Dovrebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.}}
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet.}}
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>  
<noinclude>{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.||twidth=|width=|bredde=650}}
{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919).|Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.}}
{{thumb|Erik Glosimot.jpeg|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.|Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.}}</noinclude>
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>


== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==
==Hamar-Selbanen==
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.
 
Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.  
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
 
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.


{|class="sortable wikitable"
===Stasjonsoversikt ===
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.
 
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
Linje 27: Linje 36:
|1894
|1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]],  
|[[Dovrebanen]],
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
Linje 46: Linje 55:
|-
|-
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 53: Linje 62:
|-
|-
|[[Tande stasjon|Tande]]
|[[Tande stasjon|Tande]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 84: Linje 93:
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.  
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 95: Linje 104:
|-
|-
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 105: Linje 114:
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.  
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 161: Linje 170:
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.  
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 172: Linje 181:
|-
|-
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|1896
| 1896
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].  
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 182: Linje 191:
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
| Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 199: Linje 208:
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|}
|}
{{thumb|Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen.|Ukjent/Jernbanemuseet}}


<gallery>
<gallery>
Fil:Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Linje 211: Linje 219:
</gallery>
</gallery>


{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919)|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
==Sel-Dombås==
{{thumb|Erik Glosimodt.jpeg|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.|Ukjent/Arkitekturhistorie.no}}
{{thumb|Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> |Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon.<small>Foto: Olve Utne</small>}}
 
== Historie ==
 
=== Hamar-Selbanen ===
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
 
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
 
 
=== Sel-Dombås ===
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Forbindelser
!Forbindelser
!Merknader
! Merknader
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|[[Sel stasjon|Sel]]
|[[Sel stasjon|Sel]]
|1913
| 1913
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 246: Linje 238:
|-
|-
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 260: Linje 252:
|-
|-
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 267: Linje 259:
|}
|}


=== Dombås-Støren ===
==Dombås-Støren==
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet}}<br />
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.  
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter. <br />
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]].  
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]]. <br />
 
I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon|Oppdal]]. <br />
I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon|Oppdal]].  
 
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon|Oppdal]].
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon|Oppdal]].


 
Stasjonsarkitekturen
{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
! Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Forbindelser
!Forbindelser
Linje 381: Linje 374:
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]]
|}
|}
<gallery>
Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.
Fil:Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.
</gallery>
== Se også ==
* [[Trondhjem-Størenbanen]]


== Kilder ==
== Kilder==
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
Linje 394: Linje 395:
*«Banedata 2004»
*«Banedata 2004»
*Kulturminnesøk
*Kulturminnesøk
*Wikipedia
*{{WP-lenke|Dovrebanen|nb}}
 
 
 
 
 
{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[kategori: Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori: Dovrebanen]]
[[Kategori:Dovrebanen]]
[[Kategori: Dovrefjell]]
[[Kategori:Dovrefjell]]
[[Kategori: Midtre Gauldal kommune]]
[[Kategori:Midtre Gauldal kommune]]
[[Kategori: Rennebu kommune]]
[[Kategori:Rennebu kommune]]
[[Kategori: Oppdal kommune]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori: Dovre kommune]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori: Gudbrandsdalen]]
[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
[[Kategori: Sel kommune]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori: Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori: Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori: Ringebu kommune]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori: Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori: Etableringer i 1921]]
[[Kategori:Etableringer i 1921]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 21:46

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.
Foto: Jernbanemuseet.
Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.
Arkitekt Paul Due (1835-1919).
Foto: Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.
Arkitekt Erik Glosimodt (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
Foto: Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.

25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

Stasjonsoversikt

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Hamar 1894 Hamar Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. Kroningsreisen 1905 Hamar stasjon - no-nb digifoto 20160209 00499 bldsa PK15549.jpg
Jessnes 1894 Ringsaker Dovrebanen, Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. 1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg
Brumunddal 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. Brumunddal stasjon.jpeg
Veldre 1894 Ringsaker Dovrebanen Veldre stasjon.jpeg
Rudshøgda 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926. Rudshøgda st.jpeg
Tande 1894 Ringsaker Dovrebanen Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. Tande stasjon.jpeg
Moelv 1894 Ringsaker Dovrebanen Nylig oppgradert. Moelv st.jpg
Ring 1894 Ringsaker Dovrebanen Ring stasjon.jpeg
Bergsvika 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum 1894 Ringsaker Dovrebanen Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. Brøttum st 1985.jpg
Grønvold 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng 1894 Ringsaker Dovrebanen
Lillehammer 1894 Lillehammer Dovrebanen Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. Lillehammer st 1900.jpeg
Fåberg 1894 Lillehammer Dovrebanen Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. Fåberg stasjon.png
Hunder 1894 Øyer Dovrebanen Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. Hunder stasjon.jpeg
Øyer 1894 Øyer Dovrebanen Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. Øyer stasjon.jpeg
Tretten 1894 Øyer Dovrebanen Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. Tretten stasjon.jpeg
Losna 1896 Ringebu Dovrebanen Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
Fåvang 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 Fåvang (Myre).jpg
Ringebu 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. Ringebu stasjon.jpeg
Hundorp 1896 Sør-Fron Dovrebanen Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. Hundorp stasjon.jpeg
Harpefoss 1896 Sør-Fron Dovrebanen Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. Harpefoss stasjon.jpeg
Vinstra 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. Vinstra stasjon.jpg
Kvam 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjonen er ubemannet fra 1994. Kvam stasjon.jpeg
Sjoa 1896 Sel Dovrebanen Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. Sjoa stasjon.jpeg
Otta 1896 Sel Dovrebanen Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg
  • Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.

    Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.

  • Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.

    Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.

  • Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet

    Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet

  • Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet

    Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet

  • Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet

    Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet

  • Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet

    Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet

  • Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

    Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Sel 1913 Sel Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. Sel stasjon.jpeg
Brennhaug 1913 Dovre Dovrebanen
Dovre 1913 Dovre Dovrebanen Dovre stasjon perrong.jpeg
Dombås 1913 Dovre Dovrebanen Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes. Dombås oversikt.jpeg

Dombås-Støren

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.

I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.

Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.

Stasjonsarkitekturen

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Fokstua stasjon 1920 Dovre Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Vålåsjø 1915 Dovre Dovrebanen Ferdig 1915, åpnet 1921.
Hjerkinn 1921 Dovre Dovrebanen R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg
Kongsvoll 1921 Oppdal Dovrebanen Kongsvoll historisk.jpeg
Drivstua 1921 Oppdal Dovrebanen Drivstua Wilse.jpeg
Engan 1921 Oppdal Dovrebanen Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
Driva 1921 Oppdal Dovrebanen
Oppdal 1921 Oppdal Dovrebanen Oppdal stasj.jpeg
Fagerhaug 1921 Oppdal Dovrebanen
Ulsberg 1921 Rennebu Dovrebanen Ulsberg st Mittet.jpeg
Berkåk 1921 Rennebu Dovrebanen Berkåk st.jpeg
Garli 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen Garli st Svein Sando.jpg
Soknedal 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen
Støren 1864 Midtre Gauldal Dovrebanen Støren stasjon.jpg
  • Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.

    Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.

  • Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.

    Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.

Se også

Kilder

  • Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbaneverket
  • Jernbanemuseet
  • Bane NOR fra 01.01.2017
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»
  • Kulturminnesøk
  • Dovrebanen på Wikipedia på bokmål og riksmål


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dovrebanen&oldid=1970756»