mark 90 øre |
| Areal og antall bruk 2009 |
Ved skattemanntallet i 1661 var Thord Breche oppsitter. Han var leilending under Kronen og skyldte 1 skippund og 3 lispund til Sems jordebok og 7 lispund til Lier prestebol. Gården hadde skog av furu og gran til bjelker og små last.[4]
Før 1701: Børger Thoressøn og Guri Olsdatter
I 1659 var krongodset på Eiker blitt pantsatt, og det ble seinere solgt til private godseiere. Semmed underliggende gårder ble først kjøpt av den nederlandske handelshuset Marselis i 1675, som hadde hatt pant i godset, deretter av oberst Joachim Brochdorff og fra omkring 1690 var Richelieu-slekten eiere. På denne tiden het oppsitteren på Brekke Børger Thoressøn - sannsynligvis en sønn av den Thord Breche som brukte gården i 1661. Børger var gift med Guri Olsdatter, og de hadde sønnen Lars Børgerssøn. Da Børger døde i 1701,[5] var det imidlertid ikke sønnen, men Guris neste ektemann som tok over som Richelieus leilending på Brekke.
Ca.1701-1721: Ole Halvorssøn og Guri Olsdatter
Guri Olsdatter giftet seg igjen med Ole Halvorssøn fra Smørgrav. De fikk en sønn og en datter:
- Børger Olssøn, født 1702 på Brekke
- Mari Olsdatter, født 1704 på Brekke
På denne tiden hadde eieren av Semsgodset, major Christian Friderich Richelieu, store økonomiske vansker, og i 1719 var han nødt til å selge mange av de underliggende gårdene på auksjon. Mange av de tidligere leilendingene ble da selveiende bønder, og trolig gjaldt dette også Ole Halvorssøn på Brekke. Han døde imidlertid alt i 1721, [6], og sønnen Børger tok da over. Guri Olsdatter levde antakelig til 1738, da det ble holdt skifte etter henne.
Selveiende bønder
Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at Børger Olssøn blitt selveier over den delen som tidligere hadde tilhørt Semsgodset, altså 1 skippund 3 lispund, mens Lier prestebol fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til «huushielp, gierdefang og brænde».
1721-1762: Børger Olssøn og Anne Clausdatter
Børger Olsen var bare 19 år da faren døde. Tre år seinere ble han gift med Anne Clausdatter fra Korsgården.[7] Hun var datter av Claus Torsen Korsgaarden og Anne Hansdatter.[8] De fikk flere barn:
- Ingeborg Børgersdatter, født 1726.[9]. Gift med Ole Knudssøn Stablum.
- Mari Børgersdatter, født 1728.[10] Gift med Niels Hanssøn Markenrud.
- Siri Børgersdatter, født 1730, død 12 dager gammel.[11]
- Claus Børgerssøn, født 1731, død 23 uker gammel.[12]
- Claus Børgerssøn, født 1732.[13]
- Peder Børgerssøn, født 1734.[14]
- Halvor Børgerssøn, født 1736, død 15 dager gammel.[15]
- Anne Børgersdatter, født 1736, død 1737.[16]
- Lars Børgerssøn, født 1738.[17]
- Ellef Børgerssøn, født 1740.[18]
I 1762 bestemte Børger Olssøn seg for, «formedelst alderdom og paakommende svaghed», å selge gården til den eldste sønnen, Claus. Samtidig ble den yngste sønnen,
Peder, og de to svigersønnene - Ole Knudssøn Stablum og Niels Hanssøn Markenrud - løst ut.<refSAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 77</ref>
Den yngste av sønnene, Peder Børgerssøn, bodde nok også på gården på denne tiden. Han var blitt gift med Eline Hansdatter, og de fikk fire barn:[19]
- Ole Pedersen, født 1761
- Barbro Pedersdatter, født 1763
- Børger Pedersen, født 1764
- Anne Pedersdatter, født 1765
Peder Børgerssøn døde imidlertid alt i 1767, bare 32 år gammel.[20]
1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter
Claus Børgerssøn ble i ekstraskattmanntallet fra 1765 oppført som «ungkarl» og som bruker av gården. Samtidig ble Anders Johansen oppført som skattepliktig med en årslønn på 10 riksdaler. I tillegg bodde tjenestedrengen Amund Gundersen og pikene Kirsten Mikkelsdatter og Dorthe Jonasdatter på gården. Dessuten ble tre ektepar oppført under MN 188 Brekke:
- Husmann Knud Knudsen og hans kone Maren Thoresdatter
- Husmann Haagen Haagensen og hans kone Marthe
- Inderste Jonas Olsen og hans kone Marthe Andersdatter
Claus Børgerssøn giftet seg i 1765 med Kari Pedersdatter fra Vestfossen.[21] De fikk flere barn:
- Anne Clausdatter, født 1766.[22]
- Børger Clausen, født 1768.[23]
- Peder Clausen, født 1770, død samme år.[24]
- Ole Clausen, født 1771, død 2 år gammel.[25]
- Ole Clausen, født 1773, død 3 år gammel.[26]
- Peder Clausen, født 1776, død 1 år gammel.[27]
- Sigri Clausdatter, født 1779.[28] Hun ble gift i 1805 med Ole Clemetsen på Tryterud.[29]
- Ingeborg Clausdatter, født 1781.[30], gifrt med Nils Johnsen i Dørgebro, 18. oktober1804 i Haug kirke, født 1778 på Lunde, død 25. november 1825 i Dørgebro.
- Peder Clausen, født 1784.[31]
Deling av gården på siste halvdel av 1700-tallet=
I 1803 besto dermed Brekke av fire skyldsatte bruk samt én eiendom som ikke var skyldsatt:
- Borger Clausens part, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol
- Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776. Han var ikke pålagt egen skatteskyld, men ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen.
- Ole Nilsens Enke, etter skjøte av 1/7-1793, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
- Anders Olsens part, etter skjøte av 16/2-1791, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
- Gisle Gundersens part, etter skjøte av 1/5-1795, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol
Den nye matrikkelen (1812)
Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk Brekke nytt matrikkelummer 68, og de fem brukene fikk løpenummer fra 189 til 193. Seinere ble to av brukene delt, slik at sju eiendommer ble oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:
- LN 189a: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Claus Borgersen.
- LN 189b: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Anders Borgersen.
- LN 190: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Claus Olsen.
- LN 191: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Nils Andersen.
- LN 192: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 4 ort, 20 skilling. Eier var Hans Gislesen.
- LN 193a: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Andres Steensen.
- LN 193b: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Kjersti Pedersdatter.
Bruksnummer i 1887-matrikkelen
- Bnr.1: Brekke
- Bnr.2: Brekkeskog
- Bnr.3: Brekke
- Bnr.4: Brekke
- Bnr.5: Brekke
- Bnr.6: Brekke
- Bnr.7: Brekke
- Bnr.8: Brekke
- Bnr.9: Åsen
- Bnr.10: Åsen
- Bnr.11: Skog
- Bnr.12: Brekkeskog
- Bnr.13: Brekkeengen
- Bnr.14: Brekkehalden
- Bnr.15: Brekke skog
- Bnr.16: Leikeplassen
- Bnr.17: Brekkehaugen
Referanser
- ↑ Rygh, bind 5,s.271
- ↑ Moseng, s.319
- ↑ Moseng, s.319
- ↑ Skattemanntall for Eger Lehn og Presstegield 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker: «Breche, Thord paaboer schylder - 1 1/2 schipund Korn offuer alt, der aff følger Sembs Jordbog - 1 schipund 3 lispd, medbøxell Lier Presteboel - 7 lispd, schauff aff fure och gran til bielcher och smaa Last.»
- ↑ Begravelse 19/3-1701: Børge Thorsøn Breche, 68 år gl.
- ↑ Begravelse 27/7-1721 på Fiskum: Olle Breche, begravet 50 år 3 mnd gl.
- ↑ Trolovelse dom 6 p Trinit 1724, vielse 29/9-1724: Soldat Borge Olsøn og pige Anne Clausd.
- ↑ Skifte etter hennes morfar, Anders Torsen, på Spæren 29/3-1739
- ↑ Dåp 27/10-1726: Ingebor - barn av Borge Breche
- ↑ Dåp dom.18 p. Trin. 1728: Mari - barn av Byrge Breche
- ↑ Dåp dom.6 p. Pas. 1730: Mari - barn av Byrge Breche. Begravelse 4/6-1730
- ↑ Dåp dom.3 p. Trin. 1731: Claus - barn av Borge Breche. Begravelse 18/11-1731
- ↑ Dåp 21/9-1732: Claus - barn av Biørge Breche
- ↑ Dåp 19/12-1734: Peder - barn av Byrge Breche
- ↑ Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 3 p. Pas.: Sønn av Borge Breche, 15 dg. gl.
- ↑ Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 2 p. Ep.: Datter av Borge Breche, 40 uger gl.
- ↑ Dåp 2/2-1738: Lars - barn av Byrge Breche
- ↑ Dåp 18/12-1740: Ellef - barn av Byrge Olsøn Breche
- ↑ Jonn Harry Eriksens slektsbase
- ↑ Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.
- ↑ Trolovelse 19/10-1765, vielse 15/12-1765: Claus Børgesen Breeche og Kari Persd. Vestfossen
- ↑ Dåp 17/8-1766: Anne, barn av Claus Borgersen Brekke og Karen pedersd.
- ↑ Dåp 17/1-1768: Børger, barn av Claus Børgesen Brecche og Kari Pedersd.
- ↑ Dåp 11/2-1770: Peder, barn av Claus Børgersen Breeche og Kari Pedersd. Begravelse 5/6-1770 på Fiskum
- ↑ Dåp 14/10-1771: Ole, barn av Claus Børgersen Brecche og Kari Persd. Begravelse 10/10-1773 på Fiskum
- ↑ Dåp 1/1-1774: Ole, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd Begravelse 13/7-1777 på Fiskum.
- ↑ Dåp 11/8-1776: Peder, født 4/8-1776, barn av Claus Børgesen Brekken og Cari Pedersd. Begravelse 13/7-1777
- ↑ Dåp 13/5-1779: Sigri, født 9/5-1779, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.
- ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche
- ↑ Dåp 14/10-1781: Ingeborg, født 7/11-1781, barn av Claus Brekke og Kari Pedersd.
- ↑ Dåp 25/7-1784: Peder, født 23/7-1784, barn av Claus Borgersen Brekke og Kari Pedersd.
Kilder
- Dokumentasjonsprosjektet. O. Rygh: Norske Gaardsnavne
- Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet», bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.
- Dokumentasjonsprosjektet. Diplomatarium Norvegicum (DN)
- Wikipedia: Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, med lenke til de digitaliserte utgavene i Nasjonalbiblioteket
- Mandtalls register offuer Eiger Lehn (Skattematrikkelen 1647) i Eikerminne 1978, s.97-112. Utg. 1978
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 32
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 68
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 177
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 133
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 114
- RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 42
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 175
- RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 82
|
Brekke (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |