Eva Sletto: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925). | Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter [[Olav Sletto]] (1886–1963) og billedvever [[Karin Bryde Sletto (1884–1965)|Karin Bryde]] (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen [[Johan Mauritz Bryde (1830–1899)|Johan Mauritz Bryde]] (1830–1899) og hennes onkel var [[Johan Bryde]] (1858–1925). | ||
Etter påbegynte arkitektstudier ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]]. | Etter påbegynte arkitektstudier ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med [[Bjørn Bjørnson]]. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av [[Egil Eide]] og [[Alfhild Stormoen]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Ungen 1938.jpg|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' fra 1938.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | {{thumb|Ungen 1938.jpg|Rollebilde fra ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' fra 1938.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | ||
Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] | Hun ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] av teatersjef [[Oskar Braaten]] i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i ''Ungen'', som hun i 1938 spilte både på scenen og i [[Rasmus Breistein]]s film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938. | ||
Hun ble kalt «Oskar Braatens lille Oslo-madonna», og hun framstilt på film særlig sarte, unge, ofte landsens jenter som fikk barn utenfor ekteskap eller tok seg av andres uekte barn. Disse tunge og tragiske skjebnene tolket hun med varme og ekthet. | Hun ble kalt «Oskar Braatens lille Oslo-madonna», og hun framstilt på film særlig sarte, unge, ofte landsens jenter som fikk barn utenfor ekteskap eller tok seg av andres uekte barn. Disse tunge og tragiske skjebnene tolket hun med varme og ekthet. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske. | På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske. | ||
Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren. | Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren. | ||
== Skjønnhetsideal == | == Skjønnhetsideal == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Noen filmroller == | == Noen filmroller == | ||
* 1936: ''[[Norge for folket]]'' | {{thumb|Gullfjellet film faksimile.jpg|Faksimile fra Drammens Tidende 9. april 1941: utsnitt av redaksjonell omtale av den kommende premieren på ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'', med Eva Sletto i en av rollene.}} | ||
* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – valgkampfilm | |||
* 1938: ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' – Milja | * 1938: ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' – Milja | ||
* 1939: ''[[Hu Dagmar]]'' - Ingeborg | * 1939: ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' - Ingeborg | ||
* 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – Godvakker-Maren | * 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – Godvakker-Maren | ||
* 1941: ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' - Randi Benningstad | * 1941: ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' - Randi Benningstad | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
* [https://nbl.snl.no/Eva_Sletto Eva Sletto] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Eva_Sletto Eva Sletto] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://sceneweb.no/nb/artist/38048/Eva_Sletto-1912-9-6 Eva Sletto], sceneweb med oversikt roller på Den Norske Teatret | * [https://sceneweb.no/nb/artist/38048/Eva_Sletto-1912-9-6 Eva Sletto], sceneweb med oversikt roller på Den Norske Teatret | ||
* {{Hbr1-1|pd00000012156736|Eva Sletto}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sletto, Eva}} | {{DEFAULTSORT:Sletto, Eva}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. nov. 2023 kl. 08:54
Eva Bryde Sletto (født 6. september 1912 i Asker, død 7. mars 2006 i Oslo) var skuespiller.
Hun debuterte på scenen i Bøndernes Hus i rollen som «Anne Flatabø» i oppsetningen Trollskot av Cally Monrad 16. november 1935 på Det Norske Teatret og var ansatt her i hele sin karriere og hennes siste oppsetning var Ein måned på landet av Ivan Sergevitsj Turgenjev, oversatt av Tarjei Vesaas, med premiere på Scene 2 5. mai 1983.
Hun spilte også i en rekke filmer i 1930- og 1940-årene og var en av tidens store filmstjerner og «skjønnhetsideal».
Bakgrunn
Hun kom fra et kunstnerhjem som datter av skolestyrer og forfatter Olav Sletto (1886–1963) og billedvever Karin Bryde (1884–1965). Hennes morfar var Sandefjord-rederen Johan Mauritz Bryde (1830–1899) og hennes onkel var Johan Bryde (1858–1925).
Etter påbegynte arkitektstudier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole mente moren at hun heller burde se mot skuespilleryrket tok kontakt med Bjørn Bjørnson. Han mente hun hadde talent og ga henne undervisning, i tillegg fikk hun også undervisning av Egil Eide og Alfhild Stormoen.
Virke
Hun ble ansatt ved Det Norske Teatret av teatersjef Oskar Braaten i 1935 og hennes gjennombrudd overfor et større publikum kom med hennes betagende skildring av «Milja» i Ungen, som hun i 1938 spilte både på scenen og i Rasmus Breisteins film som var åpningsfilmen da Oslo kinematografers nye storstue åpnet 6. oktober 1938.
Hun ble kalt «Oskar Braatens lille Oslo-madonna», og hun framstilt på film særlig sarte, unge, ofte landsens jenter som fikk barn utenfor ekteskap eller tok seg av andres uekte barn. Disse tunge og tragiske skjebnene tolket hun med varme og ekthet.
På scenen spente hennes innsats over et stort register, med særlig tyngde på det strengt realistiske og det poetiske.
Hun hadde tilbud fra utlandet, men forble lojal mot Det Norske Teatret gjennom hele karrieren.
Skjønnhetsideal
I forbindelse med avskjedsforestillingen i 1983 fortalte hun i intervjuer om hvordan hun på godt og vondt opplevde det å være «drømmekvinne» og «idol». Spesielt tittelrollen i Helge Lundes noe «vovede» film Vigdis fra 1943 gjorde at hun fikk meget stor oppmerksomhet. Ukeblader hadde «Ligner De Eva Sletto?»-konkurranser, og hun mottok mengder av beundrerbrev, og om kveldene ventet en beundrerskare utenfor sceneinngangen.
Noen filmroller
- 1936: Norge for folket – valgkampfilm
- 1938: Ungen – Milja
- 1939: Hu Dagmar - Ingeborg
- 1940: Godvakker-Maren – Godvakker-Maren
- 1941: Gullfjellet - Randi Benningstad
- 1942: Trysil-Knut - Åse Kynsberg
- 1943: Vigdis – Vigdis
- 1951: Dei svarte hestane – Lisle Førnes
Kilder
- Eva Sletto i Norsk biografisk leksikon
- Eva Sletto, sceneweb med oversikt roller på Den Norske Teatret
- Eva Sletto i Historisk befolkningsregister.