Carl Schiøtz

Carl Schiøtz (født 2. november 1877 i Hamar, død 20. september 1938 i Oslo) var lege og professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo. Han var en prioner som bedriftslege («fabrikklege») ved Freia sjokoladefabrikk fra 1916 og utførte en rekke omfattende og betydningsfulle undersøkelser over skolebarns helse og gjorde mye for skolehygienens utvikling, og ble i 1921 initiativtaker til Oslofrokosten, innført 1929/1930.

Carl Schiøtz.
Foto: Studentene fra 1896, s. 165

Bakgrunn

Han var sønn av banksjef Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901) og Hanna Minda Constance f. Øvergaard (1848–1911). Han var bror av blant andre ordfører i Aker Erling Schiøtz og oberst og historiker Johannes Henrik Schiøtz (1884–1957).

Han tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1896 og ble cand. med. fra Det Kgl. Frederiks Universitet i 1904. Ved folketellingen i 1900 er han regisert som losjerende stud. med. og vernepliktig sekondløytnant i Ullevålsveien 12.

23. juni 1906 ble han gift i Kristiania med Borghild Elise Hannestad (1882–1952), datter av distriktslege Haaken Hannestad (1843–1890) og Karen Jensine Woll (1855–1902).

Virke

Etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus var han vikarlege/assistentlege i forskjellige distrikter på landet, før han ble kommunelege i Nes på Romerike i årene 1907–1914. Her samlet han inn helsedata om rundt 10 000 skolebarn. Dette ble datagrunnlaget for hans doktorgrad fra 1918 om skolebarns vektforhold, med tittelen «En undersøkelse av 10 000 norske skolebarn, særlig med hensyn til vekstforhold».

I 1913 hadde han fått et universitetsstipend for å kunne undersøke forekomsten av struma i Mjøsabygdene, og dette vakte for alvor hans vitenskapelige interesse.

I 1914 flyttet han tilbake til Kristiania som reservelege ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han startet hans sin livsgjerning, nemlig å bedre skolebarns helse. I årene 1917 til 1919 var han universitetsstipendiat, og fra 1917 ble han ansatt som skolelege ved et par av byens skoler. Fra 1918 fungerte han i en nyopprettet stilling som sunnhetsinspektør i Kristiania, hvor tuberkulose og vitaminmangelsykdommer ennå satte sitt preg, særlig på østkanten.

Skolebarns helse

 
Sagene skole var en av de første som fikk skolefrokost, i skoleåret 1929/30. Lærerne står langs veggen og passer på.
Foto: Severin Worm-Petersen (1930).

Utdypende artikkel: Oslofrokosten

Som sunnhetsinspektør hadde han også administrasjon av skolelegevesenet og den kommunale barneomsorgen. Siden hygienen og sosialmedisinen fangets hans interesse, fjernet han seg etter hvert bort fra det kliniske arbeidet. Han revolusjonerte på et vitenskapelig grunnlag den hygieniske barneomsorgen. Han konstruerte også forskjellige ting som kunne være anvendelige i skolen, bl.a. et kombinert måle- og veieapparat, en ny pultmodell og et standardisert skoletermometer.

Schiøtz tok i 1921 til ordet for at tidligere ordninger med middagsservering ved enkelte skoler burde endres, både fordi dette ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet.

Samtidig var det også mange barn som ikke fikk mat før de kom til skolen. Schiøtz mente derfor at det var bedre å gi barna mat før skoletid enn etter, og at dette burde være et såpass kraftog måltid som barna kunne gå på utover dagen. Dette måltiden skulle gi en tredel av det daglige kaloribehovet og måtte være rikt på vitaminer og mineraler, og det måtte gi kjever og tenner kraftig arbeid.

Schiøtz satte sammen menyen ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler. Frokosten besto av:

Landets første bedriftslege

Utdypende artikkel: Freia sjokoladefabrikk

Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.

I denne rollen førte han både regelmessig kontroll av de ansattes helse og hadde tilsyn med de hygieniske forhold ved fabrikken. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til Tyskland, Østerrike og USA, som gav ham innsikt og nye impulser i arbeidet med å bedre folkehelsen. Ved Freia kunbne han fortsette å samle inn helsedata i stort omfang også for voksne, og dette ble en vktig kunnskapsbase for utforming av forebyggende tiltak.

Hans rolle ved Freia var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.

Annet

Han ble i 1924 hedret med Voss' legat for avhandlingen «Physical Development of Children and Young People during the Age of 7 to 18–20 Years».

Han var redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 1929 til sin død, redaktør av Sundhetsbladet i årene 1927 til 1934 og grunnlegger og redaktør av bladet Liv og sundhet (senere Liv og helse) fra 1934.

Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.

Han var fra 1935 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen og kommandør av Finlands hvite roses orden.

I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungetuberkulose i 1938. Han er begravet på Vestre gravlund.

Kilder