Geirr Tveitt

Tveitt fotografert ved sitt hjem

Foto: Privat

Geirr Tveitt, opprinnelig Nils Tveit (født 19. oktober 1908 i Bergen, død 1. februar 1981 i Oslo) var komponist og pianist. Han studerte først i Leipzig i fire år, deretter bodde han i Paris. Han bosatte seg i Oslo da han kom hjem, og flyttet i 1942 tilbake til Norheimsund i Hardanger. Tveitt var en ivrig samler av folkemusikk fra Hardanger, og mye av dette arrangerte han for både piano og orkester. Dette resulterte i det som regnes som Tveitts hovedverk: Hundrad Folkatonar frao Hardanger fra 1950. Etter krigen turnerte Tveitt i Europa som konsertpianist. Fra tidlig på 1960-tallet var han også programsekretær i NRK og bodde de siste 15 årene av sitt liv i Oslo.

Bakgrunn og utdannelse

Geirr Tveitt på slutten av 1930-årene, på den tiden han endret navn og var en del av Ragnarok-miljøet.

Foto: Oslo Museum (1935-1940).

Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). De bodde i bergen i hans fire første år, og senere flyttet familien til Drammen da faren i ni år var bestyrer for Danvik kristelige ungdomsskole i byen. Her gikk også sønnen alle skoleårene på folkeskolen, men familien var sterkt knyttet til familiegården og familien i Hardanger og landskapet der, og tilbrakte alle ferier der.

Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til kirken med et åpnet kultursyn og med rik tilkgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene ble han fortrolig med Heimskringla og Edda, og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med sedg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodis fantasi til musikalske verk.

Han hadde gymnastiden sin på Voss fra 1924 og norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med hardingfelen. Anbefaling fra Christian Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter examen artium i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.

I 1935 fikk han tilatelse til å endre fornavnet bort fra døpenavnet Nils til Geirr, og la også til en ekstra «t» i etternavnet.

Virke

Programsekretær

På 1960- og 1970-tallet arbeidet Tveitt i NRK radio som programsekretær. Her laget han blant annet en serie særegne dikterportretter med nyskapt musikk. Av de par hundre medliodene han skriv i denne perioden ble mange av hans mest kjente sanger ble skrevet til poesi av lyrikere som han presenterte i programmene; blant annet Arnulf Øverland, Aslaug Vaa og Herman Wildenvey. Særlig er «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» med tekst av Aslaug Låstad Lygre og «So rodde dei fjordan» av Aslaug Vaa.

Personen

Han var den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon, og kanskje den mest produktive. Han var en svært fascinerende person med store motsetninger. Han hadde et omskiftende og sterkt temperament som han kunne ha vanskeligheter med å temme. Både mildhet og varme kunne brått slå over til stormfullt sinnelag og villskap, og han var sta som få. Men han hadde en grenseløs fantasi som kunne komme fram gjenom språk og gjerning, og som også kommer fram i den musikken han skapte.

Tveitt hadde en usedvanlig lett notepenn. Han skrev svært kompliserte orkesterpartiturer nesten uten kladd eller skisser. Hans andre konsert for hardingfele og orkester, «Tri fjordar», ble skrevet rett ned. Den første solisten som skulle urfremføre den sa senere at notene var så pent skrevet at han trodde det måtte ligge et omfattende skissearbeide bak. Tveitt var også svært impulsiv. Verkene kunne plutselig forandres om han fikk et kreativt innfall for eksempel på en konsert. Der kunne resultatet iblant fravike sterkt fra det opprinnelige.

Ragnarok

Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt Hans Solgaard Jacobsen og tiddskriftet Ragnarok som han startet i 1935 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til Vidkun Quisling og ledelsen i Nasjonal Samling. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av Baldurs draumar i Universitetets aula skriver Jacobsen i Ragnarok nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveitt er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». Tveitt ble en del av dette miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige arbeidstjenesten som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom Walter Fürst, Tor Strand og Per Imerslund, og sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.

Andre verdenskrig og rettsoppgjøret

Tveitt gikk imidlertid aldri inn i Nasjonal Samling, og etter at det høsten 1940 ble klart at tyskerne valgte å satse på Quling og hans fløy, gikk dette miljøet delvis i oppløsning da medlemmene valgte ulike retninger. Tveitt tapte konkurransen med Per Reidarson om å bli musikkanmeldinger i Fritt Folk og gikk inn i en ulønnet stilling som Statens musikkonsulent, etter eget utsagn med sikte på å unngå at tyskerne fikk full kontroll over norsk musikkliv. Han satt i denne fram til 1942, da han flyttet til Nordheimsund, og han fikk Statens kunstnerlønn fra 1941, men denne ble fratatt ham i 1945. Han ble også ekskludert fra TONO og komponistforeningen. Et juridisk utvalg under ledelse av lagdommer Erik Solem gransket saken og konkluderte med at Tveitt som Statens musikkonsulent hadde så langt mulig motarbeidet nazifiseringstiltak og vært til hjelp for motstandsarbeidet. Han ble likevel klandret for å ha tatt imot kunstnerlønn og et statsstipend til innsamling av folketoner. I august 1946 ble eksklusjonsvedtakene opphevet.

Etterkrigstiden

Til tross for at Tveitt ikke fikk noen landssvik dom mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med Folketonar fra Hardanger og klaverkonserten Nordljos. I årene fram til 1954 med uroppføringen av Klaverkonsert nr. 5 i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt Grieg, Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika.

I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Hanble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo.

Verker i utvalg

• Pianokonsert nr. 1, op. 5 (1927)
• Prillar i G lydisk op. 8 (1931)
• Pianokonsert nr. 4, Nordljos, op. 130
• Variasjonar yvir ei folkevisa frao Hardanger fyre 2 klaver og orkester (1937)
• Baldurs draumar, ballett (1938)
• Solgud-symfoni: Tre orkesterstykke frå Baldurs draumar, op. 81
• Femti folkatonar frao Hardanger nr. 1 – 50 samla, nedskrivne og teskjipa aot piano ..., op. 150 (1950)
• Hundrad hardingtonar op. 151, Suite 1, 2, 4, 5 for orkester
• Pianokonsert nr. 5, op. 156 (1954)
• Harpekonsert op. 170
• Nykken, symfonisk dikt, op. 187
• Jeppe, opera, op. 250
• Hardingfelekonsert nr 1 op.163 (1955)
• Hardingfelekonsert nr 2, Tri fjordar, op. 252
• Telemarkin, kantate, (1974)

Kilder

• Reidar Storaas: Geirr Tveitt i Norsk biografisk leksikon
• Norsk krigsleksikon, side 427-428, Mal:Bokhylla
• Terje Emberland: Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen, skriv i forbindelse med Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008
• Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004) Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund – Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22964-6.
• Terje Emberland (2003) Religion og rase. Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933 - 1945 – Humanist Forlag, Oslo. ISBN 9788290425536.