Fjære ungdomsskole

Fjære ungdomsskole ble etablert omkring 1967 og ble tatt i bruk ved innføring av niårig grunnskole i Fjære.

Skolen ligger på Bringsvær i Fjære.

Planlegging av den nye ungdomsskolen i Fjære

Spørsmålet om ungdomsskole i Fjære var oppe til drøfting i 1960. Fylkesskolestyret hadde bedt om en vurdering om dette, men Fjæres herredsstyre ville ikke avgi uttalelse såpass tidlig. Det var lansert to hovedalternativ. Det ene gikk ut på at Grimstad, Fjære, Eide og Landvik slås sammen til én skolekrets. Sigmund Olsen var formann i skolestyret. Han sa at mønsteret ville bli 6 + 3 år, uavhengig av om man fant løsninger alene eller i samarbeid. Dette ville også kreve en utbygging av småskolen. For Birketveit skoles del måtte man vurdere å bygge helt nytt.

Fjære skolestyre drøftet skolestruktur og utbygging av Frivold skole i møte 10/11 1964. Skoleinspektør Tormod Øydgard hadde lagt fram en innstilling om utbygging, og dette fikk enstemmig tilslutning i skolestyret. I debatten ble det pekt på muligheten for samarbeid over kommunegrensene. Landvik kommune var ikke interessert i dette, og Grimstad kommune ønsket å vente med avtaler om dette. Skoledirektøren hadde uttrykt at man måtte se bort fra kommunegrensene ved skoleutbygging i distriktet. Det kom også opp uro over at Fjære hadde innført niårig grunnskole for raskt. Dette hadde sammenheng med at Dahlske skole brant og at man da forserte noen valg i Fjære.

I skolestyremøte i januar 1966 orienterte skoleinspektør Øydgard om gjennomføring av niårig skole i Fjære. Konklusjonen var at man våren 1966 hadde mulighet til å starte bygging av niårig skole. Tegningene til skolebygget var kommet tilbake fra departementet. Imidlertid var man ikke blitt enige i prissetting av aktuell tomt, og kommunen måtte derfor gå til ekspropriasjon.

"Vi bør bygge slik at vi blir fornøyd med det både vedlikeholdsmessig og driftsmessig, og jeg synes at det er en så genial planløsning med salen i midten at vi bør gå inn for det, uttalte ordfører J. J. Ugland da Fjære herredsstyre onsdag behandlet forslaget om å bygge Fjæres ungdomsskole på Vik etter Ugland & Thornes reviderte forslag. Prisen vil bli kr 870 pr. kvm. og de totale utgifter vil beløpe seg til kr. 4.400.000.- inklusive grunn-ervervelser, idrettsanlegg, inventar, læremidler etc. Det er regnet med et statstilskudd til bygget på kr. 800.000 og et fylkestilskudd på kr. 300.000.- samt et fylkestilskudd til læremidler på kr. 300.000.- Som byggekomite ble valgt Halvard Kristiansen, Peder Holmberg, Tormod Øydgard, Harald Jørgensen, Ragnar Dalholt og Jac. Bastrup Paulsen. I 1967 tiltrer skolebestyrer Hans Dybfest byggekomite og inventarkomite.

Arkitektfirmaet Ugland & Thorne: "Casavubu"

Ugland & Thornes vinnerutkast 1964

Foto: Lokal avis 31/12/1964

I 1964 ble det klart at arkitektfirmaet Ugland & Thorne vant konkurransen om beste planløsning. De kalte utkastet "Casavubu". Bygget ble tegnet med en samlet golvflate på 3800 kvm. Klasserommene ble planlagt i retning nord-syd. De fleste spesialrommene konsentreres omkring et bibliotek med lesesal. Lysforholdene ble vurdert som svært gode, med høytstilte sidelys og overlys. Ved valg av dette utkastet, omtalt i lokalvisen 31/12/1964, håpet man å ta i bruk skolen høsten 1966.

Bygging av Fjære ungdomsskole

1966: 19/8 1966 ble byggingen av den nye ungdomsskolen lagt ut på anbud

Foto: Agderposten 19/8/1966

Anbudet ble lagt ut ved annonse, bl.a. i Agderposten 19. august 1966. Anbudet baserte seg på at skolen skulle være ferdig til bruk 1. august 1967. Bygget var planlagt i betong og byggevolumet ble satt til 15 500 m3.

Kommunen ønsket anbud på følgende separate entrepriser:

• Bygningsmessige arbeider
• Sanitær og ventilasjonsanlegg
• Elektriske anlegg med varme
• Gulvbelegg og malerarbeider.

Som konsulenter hadde man:

• Sanitær/ventilasjon: Ing. H. Feragen, Arendal
• Elektriske anlegg: Siviling. O. Barexstein, Arendal
• Bygningsmessige og malerarbeider: Arkitektene Ugland & Thorne, Arendal

Notater fra planleggingen

Gymnastikksalen ved den nye ungdomsskolen får en samlet gulvflate på 148 kvadratmeter. I planarbeidet justerte man tegningen og flyttet et apparatrom slik at man vant 20 m2. Det var ulike meninger om gymnastikksalen og andre løsninger var gode nok. Reidar Øvensen skrev et lengre leserbrev om saken, og Agderposten spør 8/11 1967 skolestyrets formann og byggekomiteens formann, Hallvard Kristiansen om saken. Kristiansen svarer slik: "Her foreligger en misforståelse. Planen er at ungdomsskolens elever skal benytte gymnsatikksalen på barneskolen - denne er på 200 kvm. Den nye salen skal være aktivitetsrom for barneskolen - og den er 28 kvm større enn minimumskravet for slike rom, som er 100 kvm. I følge idrettskonsulent Ystad vil ikke en slik forandring bli godkjent av de sentrale myndigheter. Man må også anta at idrettskonsulenten og departemenetets fagkonsulenter har de nødvendige forutsetninger til å vurdere dette spørsmålet. Som kjent har disse gitt planene og tegningene sin godkjennelse. Lærerne har vært representert i plankomiteen for ungdomsskolen - og dessuten har skoleinspektøren og en lærer vært med i byggekomiteen. De måtte ha kommet med sine merknader tidligere. I et leserinnlegg 9/11 1967 markerer lærer Martin Katla at "det har ikke vært praktiserende lærer med i plankomiteen for Fjære u.skole" og "Det ville kanskje vært naturlig at plankomiteens formann hadde sørget for at planer og tegninger ble forelagt Fjære skoleråd", som er lærernes forum. Det har ikke skjedd!".

Notater fra de første årene

Det var opprinnelig planlagt at Fjære ungdomsskole skulle ha bibliotekfilial som elevene kunne bruke. I et leserinnelgg i Agderposten 21/10 1967 skriver bibliotekar Bodil Lunden om de problemene som har oppstått. På grunn av plassproblemer for skoledriften i byggeperioden har skolen tatt i bruk bibliotekrommet til undervisning. Samtidig har skoleinspektøren i Fjære (tilsvarende skolesjef) forsøkt å få til en avtale med folkebiblioteket i Grimstad slik at elevene kan bruke dette. Dette er Lunden svært kritisk til. Noe senere fant man en løsning, og i annonse i Agderposten 20/11 annonseres at Fjære folkeboksamling, Vik "er nå flyttet inn på Fjære Ungdomsskole". Åpningstidene var tirsdag 17:30-19:30 og torsdag 14:00-16:00.

I 1967 var det fortsatt vanskelig å skaffe seg egen bolig i Fjære og Grimstad. Det planlegges å ansette sytten lærere ved ungdomsskolen, og myndighetene arbeidet på ulike måter for å løse boligspørsmålet. En komite med skoleinspektøren, banksjef Nilsen (Fjære sogns sparebank) og kontorsjef Jørgensen i Fjære kommune, arbeidet for å finne en tilfredsstillende løsning. Det vurderes å selge enkelte eldre lærerboliger og å bygge tre nye hus på Vik og fem på Jordene på Fevik. Lærerboligene bygges etter Husbankens normer. Kommunen står som byggherre, men lærerne skal overta dem.

Elev- og lærerminner fra de første årene

• "Jeg begynte som lærer på Fevik skole i 1968. I skoleåret -68/69, eller året etter var ungdomsskolen på Vik der. Jeg hadde med de eldste elevene fra Fevik til Vik, og hadde skolekjøkken med dem på den nye skolen en gang hver uke i en periode." (TBJ)
• "1953 årgangen av elever var det første kullet som begynte på Vik. Etter å ha begynt på Birketveit, vært med på starten av Fevik skole, gikk vi over til Vik ungdomsskole i 8 de klasse. Mange kom også over dit etter framhaldskolen, 1952 Årgangen. ... En annen tidsalder. Vi måtte fremdeles stille opp utvendig før vi fikk gå inn. Skolegården var nokså uferdig husker jeg. Nesten utmark tett optil, og svært forskjellig fra opparbeidingen ved Nye Fevik skole. All maten måte fortæres ute i store frikvarter, sommer som vinter, og om nødvendig med votter på. Det skulle være sunt og belærende. Gymnastikk hadde vi på den gamle barneskolen." (BA)
• "Jeg begynte i 8 klasse, vi måtte gå et år ekstra på barneskolen, for skolen var ikke ferdig før. Vi var de første som gikk på ungdomsskole ! Er noen år siden nå gitt." (BH)
• "Jeg begynte der selv høsten 73. Kom fra Frivoll. Synes det var litt pussig å ta skolebuss fra Kryssen til Risdal, gjennom byen og til Vik. Men det var nok bare en kortere periode. Husker bygget på Fjære med røde murstein. Det hadde en annen aura og respekt enn det gamle trebygget på Frivoll. Jeg hadde Valter Tinderholt som klassestyrer, Bjør Vagle i norsk/skolekjøkken. Lars Bjørndal var rektor og Dagfinn Wold inspektør." (JVE)
• "Jeg gikk ut av 10. klasse 1972/73 på Fjære Undomskole. Mener Hans Dypfest var rektor i hvert fall 7. og 8. klasse. Jeg hadde Jostein Hetland, Yngvar Pharm og Nils Veggeland som klasseforstander. Finn Larsen var min Tysk lærer. Tore Johansen (TJ) i Norsk. Fru Sætra i Engelsk. Steinar Andersen og Harald Skomedal i gymnastikk. Og ikke å forglemme gode snille Sigvaldsen i forming. ... Husker godt byggingen av Fjære Ungdomskole. Der skolen nå ligger, vis a vis bedehuset, var det en liten bakketopp. Den ble kaldt Kula. Og der lå et gammelt hus, hvor det bodde et eldre ektepar. Dette huset ble revet, pga den nye skolen. Fra Kula og mot Bringsverd, rant vi på rattkjelke om vinteren. Byggingen av den nye skolen var spennende for oss små guttunger." (JT)

Skoler i Grimstad

---

Grunnskoler: Eide skole | Holviga barneskole | Holviga ungomsskole | Langemyr skole | Jappa skole | Grimstad ungdomsskole | Frivoll skole | Landvik skole | Fjære barneskole | Fjære ungdomsskole | Fevik skole | Hesnes montesorriskole | Drottningborg ungdomsskole. Videregående skoler: Dahlske skole | Drottingborg vgs. Annet: Universitetet i Agder.

---

Tidligere skoler: Birketveit skole (Fjære) | Moy skole (Fjære) | Vik skole (Fjære) | Fjære skole (Fjære) | Håbbestad skole (Fjære) | Hesnes skole (Fjære) | Hesnesøy skole (Fjære) | Kroken skole (Fjære) | Grimstad barneskole | Hagebruksskolen på Lillenes (Fjære) | Statens gartnerskole, Dømmesmoen | xxx

---

Skolehistorie i Fjære