Edle Hartmann Schjødt: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (sortkey) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Edle Hartmann Schjødt.jpg|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}} | <onlyinclude>{{thumb|Edle Hartmann Schjødt.jpg|Edle Hartmann Schjødt slik karikaturtegneren Fredrik Christian Bødtker oppfattet henne}} | ||
'''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. </onlyinclude> | '''[[Edle Hartmann Schjødt]]''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død [[29. juni]] [[1946]]) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859–1937)|Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt (1888–1972)|Annæus Schjødt]]. </onlyinclude> | ||
I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo. | I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]]. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i [[Kristiania]] og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen (1872-1937)|Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93. | * Meyer, Ulla: ''Norske kvinner. 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93. | ||
*Norsk biografisk leksikon. 1954. | *Norsk biografisk leksikon. 1954. | ||
*[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden] | *[http://www.larviksguiden.no/larvik/hartmann.qm Edle Hartmann i Larviksguiden] | ||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Beichmann/utdypning Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon] | ||
| Linje 29: | Linje 26: | ||
* {{hbr1-1|pf01053257018673|Edle Hartmann}}. | * {{hbr1-1|pf01053257018673|Edle Hartmann}}. | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Schjødt, Edle Hartmann}} | ||
[[Kategori:Fødsler i 1862]] | [[Kategori:Fødsler i 1862]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1946]] | [[Kategori:Dødsfall i 1946]] | ||
| Linje 38: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 23. feb. 2021 kl. 07:41
Edle Hartmann Schjødt (født i 11. mars 1862 i Larvik, død 29. juni 1946) var én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved Riksarkivet Egil Hartmann og vokste opp i Buggegården i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø og de flyttet så videre til Skien. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius Frederik Beichmann, (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant Annæus Johannes Schjødt og var stemor til høyesterettsadvokat Annæus Schjødt.
I 1878 flyttet Edle Hartmann til Christiania for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa Verdens Gang. Hun var journalist i Verdens Gang i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa Tidens Tegn fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som Sfinx, Mystifax, Femme masquée, Madam Max og Fru Karljohansen og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Kristiania og kristianiaspråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet Sfinx ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet Hauk Aabel og Harald Stormoen. Hun ga også ut bøker, bl.a. Kjent folk gjennem årene som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.
Bibliografi
Under pseudonymet Sfinx
- Vi og Voreses. 1899. (Fulltekst)
- Gadelangs. 1900.
- Fif og halvfif. 1902.
- Blandet Selskab. 1903.
- Fra Vaterland til Homansby. 1905.
- Sfinx' bedste I-III. 1916.
- Kjent folk gjennem årene. 1936.
Se også
Kilder
- Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.
- Norsk biografisk leksikon. 1954.
- Edle Hartmann i Larviksguiden
- Frederik Beichmann i Norsk biografisk leksikon
- Edle Hartmann i Store norske leksikon.
- Edle Hartmann i Historisk befolkningsregister.