Eiker prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (rettet årstall fpr utskillelse av Nedre Eiker og Fiskum)
(Rettet år for utskillelse av Fiskum prestegjeld)
 
(24 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Eiker prestegjeld]]''' var et administrativt område i [[Den norske kirke]] fra [[ middelalderen]] og fram til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i [[2004]]. Det tidligere Eiker prestegjeld er i dag delt mellom [[Eiker prosti]] og [[Drammen prosti]].
<onlyinclude>'''[[Eiker prestegjeld]]''' var et administrativt område i [[Den norske kirke]] fra [[ middelalderen]] og fram til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i [[2004]]. Det tidligere Eiker prestegjeld er i dag delt mellom [[Eiker prosti]] og [[Drammen prosti]].


Prestegjeldet som en administrativ enhet kan ha eksistert alt i høymiddelalderen og hatt tilknytning til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. På slutten av 1300-tallet nevnes presten [[Sira Svein Rolfssønn]] som Oslo-biskopens «[[vicarius]]» på [[Eiker]]. Geografisk omfattet prestegjeldet hele Eiker, med [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] som hovedsogn og  [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] som annekssogn. Navnet ble beholdt også etter at [[Nedre Eiker prestegjeld]] ble utskilt i [[1879]] og [[Fiskum prestegjeld]] i [[1887]]. Eiker prestegjeld besto da av Haug hovedsogn og [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke annekssogn]], og i [[1969]] ble Fiskum sogn igjen en del av Eiker prestegjeld.
Prestegjeldet som en administrativ enhet kan ha eksistert alt i høymiddelalderen og hatt tilknytning til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. På slutten av 1300-tallet nevnes presten [[Sira Svein Rolfssønn]] som Oslo-biskopens «[[vicarius]]» på [[Eiker]]. Geografisk omfattet prestegjeldet hele Eiker, med [[Haug sogn (Eiker)|Haug]] som hovedsogn og  [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] som annekssogn. Navnet ble beholdt også etter at [[Nedre Eiker prestegjeld]] ble utskilt i [[1879]] og [[Fiskum prestegjeld]] i [[1883]]. Eiker prestegjeld besto da av Haug hovedsogn og [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke annekssogn]], og i [[1969]] ble Fiskum sogn igjen en del av Eiker prestegjeld.


Eiker prestegjeld tilhørte opprinnelig [[Bragernes prosti]], men ble i [[1739]] overført til [[Kongsberg prosti]]. I [[1868]] ble det overført til [[Drammen prosti]], og i [[1970]] til det nyopprettede [[Eiker prosti]], som også omfattet [[Modum]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]. I [[2020]]ble [[Nedre Eiker sogn]] og [[Mjøndalen sogn]] igjen overført til [[Drammen prosti]], mens resten av det gamle Eiker prestegjeld tilhører [[Eiker prosti]], fordelt på sognene [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]], [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]], [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] og [[Vestfossen kirkesogn|Vestfossen]].<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen_prosti «Drammen prosti» på wikipedia.no</ref>
Eiker prestegjeld tilhørte opprinnelig [[Bragernes prosti]], men ble i [[1739]] overført til [[Kongsberg prosti]]. I [[1868]] ble det overført til [[Drammen prosti]], og i [[1970]] til det nyopprettede [[Eiker prosti]], som også omfattet [[Modum]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]. I [[2020]]ble [[Nedre Eiker sogn]] og [[Mjøndalen sogn]] igjen overført til [[Drammen prosti]], mens resten av det gamle Eiker prestegjeld tilhører [[Eiker prosti]], fordelt på sognene [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]], [[Bakke sogn (Eiker)|Bakke sogn]], [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] og [[Vestfossen sogn|Vestfossen]].<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen_prosti «Drammen prosti» på wikipedia.no]</ref>
</onlyinclude>
</onlyinclude>


===Sogneprester på Eiker===
===Sogneprester på Eiker<ref>Sogneprestene fra 1552 og fram til hans egen tid er gjengitt av Hans Strøm, s.266-268. Som kilde oppgir han de inskripsjonene som på hans tid fantes på prekestolen i Haug kirke og som var blitt nedtegnet av kapellan Smith.</ref>===
*Nevnt 1371-1398: [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfssønn]]
*Nevnt 1371-1398: [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfssønn]]
*Nevnt 1399: [[Halvor Torssønn (n.1399)|Halvor Torssønn]]
*Nevnt 1399: [[Halvor Torssønn (n.1399)|Halvor Torssønn]]
*Fra 1544 til 1549: [[Tjøstel Nilsen (n.1544-1549)|Tjøstel Nilsen]]
*Fra 1544 til 1549: [[Tjøstel Nilsen (n.1544-1549)|Tjøstel Nilsen]]
*Fra 1553 til 1595: [[Laurits Christophersen (n.1552-1602)|Laurits Christophersen]]
*Fra 1553 til 1602: [[Laurits Christophersen (n.1552-1602)|Laurits Christophersen]]
*Fra 1603 til 1630: [[Niels Lauritsen (n.1602-1631)|Niels Lauritsen]]
*Fra 1603 til 1630: [[Niels Lauritsen (n.1602-1631)|Niels Lauritsen]]
*Fra 1630 til 1670: [[Laurits Jørgensen (n.1627-1670)|Laurits Jørgensen]]
*Fra 1630 til 1670: [[Laurits Jørgensen (n.1627-1670)|Laurits Jørgensen]]
Linje 19: Linje 19:
*Fra 1749 til 1763: [[Christian Grave]]
*Fra 1749 til 1763: [[Christian Grave]]
*Fra 1763 til 1773: [[Peder Jespersen Nyrop (1714-1773)|Peder Jespersen Nyrop]]
*Fra 1763 til 1773: [[Peder Jespersen Nyrop (1714-1773)|Peder Jespersen Nyrop]]
*Fra 1773 til 1878: [[Lorentz Schnitler (1724-1778)|Lorentz Schnitler]]<ref>Sogneprestene fra 1552 og fram til hans egen tid er gjengitt av Hans Strøm, s.266-268. Som kilde oppgir han de inskripsjonene som på hans tid fantes på prekestolen i Haug kirke og som var blitt nedtegnet av kapellan Smith.</ref>
*Fra 1773 til 1778: [[Lorentz Schnitler (1724-1778)|Lorentz Schnitler]]
*Fra 1779 til 1797: [[Hans Strøm]]
*Fra 1779 til 1797: [[Hans Strøm]]
*Fra 1797 til 1820: [[Frederik Schmidt]]
*Fra 1797 til 1820: [[Frederik Schmidt]]
Linje 36: Linje 36:
*Fra 1972 til 1986: [[Rudolf Helmersmo (1918-1997)|Rudolf Helmersmo]]
*Fra 1972 til 1986: [[Rudolf Helmersmo (1918-1997)|Rudolf Helmersmo]]
*Fra 1986 til 1997: [[Arne Tomas Wisløff]]
*Fra 1986 til 1997: [[Arne Tomas Wisløff]]
<br />
 
<br />
 


===Kapellaner før 1800===
===Kapellaner før 1800===
Linje 45: Linje 45:
*Nevnt 1653: Peder Mogensen, nevnt som kapellan 1653
*Nevnt 1653: Peder Mogensen, nevnt som kapellan 1653
*Nevnt 1657-60: Brede Lauritsen Hammer, nevnt som kapellan 1657-1660
*Nevnt 1657-60: Brede Lauritsen Hammer, nevnt som kapellan 1657-1660
*Nevnt 1660-70: Svend Pedersen, , deretter sogneprest sogneprest fra 1670
*Nevnt 1660-70: Svend Pedersen, deretter sogneprest sogneprest fra 1670
*Fra 1702 til 1742: [[Andreas Thuessen Wulfsberg (1683–1742)|Andreas Thuesen Wulfsberg]], bosatt på [[Haug prestgård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]], men fra [[1720]] på gården [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]]
*Fra 1702 til 1742: [[Andreas Thuessen Wulfsberg (1683–1742)|Andreas Thuesen Wulfsberg]], bosatt på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]], men fra [[1720]] på gården [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]]
*Fra 1743 til 1777: [[Søren Hansen Lemmich (1714-1782)|Søren Hansen Lemmich]], bosatt på [[Fiskum prestgård (Øvre Eiker)|Fiskum prestegård]], seinere på gården [[Røren (Øvre Eiker)|Røren]]
*Fra 1743 til 1777: [[Søren Hansen Lemmich (1714-1782)|Søren Hansen Lemmich]], bosatt på [[Fiskum prestegård (Øvre Eiker)|Fiskum prestegård]], seinere på gården
*Fra ca.1777 til 1791: [[Johan Aagaard Smith]], residerende kapellan, bosatt på [[Røren (Øvre Eiker)|Røren]]
*Nevnt 1783-84: [[Lorentz Budde]], personlig kapellan hos sogneprest [[Hans Strøm]]
*Nevnt 1783-84: [[Lorentz Budde]], personlig kapellan hos sogneprest [[Hans Strøm]]
*Nevnt 1786-88: [[Hans Jacob Wille]], personlig kapellan hos sogneprest [[Hans Strøm]]
*Nevnt 1786-88: [[Hans Jacob Wille]], personlig kapellan hos sogneprest [[Hans Strøm]]
*Nevnt 1791-1800: [[Nicolay Solner (1753-1810)|Nicolay Solner]]
*Fra 1788 til 1798: [[Hans Hein Nysom]], personlig kapellan hos sogneprestene [[Hans Strøm]] og [[Frederik Schmidt]]
*Nevnt 1800: [[Johan Aalgaard Smith]], personlig kapellan hos sogneprest [[Frederik Schmidt]]
*Nevnt 1801: Mathias Knudsen, personlig kapellan hos sogneprest [[Frederik Schmidt]]
*Nevnt 1801: Mathias Knudsen, personlig kapellan hos sogneprest [[Frederik Schmidt]]
<br>
<br>
<br>


===Residerende kapellaner i [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]], 1800-1887:===
===Residerende kapellaner i [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum sogn]], 1791-1887:===
*Fra 1791 til 1800: [[Nicolay Solner (1753-1810)|Nicolay Solner]]
*Fra 1800 til 1818: [[Carl Wilhelm Heber (1771-1830)|Carl Wilhelm Heber]]
*Fra 1800 til 1818: [[Carl Wilhelm Heber (1771-1830)|Carl Wilhelm Heber]]
*Fra 1819 til 1827: Abraham Borch
*Fra 1819 til 1827: Abraham Borch
*Fra 1828 til 1831: Niels Nielsen Vogt
*Fra 1828 til 1831: Niels Nielsen Vogt
*Fra 1832 til 1836: Rasmus Lyng
*Fra 1832 til 1836: Rasmus Lyng
*Fra 1836-1845: Peter Fredrik Bassøe
*Fra 1836-1845: [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peter Fredrik Bassøe]]
*Fra 1845-1854: Christian August Gløersen
*Fra 1845-1854: Christian August Gløersen
*Fra 1855-1861: Caspar Georg Holter
*Fra 1855-1861: Caspar Georg Holter
*Fra 1861 til 1869: [[Mads Iver Wefring]]
*Fra 1861 til 1869: [[Mads Iver Wefring]]
*Fra 1870 til 1874: J.M. Klem
*Fra 1870 til 1874: J.M. Klem
*Fra 1874 til 1886: Hagbart Kiær
*Fra 1874 til 1883: Hagbart Kiær, som ble den første sognepresten på Fiskum


Fra 1887 til 1969 hadde [[Fiskum prestegjeld]] sin egen sogneprest. Etter at Fiskum på nytt ble lagt inn under Eiker prestegjeld i 1969, var en kallskapellan bosatt på Fiskum, og i 2005 ble kapellanene i prestegjeldet erstattet av en ordning med [[prostiprest]]er. [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] har i dag (2020) felles sogneprest med [[Vestfossen kirkesogn]].
Fra 1883 til 1969 hadde [[Fiskum prestegjeld]] sin egen sogneprest. Etter at Fiskum på nytt ble lagt inn under Eiker prestegjeld i 1969, var en kallskapellan bosatt på Fiskum, og i 2005 ble kapellanene i prestegjeldet erstattet av en ordning med [[prostiprest]]er. [[Fiskum sogn (Eiker)|Fiskum]] har i dag (2020) felles sogneprest med [[Vestfossen sogn]].
<br>
<br>
<br>


Linje 75: Linje 74:
Bakke kirke ble bygd i 1803, men fikk først en residerende kapellan i 1883:
Bakke kirke ble bygd i 1803, men fikk først en residerende kapellan i 1883:
*Fra 1883 til 1895: Wilhelm Andreas Wexels Harboe
*Fra 1883 til 1895: Wilhelm Andreas Wexels Harboe
*Fra 1895 til 1914: Johannes Swensen
*Fra 1896 til 1914: Johannes Swensen
*Fra 1914 til 1929: ?
*Fra 1915 til 1928: Lars Høivik
*Fra 1929 til 1947: Martin Stensaker
*Fra 1928 til 1947: Martin Stensaker
*Fra 1947 til 1958: [[Sverre Ingolf Barstad ()|Sverre Barstad]]
*Fra 1948 til 1959: [[Sverre Ingolf Barstad (1902-1981)|Sverre Barstad]]
*Fra 1959 til 1968: Gunnar Christian Skagestad
*Fra 1959 til 1968: Gunnar Christian Skagestad
*Fra 1960 til 1974: Erling Kringlebotten
*Fra 1968 til 1974: Erling Kringlebotten
*Fra 1974 til 1984: Jan-Egil Heier
*Fra 1974 til 1984: Jan-Egil Heier
*Fra 1985 til 2005: Svein Ludvig Larsen
*Fra 1985 til 2007: Svein Ludvig Larsen
I 2005 ble stillingen som residerende kapellan erstattet av en ordning med [[prostiprest]]er.
Fra 2007 ble stillingen som residerende kapellan erstattet av en ordning med [[prostiprest]]er.
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 89: Linje 88:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 99: Linje 98:
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen_prosti Wikipedia: Drammen prost]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen_prosti Wikipedia: Drammen prost]


<br />
 
<br />


{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Kirkelige embeter]]
[[Kategori:Kirkelige embeter]]
[[Kategori:Tunsberg bispedømme]]

Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 09:48

Eiker prestegjeld var et administrativt område i Den norske kirke fra middelalderen og fram til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i 2004. Det tidligere Eiker prestegjeld er i dag delt mellom Eiker prosti og Drammen prosti.

Prestegjeldet som en administrativ enhet kan ha eksistert alt i høymiddelalderen og hatt tilknytning til Haug kirke. På slutten av 1300-tallet nevnes presten Sira Svein Rolfssønn som Oslo-biskopens «vicarius» på Eiker. Geografisk omfattet prestegjeldet hele Eiker, med Haug som hovedsogn og Fiskum som annekssogn. Navnet ble beholdt også etter at Nedre Eiker prestegjeld ble utskilt i 1879 og Fiskum prestegjeld i 1883. Eiker prestegjeld besto da av Haug hovedsogn og Bakke annekssogn, og i 1969 ble Fiskum sogn igjen en del av Eiker prestegjeld.

Eiker prestegjeld tilhørte opprinnelig Bragernes prosti, men ble i 1739 overført til Kongsberg prosti. I 1868 ble det overført til Drammen prosti, og i 1970 til det nyopprettede Eiker prosti, som også omfattet Modum, Sigdal og Krødsherad. I 2020ble Nedre Eiker sogn og Mjøndalen sogn igjen overført til Drammen prosti, mens resten av det gamle Eiker prestegjeld tilhører Eiker prosti, fordelt på sognene Haug sogn, Bakke sogn, Fiskum og Vestfossen.[1]


Sogneprester på Eiker[2]


Kapellaner før 1800


Residerende kapellaner i Fiskum sogn, 1791-1887:

  • Fra 1791 til 1800: Nicolay Solner
  • Fra 1800 til 1818: Carl Wilhelm Heber
  • Fra 1819 til 1827: Abraham Borch
  • Fra 1828 til 1831: Niels Nielsen Vogt
  • Fra 1832 til 1836: Rasmus Lyng
  • Fra 1836-1845: Peter Fredrik Bassøe
  • Fra 1845-1854: Christian August Gløersen
  • Fra 1855-1861: Caspar Georg Holter
  • Fra 1861 til 1869: Mads Iver Wefring
  • Fra 1870 til 1874: J.M. Klem
  • Fra 1874 til 1883: Hagbart Kiær, som ble den første sognepresten på Fiskum

Fra 1883 til 1969 hadde Fiskum prestegjeld sin egen sogneprest. Etter at Fiskum på nytt ble lagt inn under Eiker prestegjeld i 1969, var en kallskapellan bosatt på Fiskum, og i 2005 ble kapellanene i prestegjeldet erstattet av en ordning med prostiprester. Fiskum har i dag (2020) felles sogneprest med Vestfossen sogn.

Residerende kapellaner i Bakke sogn, 1883-2005

Bakke kirke ble bygd i 1803, men fikk først en residerende kapellan i 1883:

  • Fra 1883 til 1895: Wilhelm Andreas Wexels Harboe
  • Fra 1896 til 1914: Johannes Swensen
  • Fra 1915 til 1928: Lars Høivik
  • Fra 1928 til 1947: Martin Stensaker
  • Fra 1948 til 1959: Sverre Barstad
  • Fra 1959 til 1968: Gunnar Christian Skagestad
  • Fra 1968 til 1974: Erling Kringlebotten
  • Fra 1974 til 1984: Jan-Egil Heier
  • Fra 1985 til 2007: Svein Ludvig Larsen

Fra 2007 ble stillingen som residerende kapellan erstattet av en ordning med prostiprester.

Referanser

  1. «Drammen prosti» på wikipedia.no
  2. Sogneprestene fra 1552 og fram til hans egen tid er gjengitt av Hans Strøm, s.266-268. Som kilde oppgir han de inskripsjonene som på hans tid fantes på prekestolen i Haug kirke og som var blitt nedtegnet av kapellan Smith.


Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Eiker prestegjeld inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!