Christen Schmidt: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Christen Schmidt.jpg|Portrett av Christen Scmidt | <onlyinclude>{{thumb|Christen Schmidt.jpg|Portrett av Christen Scmidt|maler=Schilling (1802)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Christen Schmidt gravminne Gamlebyen gravlund.jpg|Gravminnet til Christen Schmidt og hans første kone, Petronelle Lemmich, på Gamlebyen gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Christen Schmidt gravminne Gamlebyen gravlund.jpg|Gravminnet til Christen Schmidt og hans første kone, Petronelle Lemmich, på Gamlebyen gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
<onlyinclude>'''[[Christen Schmidt]]''' (født [[22. februar]] [[1727]] i [[Vinger prestegjeld|Vinger]], død [[6. oktober]] [[1804]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Christiania]] fra 1773 til sin død. | <onlyinclude>'''[[Christen Schmidt]]''' (født [[22. februar]] [[1727]] i [[Vinger prestegjeld|Vinger]], død [[6. oktober]] [[1804]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Christiania]] fra 1773 til sin død. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Han var sønn av sokneprest [[Hans Jacob Schmidt]] og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var [[eidsvollsmann]]en [[Frederik Schmidt]] (1771-1840) og datteren Alethe Schmidt (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved [[folketellinga 1801]] var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i [[Gamlebyen sokn|Opsloe sokn]], det vil si [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Dette må dreie seg om [[Oslo bispegård]], som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap. | Han var sønn av sokneprest [[Hans Jacob Schmidt]] og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var [[eidsvollsmann]]en [[Frederik Schmidt]] (1771-1840) og datteren [[Alethe Schmidt]] (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved [[folketellinga 1801]] var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i [[Gamlebyen sokn|Opsloe sokn]], det vil si [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Dette må dreie seg om [[Oslo bispegård]], som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap. | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han ble | Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på [[Trankebar]]. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under [[Johann Friedrich Struensee]] tid som ''de facto'' statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til [[superintendent]] (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død. | ||
I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot [[pietisme|pietismen]]. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av [[Herrnhutere|herrnhutisme]] og [[haugianisme]]n. ([[Hans Nielsen Hauge]] virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.)</onlyinclude> | |||
Biskop Schmidt ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart. | Biskop Schmidt ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
* {{digitalarkivet|pg00000001185548|Christen Schmidt|Ministerialbok for Oslo Hospital / Gamlebyen prestegjeld 1734-1818|Christen Schmidts gravferd 15. oktober 1804}} | * {{digitalarkivet|pg00000001185548|Christen Schmidt|Ministerialbok for Oslo Hospital / Gamlebyen prestegjeld 1734-1818|Christen Schmidts gravferd 15. oktober 1804}} | ||
* [[Berggrav, Eivind]]: «Oslos bisperekke» i ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget 1974 | * [[Berggrav, Eivind]]: «Oslos bisperekke» i ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget 1974 | ||
* [[Valkner, Kristen]]: Artikkel om Schmidt i [[Norsk biografisk leksikon]] (1954, side 458-459) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
{{DEFAULTSORT:Schmidt, Christen}} | {{DEFAULTSORT:Schmidt, Christen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori:Oslo bispedømme]] | [[Kategori:Oslo bispedømme]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1727]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1804]] | [[Kategori:Dødsfall i 1804]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:42
Christen Schmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var superintendent av Christiania fra 1773 til sin død.
Han var sønn av sokneprest Hans Jacob Schmidt og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var eidsvollsmannen Frederik Schmidt (1771-1840) og datteren Alethe Schmidt (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved folketellinga 1801 var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i Opsloe sokn, det vil si Gamlebyen. Dette må dreie seg om Oslo bispegård, som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap.
Han ble student i 1745 og tok teologisk embetseksamen i 1748. Han hadde først en tid som huslærer i Norge. Han virket som skipsprest fra 1752, og var i den forbindelse blant annet på Trankebar. Fra 1759 var han sokneprest i Nebbelunde på Lolland. I 1769 ble han utnevnt til sokneprest i Asmindrød på Sjælland og samtidig slottsprest på det kongelige slott Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til dansk hoffprest. Han ble så utnevnt til superintendent (biskop) i Christiania i 1773, et embete han innehadde til sin død.
I sin tid som superintendent ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han var, i motsetning til sin sønn Frederik Schmidt, teologisk konservativ. Mens sønnen ble kjent som en fremtredende representant for opplysningsteologien, er faren blitt karakterisert som en «senfødt representant for ortodoksien» (Valkner), med front både mot opplysningsteologene og mot pietismen. Men både biskopen og sønnen ble kjent som motstandere av herrnhutisme og haugianismen. (Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som superintendent.)
Biskop Schmidt ble gravlagt på Gamlebyen gravlund den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart.
Kilder
- Christen Schmidt i folketelling 1801 for Oslo menighet fra Digitalarkivet
- Christen Schmidt i Ministerialbok for Oslo Hospital / Gamlebyen prestegjeld 1734-1818 fra Digitalarkivet. (Christen Schmidts gravferd 15. oktober 1804)
- Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974
- Valkner, Kristen: Artikkel om Schmidt i Norsk biografisk leksikon (1954, side 458-459) Digital versjon på Nettbiblioteket.