Brugata (Oslo)
Brugata (Oslo) er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827, het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,[1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Storgaden[2]
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet over viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. I både Storgata og Brugata var det også mange bondehandler på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i nr. 3c: "I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige."[3]
Idag (2009) er Brugata kjent som ett av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». [4] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[5]
Brugata har også huset tre kinoer. Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central Verdenstheater i Brugata 12.[6]
Husene i Brugata
- Hjørnegården Brugata 1 inneholder en filial av kioskkjeden Deli deLuca og Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner.
Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.
- I Brugata 3b finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
- I Brugata 3c ligger blant andre Brugata Halal.
- Pøbben Two dogs holder hus i Brugata 5
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[7]
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». [8]
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
- Stampen, eller brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[9]
- Brugata 13 finnes ikke lengre.
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
- Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933.
- Brugata 16 finnes ikke lengre.
- Brugata 17a.
- Brugata 17b.
- Brugata 17c.
- Brugata 17d.
- Brugata 18 finnes ikke lengre.
- Brugata 19 finnes ikke lengre.
- Brugata 20 finnes ikke lengre.
- Brugata 21 finnes ikke lengre.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[10]
Galleri
Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Liberty reisebyrå i Brugata 1, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 3 med grønnsakshandel, slakter og lekebutikk, foto Ida T, 2009
- Brugatahalal.jpg
Brugata Halal, foto C.Bry@nt
Teddys softbar, Brugata 3, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Gavlreklame på veggen til Brugata 8
Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
- Brugata15.jpg
Brugata 15, foto Purple snail
Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
.jpg){kind=link}
Referanser
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ <a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.
- ↑ Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
- ↑ [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
- ↑ "Nedlagte kinoer i sentrum" i Aftenposten 16.10.2006.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |