Christian Fredrik Arbo (1876–1951): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(setter inn bilde)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] (som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]), og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.
{{thumb|Christian Fredrik Arbo arkitekt.jpg|Arkitekt Christian Fredrik Arbo.|Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)|Christian Fredrik Arbo]]''' (født [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]], død i [[Drammen]] [[29. oktober]] [[1951]]) var [[arkitekt]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente [[funkisvillaer]].


Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde i flere generasjoner eid [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
==Oppvekst og utdannelse==
Han ble født i Strømsgodset sokn, som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]. Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.


Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>
Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>


==Virke som arkitekt i Drammen og omegn==
I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
<br>
<br>
Også de første i [[Drammen]] var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av [[Marienlyst gård]] til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved [[Drammen sykehus]] i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.<ref>Steigan 2003, Artemisia.no</ref>
Også de første i [[Drammen]] var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av [[Marienlyst gård]] til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved [[Drammen sykehus]] i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.<ref>Steigan 2003, Artemisia.no</ref>
<br>
<br>
Etter hvert fjernet Arbo seg fra [[nasjonalromantikk]]en, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for [[nyklassisisme]]n. Som hovedverk fra denne perioden regnes [[Drammens Frimurerlosje]] (1925), hovedbygningen ved [[Drammens Museum]] (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som [[funkis]] og [[art deco]]. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør [[Anneken Pettersen]], Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren [[Sigurd Christiansen]].<ref>Wikipedia</ref>
Etter hvert fjernet Arbo seg fra [[nasjonalromantikk]]en, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for [[nyklassisisme]]n. Som hovedverk fra denne perioden regnes [[Drammens Frimurerlosje]] (1925), hovedbygningen ved [[Drammens Museum]] (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som [[funkis]] og [[art deco]]. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør [[Anneken Pettersen]], Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]].<ref>Wikipedia</ref>
<br>
<br>
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>  
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>  
<br>
<br>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />
<br>
<br>


==Kilder==
==Kilder==
Linje 26: Linje 25:
*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
<br>
*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.
<br>
*{{hbr1-1|pl00000000028631|Christian Fredrik Arbo}}
{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}


[[Kategori:Persiner]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 5. aug. 2021 kl. 11:11

Arkitekt Christian Fredrik Arbo.
Foto: Faksimile fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Christian Fredrik Arbo (født 9. april 1876 i Strømsgodset sokn, død i Drammen 29. oktober 1951) var arkitekt. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkisvillaer.

Oppvekst og utdannelse

Han ble født i Strømsgodset sokn, som den gang lå i Skoger kommune i Jarlsberg og Larvik amt. Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren Peter Nikolai Arbo - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, Christian Fredrik Arbo den eldre, som var overlærer ved Drammen Latinskole. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid Gulskogen gård, en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.

Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i Kristiansand, slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen[1] Han ble utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1894-98), Kunst- og håndverksskolen i Kristiania (1898-99) og ved Kungliga tekniska högskolan i Stockholm, der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i Stockholm, som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.[2]

Virke som arkitekt i Drammen og omegn

I 1909 flyttet han tilbake til Gulskogen og etablerte seg med eget arkitektkontor i Drammen, de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av nasjonalromantikken, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny sorenskrivergård i Hokksund. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.[3]
Også de første i Drammen var Arbo inspirert av historiske forbilder. Blant hans viktigste arbeider fra denne perioden nevnes ominnredningen av Marienlyst gård til museum (1911), Vestbanegården i Konnerudgaten 6 (1912-13) og Sanitetsforeningens tuberkulosehjem (1912-14), samt overlegeboligen ved Drammen sykehus i Bergstien 24 og Villa Borgen på Toppenhaug (1916), som regnes for å være ett av hans fremste arbeider.[4]
Etter hvert fjernet Arbo seg fra nasjonalromantikken, og en del av hans mest kjente bygninger fra mellomkrigstida er representanter for nyklassisismen. Som hovedverk fra denne perioden regnes Drammens Frimurerlosje (1925), hovedbygningen ved Drammens Museum (1930). Samtidig var han påvirket av modernistiske stilretninger som funkis og art deco. Dette var tydelig alt ved jubileumsutstillingen i Drammen i 1930, der han tegnet de midlertidige bygningene som ble brukt under utstillingen. I årene som fulgte tegnet han flere villaer i funkis-stil, blant annet i Bragernesåsen: Løkkebergveien 1 for museumsdirektør Anneken Pettersen, Løkkebergveien 4 (Villa Gleditsch) og Løkkebergveien 41 for forfatteren Sigurd Christiansen.[5]
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved Fossesholm Herregård på Eiker i 1917.[6]

Referanser

  1. ↑ Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13 og Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1
  2. ↑ Norsk Kunstnerleksikon
  3. ↑ Norsk Biografisk Leksikon
  4. ↑ Steigan 2003, Artemisia.no
  5. ↑ Wikipedia
  6. ↑ Se artikkelen Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Fredrik_Arbo_(1876–1951)&oldid=1651846»