Gabels gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Sissener i 47b) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*Nr 41: Leiegård i fire etasjer, oppført 1898-1899 (ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]) for eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie]], tilsvarende også nabo- og hjørnegården [[Mogens Thorsens gate]] 9. | *Nr 41: Leiegård i fire etasjer, oppført 1898-1899 (ark. [[Ove Ekman]] og [[Einar Smith]]) for eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie]], tilsvarende også nabo- og hjørnegården [[Mogens Thorsens gate]] 9. | ||
*Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Robert Levin]] bodde her. | *Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Robert Levin]] bodde her. | ||
*Nr. 47b: Skuespilleren [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener ]] (1897–1968) bodde her i etterkrigsårene, fram til sin død. | |||
*Nr. 48: Professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke. | *Nr. 48: Professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke. | ||
Sideversjonen fra 20. nov. 2022 kl. 09:34
Motiv fra Gabels gate på Frogner i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Tidlig bilde fra Gabels gate
Foto: Nasjonalbiblioteket
Gabels gate i Bydel Frogner i Oslo går fra jernbanen ved Skillebekk til Frognerveien.
Sørfra er den tilstøtende til Svoldergata, Terningbekk, Eivind Astrups gate, og gata Skillebekk, deretter krysser den Drammensveien, er tilstøtende til Thomas Heftyes gate og Cato Guldbergs vei, før den krysser Mogens Thorsens gate, Bygdøy allé og Vestheimgata. Strekningen mellom Mogens Thorsens gate og Vestheimgata het tidligere Vedøgata.
Gata fikk navn i 1891 etter visestattholder Frederik Gabel (ca. 1645-1708).
- Nr. 1-3: Leiegård pusset femetasjes teglgård dekorert med vertikale bånd og vindusomramninger av upusset tegl, oppført 1902, arkitekt Frithjof Aslesen
- Nr. 5: Hjørnegård mot Terningbekk i fire etasjer, kalt «Laugsgården» da gården er rikt utsmykket med arkitektenes laugssymbol, som kan forveksles med frimurernes symbol. Oppført i 1894, ark.: Carl Aaman.
- Nr. 9: Hjørnegård mot Skillebekk i fire etasjer. Oppført i 1895, ark.: Carl Aaman.
- Nr. 11: Hjørnegård mot Drammensveien i fem etasjer fra 1896, ark.: Carl Aaman. Karnapper på hjørnet og mot Gabels gate.
- Nr. 16: Hotell Gabelshus, oppført 1912, arkitekter Morgenstierne og Eide.
- Nr. 19: Leiegård fra 1930-årene, her bodde forfatteren Lars Saabye Christensen i ungdommen.
- Nr. 25–27: Leiegårder fra 1931, arkitekter Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno.
- Nr. 37-39: Fagertun, navn etter Frederik Stangs villa, som lå på den andre siden av gaten hvor nr 38 er i dag, to leiegårder oppført 1918, arkitekt Gerhard Fischer. I nr. 39 i 3. etasje, hadde Milorgs råd møter fra 1942, etter hvert en hovedbase for Milorgs hovedledelse og fra 1944 for Hjemmefrontens ledelse.
- Nr 41: Leiegård i fire etasjer, oppført 1898-1899 (ark. Ove Ekman og Einar Smith) for eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, tilsvarende også nabo- og hjørnegården Mogens Thorsens gate 9.
- Nr. 46: Leiegård i seks etasjer fra 1930-tallet, arkitekt Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Robert Levin bodde her.
- Nr. 47b: Skuespilleren Einar Sissener (1897–1968) bodde her i etterkrigsårene, fram til sin død.
- Nr. 48: Professor Eiliv Skard (1898-1978), klassisk filolog og idéhistoriker, bodde her i en årrekke.
Galleri
Motiv fra Gabels gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Eldre brannhydrant i Gabels gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 25, leiegård fra 1931, arkitekter Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno.Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Nr. 27, leiegård fra 1931, arkitekter Heinrich Jürgensen og Johan von Hanno.Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Nr. 39: Blå plakett: Her lå en hovedbase for Milorg og Hjemmefrontens ledelse under krigen.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 41, oppført sammen med hjørnegården Mogens Thorsens gate 9, til høyre. Nr 39 i høyre bildekant.Foto: Pål Giørtz (2017).
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.