Fjære historielags første år
Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år |
Mellomkrigsår og første reetablering |
1940: Boka om Fjære kirke |
Fjære historielag 1940-1977 |
Reetableringen av Fjære historielag |
Juletrær til Orknøyene |
Fjære historielag i et nytt årtusen |
Fjære bygdebok |
Fjærefolk |
Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy
Fra Fjære historielags egen historie
Fjære historielag er etter sigende Agders eldste lokale historielag. Her noen spredte notater fra historien. Hovedkilden er Kjetil Torbjørn Frogners artikkel i Agderposten i 1999, men jeg har også supplert med enkelte andre kilder. Denne teksten vokser etter som tid og opplysninger dukker opp....
De første år
I 1940 klarer historielaget det mesterstykke å utgi en grundig bok om Fjære kirke. I den forbindelse skriver Fjære historielags arbeidsutvalg - skal vi tro dette motsvarer dagens styre? - et "Attersyn". I attersynet finner vi antydninger om bakgrunnen for at Fjære historielag ble dannet.
Det var tendenser til likegyldighet med tanke på lokal historisk interesse i Fjære sist på attenhundre tallet og etter århundreskiftet. I 1922 "fikk vi et sjokk", skriver de. Det ble da nemlig funnet en vikinggrav på Bringsvær. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble en kamp mellom Grimstad - med Byselskapet, og Fjære om hvor graven skulle bevares. Fjære "måtte ... summe ... noen dager, og da blev stenen kjørt til Grimstad." Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som ”den siste hedning på Agder”. Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke.
Så får Fjære en ny sjanse. Året etter finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire - fem hundre år eldre enn Bringsvær-grava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjære herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjæresognings grav” og det skal være tidfestet til omkring 400 e. Kr.
Og interessen vokste. I 1924 valgte Herredsstyret en komite som skulle samle penger til bygdebok og ta vare på gamle ting og dokumenter som ennå måtte finnes i Fjære.
I Rep-hefte II (1932) forteller Hans Hansen Rep om lokalhistorisk interesse i Grimstadområdet. Han forteller om at man i Fjære er kommet langt. I 1924 ble det nedsatt en komite som skulle besørge utgitt en bygdebok. I 1932 sitter følgende i denne komiteen, de fire første i arbeidsutvalget:
- Klemmet Lofthus, lærer, formann
- Peder Grefstad, gårdbruker
- Karl Ugland, herredskasserer
- Karl Hauge, brukseier
- Osm. Ommundsen, gårdbruker
- Edv. Underhaug, lensmann
- Torjus Bjørnetrø, gårdbruker
- Daniel Tørvolt, gårdbruker
Ved utgivelsen av boka om Fjære kirke i januar 1940 undertegner følgende for Fjære historielags arbeidsutvalg: