Einar Hærland

Einar Hærland (født 3. januar 1909 i Solum, død 12. juni 1944 i Oslo) var offiser, politimann, sjef for Det sivile luftvern i Oslo og involvert i illegalt arbeid. Han ble likvidert av Gestapo under krigen.

Einar Hærland, som kaptein.
Foto: Våre falne, b. 2, s. 381 (ant. 1940).
Oslo Forsvarsforening satte 5. mai 1993 opp denne plaketten i Sporveisgata 29 hvor han ble likvidert.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

Bakgrunn

Hav var sønnn av Ole Hærland (f. 1874) fra Lardal og Marie Hærland (f.1877) fra Solum. Han var yngst av tre søsken, Henry (f. 1895) og Magnhild (1897–1984). Ved folketellingen i 1910 er familien bosatt på Røråsen i Skotfoss.

Han ble gift i Berg i 1938 med Marit Johanna Olsson (1913–1996) fra Sarpsborg, og de fikk to barn. Komikeren Anne-Kat. Hærland (f. 1972) er hans barnebarn.

Virke

Han tok befalskole, examen artium, handelsskole, Krigsskolen og Den militære høyskole. Under den tyske innmarsjen i Norge i 1940 deltok han i kampene i Nord-Norge, og ble utnevnt til kaptein.

Han ble deretter ansatt i politiet og ble som politimajor og sjef for Det sivile luftvern i Oslo. Han drev på samme tid med illegalt arbeid.

Likvidert

 
Hærlands gravminne på Vestre gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

Han ble drept av Gestapo, som var den utøvende del av Sipo, i oppgangen til hjemmet sitt i Sporveisgata 29 i Oslo 12. juni 1944. Drapet kom i kjølvannet av likvideringen av statspolitimannen Gunnar Lindvig 24. mai 1944 av SOE-agenter utenfor sitt hjem i Langaards gate 1.

Hærland ble første offer for Operasjon Blumenpflücken, en operasjon som Sipo satte i verk for å ramme motstandsbevegelsen. Det skulle se ut som om mordene var utført av andre nordmenn, for å skape splid, mistanke og frykt i befolkningen.

Hærland ble skutt av SS-Hauptsturmführer Ernst Josef Albert Weiner som ledet Gestapos kontor (referat) IV N i Oslo og operasjon Blumenpflücken.

Han ble etter krigen tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren post mortem.

Kilder