Frognerseteren: Forskjell mellom sideversjoner
(flyttet bilde) |
(skifter til nytt bilde av restauranten (samme fotograf)) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv}} | ||
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i Frognerseterskogen ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). </onlyinclude> | '''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i [[Frognerseterskogen]] ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for [[Frogner hovedgård]] (derav navnet). </onlyinclude> | ||
== Etablering av Frognerseteren == | == Etablering av Frognerseteren == | ||
{{thumb | {{thumb|Frognerseteren Heftyevillaen 2015.jpg|Frognerseteren var fra 1864 eiet av [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]], som i 1867 oppførte landstedet kjent som ''Heftyevillaen'' her. Den ses bak på dette bildet, sammen med ulike innsamlede, eldre bygninger fra andre steder i landet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
<onlyinclude>Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.</onlyinclude> | <onlyinclude>Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.</onlyinclude> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Minnesmerker ved Frognerseteren == | == Minnesmerker ved Frognerseteren == | ||
{{thumb | {{thumb|Frognerseteren hovedrestaurant 2023.JPG|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2023)}} | ||
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier. | Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier. | ||
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, [[Harald Schreiner Frølich]], satte forøvrig opp en egen [[Bautaen i Liadalen|bauta i Liadalen]] på Nordstrand med teksten | Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, [[Harald Schreiner Frølich]], satte forøvrig opp en egen [[Bautaen i Liadalen|bauta i Liadalen]] på Nordstrand med teksten «Ja vi elsker dette landet» i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden). | ||
Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | ||
Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av Nils Aas (1999). | Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]] (1999). | ||
== Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 == | == Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 == | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Skiforeningen anla en 5 km lang [[lysløype]] i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannsåsene og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | Fil:No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Skiforeningen anla en 5 km lang [[lysløype]] i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannsåsene og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | ||
Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Skihopperen av Nico Widerberg Frognerseteren.JPG|[[Nico Widerberg]]s «Skihopperen» ble reist ved Frognerseteren hovedrestaurant i 2021.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
Fil:Frognerseteren Oslo 2012 3.jpg|Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Frognerseteren Oslo 2012 3.jpg|Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Frognersteren hovedrestaurant motiver i dragestil 2.jpg|Detalj fra vegg med motiv i [[dragestil]], Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Frognersteren hovedrestaurant motiver i dragestil 2.jpg|Detalj fra vegg med motiv i [[dragestil]], Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Frognerseteren hovedretaurant spir med 1909.jpg|Spir med årstallet 1909, | Fil:Frognerseteren hovedretaurant spir med 1909.jpg|Spir med årstallet 1909, Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Holmenkollen - no-nb digifoto 20160212 00048 NB NS NM 02014.jpg|Utsikt fra Frognerseteren.{{byline|Narve Skarpmoen}} | |||
Fil:102 Frognersæteren - no-nb digifoto 20150914 00022 bldsa PK02666.jpg|Motiv fra Frognerseteren. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Gulsvikstuen - Frognerseteren - no-nb digifoto 20150909 00032 bldsa PK02763.jpg|Gulsvikstuen ble opprinnelig satt opp av Kristiania kommune på den andre siden av [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)|Keiser Wilhelms vei]] i 1891/1892, men flyttet til Heftye-tunet i 1973. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 61: | Linje 64: | ||
* Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av H. C. Christophersen | * Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av H. C. Christophersen | ||
[[Kategori:Serveringssteder]] | [[Kategori:Serveringssteder]] | ||
[[Kategori:Idrett og fritid]] | [[Kategori:Idrett og fritid]] | ||
| Linje 67: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Dragestil]] | [[Kategori:Dragestil]] | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.977529|N|10.677331|Ø}} | {{artikkelkoord|59.977529|N|10.677331|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 3. jun. 2023 kl. 12:43
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet).
Etablering av Frognerseteren
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av Den Norske Turistforening, la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første Tryvannstårnet i nærheten, som var et utkikkstårn.
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall (Sporten), begge i dragestil tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe.
Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). Fram til 1951 var det start og mål for Holmenkollrennes langrennsøvelser nedenfor dette skimuseet.
Frognerseteren er også, fra 1916, navn på et stopp på Holmenkollbanen.
Det er gjerne restauranten som i dag blir forbundet med Frognerseteren, men betegnelsen omfatter altså hele eiendommen og øvrige bygninger.
Minnesmerker ved Frognerseteren
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier.
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften "17. mai 1864". Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen Fritz Heinrich Frølich, som hadde hatt bautaen stående på løkka Lovisenberg som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, Harald Schreiner Frølich, satte forøvrig opp en egen bauta i Liadalen på Nordstrand med teksten «Ja vi elsker dette landet» i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden).
Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren Eivind Astrup (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra Helge Ingstad, flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94).
Foran Frognerseteren sportshall (Sporten) står en statue av skiløperen Johan Grøttumsbråten (1899-1983), utført av Nils Aas (1999).
Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878
Thomas Heftye var vert for en rekke besøk på Frognerseteren. I forbindelse med 100-årsjubileet for Frognerseteren skrev H. C. Christophersen i en artikkel i Aftenposten 9. mai 1967 om et besøk fra den tidligere amerikanske presidenten og borgerkrigsgeneralen Ulysses S. Grant i 1878, som besøkte Norge i forbindelse med en lengre Europa-reise:
| Heftye var ikke bare en gjestfri privatmann. Han var selve hovedstadens vert. Han trådte så å si automatisk i funksjon når viktige gjester – særlig konger og fyrster – besøkte byen. Den mest berømte av de menn som Heftye innbød til Frognerseteren, var vel den amerikanske president Ulysses S. Grant, den sagnomsuste militære seierherre fra den amerikanske borgerkrig. Grant var på Frognerseteren i juli 1878, 1 ½ år efter at han var ferdig med sin annen president-periode. … I Frognerseterens gjestebok fikk Grant en side for seg, men han tegnet seg beskjedent helt øverst på siden med en håndskrift som kunne tyde på at han hadde ført sverdet for lenge til med letthet å føre pennen. | ||
Et annet høydepunkt for Thomas Heftye var da han mottok Edward, prinsen av Wales, den senere kong Edward VII (1841-1910) til lunsj på Frognerseteren 12. september 1885, året før han døde.
Galleri
Frognerseteren i 1849. Fra Akers historie, utgitt 1918.
Udatert postkort med motiv fra Frognerseteren hovedrestaurant. Harstads forlag (kort 9597)
Frognerseteren i 1908.Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Vinter på Frognerseteren, skigåere.Foto: Jac Brun
Skiforeningen anla en 5 km lang lysløype i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannsåsene og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905.Foto: Stig Rune Pedersen
Nico Widerbergs «Skihopperen» ble reist ved Frognerseteren hovedrestaurant i 2021.Foto: Stig Rune Pedersen
Eivind Astrups bauta ved Frognerseteren.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier.Foto: Stig Rune Pedersen
Frognerseteren sportshall ("Sporten") , med statue av skikongen Johan Grøttumsbråten foran.Foto: Stig Rune Pedersen
Papirbrikke fra Frognerseteren hovedrestaurant rundt 1990.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Frognerseteren 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant.Foto: Stig Rune Pedersen
Detalj fra vegg med motiv i dragestil, Frognerseteren hovedrestaurant.Foto: Stig Rune Pedersen
Spir med årstallet 1909, Frognerseteren hovedrestaurant.Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Frognerseteren.Foto: Narve Skarpmoen
Motiv fra Frognerseteren.Foto: Nasjonalbiblioteket
Gulsvikstuen ble opprinnelig satt opp av Kristiania kommune på den andre siden av Keiser Wilhelms vei i 1891/1892, men flyttet til Heftye-tunet i 1973.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kilder og litteratur
- Vindern historielag, artikler og årsberetninger .
- Hjemmeside, Frognerseteren restaurant .
- Oslo byleksikon, 1938 og 2000.
- Bilder fra Frognerseteren hos oslobilder.no
- Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av H. C. Christophersen