Forside:Lørenskog leksikon

Om Lørenskog leksikon Hammer bru i Lørenskog. Foto: Kristian Hunskaar (2008) Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida. Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka. Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ... Innhold: Topp A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å   Smakebiter fra artikler Lørenskog Senterparti – Allerede i 1901 stilte gårdbrukere i Lørenskog liste ved herredsstyrevalget. De deltok senere også i ulike felleslister, som resulterte i at gårdbrukeren Kasper Brodal ble valgt til ordfører fra 1917 til 1920. Bortsett fra at gårdbrukerne var medlemmer av Lørenskog Landmandsforening, kan en imidlertid ennå ikke tale om noe organisert politisk parti. I forkant av stiftelsen av Bondepartiet i Kristiansand i juni 1920 ble partistiftelsen også tatt opp på lokalt plan. Formann i Lørenskog Landmandsforening, Petter Høibraaten, innkalte til generalforsamling på Hovelsrud 21. februar 1920, der forsamlingen enstemmig sluttet seg til forslaget om et eget bondeparti. Lokalpartiets første formann var bestyreren på Losby, Ludvig Olsen Sveen. I 1946 fikk Lørenskog Bondeparti sitt første kvinnelige herredstyremedlem, Margit Østbye.   Les mer … Khuong Viet Tempel, Blystadveien 2. Foto: André Clemetsen Khuong Viet Tempel i Blystadveien 2 på Kurland ble bygd i 1989 og er forsamlingslokale og hovedkontor for Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn i Norge. Denne foreningen har vel 4500 medlemmer på landsbasis, svært mange av dem er norsk-vietnamesere. Tempelet er Nordens største i sitt slag. De viktigste religiøse høytidene er Buddhas fødselsdag, Phat Dan, som vanligvis faller i mai, og minnedag for de døde, Vu Lan, som vanligvis faller i september.   Les mer … Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder. Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.   Les mer … På denne enkle grusbanen på FInstadjordet scoret en av Norges største fotballspillere gjennom tidene sine første mål: John Carew vokste opp i en leilighet som ligger bak blokkene til høyre på bildet. Foto: André Clemetsen Blant idrettsutøvere fra Lørenskog finner man mange kjente navn. Deres tilknytning er ved at de er født og oppvokst der, har konkurrert for et av idrettslagene i kommunen eller ved at de har bosatt seg der. Her er det gjort et forsøk på å presentere et utvalg. Om det følgende utvalget er fornuftig, kan sikkert diskuteres, men det henvises ellers til artikler om de forskjellige idrettslagene i kommunen, der langt flere utøvere er nevnt.   Les mer … Vallerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 99. Vallerud grenser i sør til Nordre Hauger, i øst til Finstad, i nord til Løken og i vest til Røykås. Navnet synes opprinnelig å ha vært Vallaruð, som betyr rydningen på vollene. Gammel uttale er væ`llerú. Vallerud er fra begynnelsen av kristen tid og ble ikke lagt øde i senmiddelalderen.   Les mer … Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer …		Se også Søk i Lørenskog leksikon Eksterne ressurser Lørenskog kommune   Kategorier for Lørenskog leksikon Lørenskog leksikon Bilder fra Lørenskog leksikon   Mest lest Røyri (Lørenskog) Vallerud (Lørenskog) Losby (Lørenskog) Fjellhamar kirke Losbyelva Mønevann Blåkollen borettslag Knurra (Lørenskog) Fjellhamar Badmintonklubb Juvente Lørenskog Erleveien (Lørenskog) Finstadlia Fjellhamar bru Ungdommens lovsangsteam Fjelltunveien (Lørenskog) Halsjøen Heggveien (Lørenskog) Lørenskog brannvesen Rastaskogen borettslag Alvetunet Are Frodes vei Lørenskog videregående skole Haneborgåsen Finstad alderspensjonat Garfangåsen Lørenskog Rideklubb Lørenskog tamilske sportsklubb Friggs vei (Lørenskog) SATS Haukeveien (Lørenskog)