Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner
(→Eftestøls skole: utbygging) |
(→Personer som har studert ved Elverum lærerskole: Ola Skotte) |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
|Lærer [[Dovre]] 1923-24, [[Våler i Solør]] 1924-36, Byggebeltet i Vang 1936-46, [[Hamar folkeskole]] 1946-52 | |Lærer [[Dovre]] 1923-24, [[Våler i Solør]] 1924-36, Byggebeltet i Vang 1936-46, [[Hamar folkeskole]] 1946-52 | ||
|Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper | |Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper | ||
|- | |||
|[[Ola Skotte]] (1893-1986) | |||
|Uteks. 1916 | |||
|Lærer | |||
|Lokalhistoriker, amatørfotograf | |||
|- | |- | ||
|[[Halldis Moren Vesaas]] (1907-95) | |[[Halldis Moren Vesaas]] (1907-95) | ||
Sideversjonen fra 4. apr. 2011 kl. 12:14
Elverum lærerskole ble etablert i 1892 av Olav Andreas Eftestøl, under navnet Elverum friseminar. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og lærerskolen på Hamar ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet Elverum offentlege lærarskule, deretter Elverum lærerskole (1967-78?) og Elverum lærerhøgskole (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark.
Elevene på skolen ble kalt ristlapper. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at "Det var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte seminar."[1]
Vesaas er en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Blant "ristlappene" på Elverum er også Olav Aukrust (1903-06) og Tor Obrestad (1960-63). Leif Mæhle skriv: "Mellom lærarseminar og dikting er det ein nær samanheng i norsk kulturhistorie. Det er påfallande mange - særleg av nynorske diktarar frå landsbygda - som har gått vegen frå folkeskole og framhaldsskole via folkehøgskole/amtskole til lærarskole, og så hamna - iallfall for ei tid - bak kateteret i ein barneskole eller folkehøgskole."[2]
Eftestøls skole
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. Viggo Ullmann hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i Seljord. I 1895 kom det private lærerskoler i Volda og på Notodden, seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På Opplanda var det stiftsseminar på Hamar, og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst.
Skolehistorikeren Helge Dahl skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet."[3] Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.
Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte Torpeskolen. Eivind Torp (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i Leiret i Elverum, en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren Helge Væringsaasen. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på Folkvang, Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at "Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September". Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide.[4]
Personer som har studert ved Elverum lærerskole
| Navn | Tidsrom | Yrkeskarriere | Samfunnsvirke |
|---|---|---|---|
| Olav Aukrust (1883-1929) | 1903-06 | Lærer i Folldal 1907-08, Lom 1908-10, Østfold folkehøgskole 1910-13, Gausdal folkehøgskule 1913–15 og Dovre folkehøgskule 1915–17 | Forfatter |
| Sigurd Islandsmoen (1881-1964) | Uteks. 1904 | Lærer i Bagn ca. 1905, Gjøvik skole ca. 1910, organist i Moss 1916-61 | Komponist og dirigent |
| Håvard Skirbekk (1903-83) | 1922-23 | Lærer Dovre 1923-24, Våler i Solør 1924-36, Byggebeltet i Vang 1936-46, Hamar folkeskole 1946-52 | Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper |
| Ola Skotte (1893-1986) | Uteks. 1916 | Lærer | Lokalhistoriker, amatørfotograf |
| Halldis Moren Vesaas (1907-95) | 1925-28 | Lærervikar i Vinje 1941-43, kontordame og sekretær | Forfatter |
| Niels Ødegaard (1892-1976) | Uteks. 1913 | Lærer 1913-19, journalist, red. Oppland Arbeiderblad, direktør i Hunton | Ordfører i Gjøvik 1923-67, stortingsmann (DNA) 1933-45 |
Rektorer
- Olav Andreas Eftestøl 1892-1907 (permisjon 1906-07)
- Olav Petter Schulstad 1907-1920 og 1926-1937 (vikar for Eftestøl 1906-07)
- Ola Olsen Ellingsgard 1920-1926
- Nils Norderhaug 1920-1926
- Einar Theiste Boyesen 1937-1938
- Karl Egge 1938-1953
- Hermann Bertinius Norendal 1953-1958
- Øystein Rykkja 1958-1975
- Solveig Rasch 1975-1988
- Ole Nordvang 1988-?