Finn Knudsen (1864–1911): Forskjell mellom sideversjoner
(→Familie: korr.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb | Finn Knudsen gravminne Ris.jpg|Finn Knudsen er gravlagt i familiegrav på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Ivar Andreas Knudsen]]''' (født 23. november 1864 i [[Kristiania]], død 23. januar 1911) var arkitekt, utdannet blant annet i Tyskland, med en kort, men variert karriere som | '''[[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Ivar Andreas Knudsen]]''' (født 23. november 1864 i [[Kristiania]], død 23. januar 1911) var arkitekt, utdannet blant annet i [[Tyskland]], med en kort, men variert karriere som omfattet både arkitektarbeid, herunder flere stasjonsbygninger, og kommunalt bygningsinspeksjonsarbeid. Han tegnet også noen bygninger i utlandet. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Bårdshaug fasadeoppriss2.jpg|Oppriss av fasaden mot hagen og vest på [[Bårdshaug]] på [[Orkanger]]|Finn Knudsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet, arkitektursamlingene]]|september 1899}} | {{thumb|Bårdshaug fasadeoppriss2.jpg|Oppriss av fasaden mot hagen og vest på [[Bårdshaug]] på [[Orkanger]]|Finn Knudsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet, arkitektursamlingene]]|september 1899}} | ||
Finn Knudsen var opprinnelig utdannet som bygningstekniker, og var elev ved [[Den kongelige tegneskole]] i Kristiania 1882- | {{thumb|Rue Brederode 10 Brussel 2024.JPG|Knudsen hadde også oppdrag for den belgiske kongen, Leopold II. Her en bygning i Rue Brederode 10 i Brussel fra ca. 1906, som noen få år ble brukt til koordinering av fristaten Kongo, en koloni som den gang var i kongens eget eie (senere Belgisk Kongo). Bygningen har senere hatt en rekke bruksområder.}} | ||
Finn Knudsen var opprinnelig utdannet som bygningstekniker, og var elev ved [[Den kongelige tegneskole]] i Kristiania 1882-1887, men tok ikke noen avsluttende eksamen. Han gikk to semestre ved Königliche Technische Hochschule i Berlin 1888-1889. | |||
Parallelt med utdannelsen var Knudsen assistent hos arkitekt Gustav Berg (1883-1884), hos murer Carl Johan Evang i 1886, og for murmester Carl Schøyen i 1887. Fram til 1888 var han også elev og volontør hos arkitekt [[Balthazar Lange]]. Deretter arbeidet han halvannet år hos arkitektene [[Hagbarth Schytte- | Parallelt med utdannelsen var Knudsen assistent hos arkitekt Gustav Berg (1883-1884), hos murer Carl Johan Evang i 1886, og for murmester Carl Schøyen i 1887. Fram til 1888 var han også elev og volontør hos arkitekt [[Balthazar Lange]]. Deretter arbeidet han halvannet år hos arkitektene [[Hagbarth Schytte-Berg]] og [[Peter Lauritz Lowzow]] i forbindelse med gjenreisningsarbeidene etter bybrannen i [[Skien]] i 1886. | ||
Mellom 1890 og | Mellom 1890 og 1893 var Knudsen arkitekt for ferdighusfirmaet Thams & Co. i Orkanger. Han tegnet for [[Christian Thams]] ombyggingen i årene 1896 til 1904 av Thams' residens [[Bårdshaug]] i [[Orkanger]] i en tysk-romantisk borgstil og den nasjonalromantiske jaktvillaen ''Fjeldheim'' og stasjonsbygningene på [[Thamshavnbanen]]. | ||
Knudsen var bygningsinspektør i Kristiansand ved gjenreisningen etter brannen i 1892. Han flyttet senere til Skien, hvor han blant annet tegnet villaen Borgengården (1896) for gründeren Ole H Holta. Knudsen flyttet tilbake til hjembyen Kristiania omkring 1897 og ble da ansatt hos bygningsinspektøren i Kristiania kommune. | Knudsen var bygningsinspektør i Kristiansand ved gjenreisningen etter brannen i 1892. Han flyttet senere til Skien, hvor han blant annet tegnet villaen Borgengården (1896) for gründeren Ole H Holta. Knudsen flyttet tilbake til hjembyen Kristiania omkring 1897 og ble da ansatt hos bygningsinspektøren i Kristiania kommune. | ||
For NSB tegnet Knudsen nye stasjonsbygninger på [[Bryn stasjon|Bryn]], [[Alna stasjon|Alna]] og [[Strømmen stasjon|Strømmen]] på [[Hovedbanen]] (1901-1902), prefabrikert ved [[Strømmen Trævarefabrik]]. Han tegnet også blant annet hovedbygningen på Oppen gård i Norderhov (1906) og Norges paviljong for jaktutstillingen i Wien (1910). | For NSB tegnet Knudsen nye stasjonsbygninger på [[Bryn stasjon|Bryn]], [[Alna stasjon|Alna]] og [[Strømmen stasjon|Strømmen]] på [[Hovedbanen]] (1901-1902), prefabrikert ved [[Strømmen Trævarefabrik]]. Han tegnet også blant annet hovedbygningen på Oppen gård i Norderhov (1906) og Norges paviljong for jaktutstillingen i Wien (1910). | ||
Knudsen hadde også oppdrag for kong Leopold II av Belgia. Han oppførte et villa, jakt- og ridehusanlegg i Ostende for kongen (1906), og en bygning i Rue Brederode 10 i Brussel ("Chalet Norvégien", 1906), som en periode ble brukt som hovedkontor for koordineringen av fristaten Kongo (som fram til 1908 var i den belgiske kongens private eie, deretter Belgisk Kongo). | |||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Finn Knudsen dødsannonse Aftenposten 1911.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1911: Dødsannonse for Finn Knudsen.}} | ||
Finn Knudsen er gravlagt i familiegrav på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet. Siden kirkegården, som kun har urner, ble anlagt så sent som i 1957, må Knudsens urne har blitt satt ned | Finn Knudsen er gravlagt i familiegrav på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''Arkitekt'' er benyttet på gravminnet. Siden kirkegården, som kun har urner, ble anlagt så sent som i 1957, må Knudsens urne har blitt satt ned der lang tid etter hans død. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 29: | Linje 32: | ||
*[https://nkl.snl.no/Finn_Knudsen Axel Mykleby om Finn Knudsen i Norsk kunstnerleksikon] | *[https://nkl.snl.no/Finn_Knudsen Axel Mykleby om Finn Knudsen i Norsk kunstnerleksikon] | ||
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/knudsen.finn.html Om Finn Knudsen hos artemisia.no] | *[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/knudsen.finn.html Om Finn Knudsen hos artemisia.no] | ||
*[https://www.brusselstimes.com/234694/hidden-belgium-king-leopolds-chalet Brussels Times; artikkel om Knudsens bygning i Rue Brederode 10 i Brussel]. | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257055122 Folketellingen for Kristiania 1885] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257055122 Folketellingen for Kristiania 1885] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045141897 Folketellingen for Kristiania 1900] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045141897 Folketellingen for Kristiania 1900] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:52
Finn Ivar Andreas Knudsen (født 23. november 1864 i Kristiania, død 23. januar 1911) var arkitekt, utdannet blant annet i Tyskland, med en kort, men variert karriere som omfattet både arkitektarbeid, herunder flere stasjonsbygninger, og kommunalt bygningsinspeksjonsarbeid. Han tegnet også noen bygninger i utlandet.
Familie
Finn Knudsen var sønn av fullmektig Knud Johan Didrik Knudsen (1833-1902 ) og Andrea Halvorine Thoen, (1836-1913), og var gift med Kristine, født Johannessen (1867-1940). Han var bror av blant andre arkitekt Sverre Knudsen (1872-1954) og onkel til arkitekt Knut Knutsen (1903–1969).
Liv og virke
Finn Knudsen var opprinnelig utdannet som bygningstekniker, og var elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania 1882-1887, men tok ikke noen avsluttende eksamen. Han gikk to semestre ved Königliche Technische Hochschule i Berlin 1888-1889.
Parallelt med utdannelsen var Knudsen assistent hos arkitekt Gustav Berg (1883-1884), hos murer Carl Johan Evang i 1886, og for murmester Carl Schøyen i 1887. Fram til 1888 var han også elev og volontør hos arkitekt Balthazar Lange. Deretter arbeidet han halvannet år hos arkitektene Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow i forbindelse med gjenreisningsarbeidene etter bybrannen i Skien i 1886.
Mellom 1890 og 1893 var Knudsen arkitekt for ferdighusfirmaet Thams & Co. i Orkanger. Han tegnet for Christian Thams ombyggingen i årene 1896 til 1904 av Thams' residens Bårdshaug i Orkanger i en tysk-romantisk borgstil og den nasjonalromantiske jaktvillaen Fjeldheim og stasjonsbygningene på Thamshavnbanen.
Knudsen var bygningsinspektør i Kristiansand ved gjenreisningen etter brannen i 1892. Han flyttet senere til Skien, hvor han blant annet tegnet villaen Borgengården (1896) for gründeren Ole H Holta. Knudsen flyttet tilbake til hjembyen Kristiania omkring 1897 og ble da ansatt hos bygningsinspektøren i Kristiania kommune.
For NSB tegnet Knudsen nye stasjonsbygninger på Bryn, Alna og Strømmen på Hovedbanen (1901-1902), prefabrikert ved Strømmen Trævarefabrik. Han tegnet også blant annet hovedbygningen på Oppen gård i Norderhov (1906) og Norges paviljong for jaktutstillingen i Wien (1910).
Knudsen hadde også oppdrag for kong Leopold II av Belgia. Han oppførte et villa, jakt- og ridehusanlegg i Ostende for kongen (1906), og en bygning i Rue Brederode 10 i Brussel ("Chalet Norvégien", 1906), som en periode ble brukt som hovedkontor for koordineringen av fristaten Kongo (som fram til 1908 var i den belgiske kongens private eie, deretter Belgisk Kongo).
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania i 1885 er Finn Knudsen oppført sammen med foreldrene og fem søsken på adressen Wessels gate12. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført sammen med kona og tre barn på adressen Sofies gate 86. Fra 1902 og livet ut bodde Knudsen på Slemdal i Aker, i en selvtegnet villa på eiendommen Granbakken (Frognerseterveien 9b). Her er han også oppført i folketellingen for 1910.
Ettermæle
Finn Knudsen er gravlagt i familiegrav på Ris kirkegård i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet. Siden kirkegården, som kun har urner, ble anlagt så sent som i 1957, må Knudsens urne har blitt satt ned der lang tid etter hans død.
Kilder
- Aftenposten 26. januar 1911: dødsannonse for Finn Knudsen.
- Adressebok for Oslo 1906.
- Axel Mykleby om Finn Knudsen i Norsk kunstnerleksikon
- Om Finn Knudsen hos artemisia.no
- Brussels Times; artikkel om Knudsens bygning i Rue Brederode 10 i Brussel.
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Aker 1910
- Finn Knudsen i Historisk befolkningsregister.