Forskjell mellom versjoner av «Giord Andersen (1651–1720)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Laget lenken riktig.)
m (Rettet dødsår.)
Linje 1: Linje 1:
 
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]] særlig, [[Krag på Jylland (slekt)]] avslutningsvis (!) og [[Scheel (utdypende artikkel)]]. (Se også [[Brockenhuus]].)
 
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene [[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]] særlig, [[Krag på Jylland (slekt)]] avslutningsvis (!) og [[Scheel (utdypende artikkel)]]. (Se også [[Brockenhuus]].)
  
Han ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), som var en datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg [[Rasmus Hjort]] og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1637 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  
+
Han ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), som var en datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg [[Rasmus Hjort]] og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  
  
 
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
 
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.

Revisjonen fra 14. okt. 2018 kl. 14:05

Giord Andersen (Gjord A.) (født 5. mars 1651 på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten fra 1713 til 1720 og handelsmann og stadskaptein i Christiania. Han kan ha vært en uekte sønn av offiseren Anders Sandberg (1620-77) fra dennes tid som ungkar. Se mer om denne mulighet under trelistene Rosenkrantz (utdypende artikkel) særlig, Krag på Jylland (slekt) avslutningsvis (!) og Scheel (utdypende artikkel). (Se også Brockenhuus.)

Han ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (1650–1713), som var en datter av sokneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Thrane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg Rasmus Hjort og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1] (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt til kjøpmann Peder Grøn i Christiania.

Han fikk tittel av kommerseråd i 1699, kammerråd i 1709 og justisråd i 1712.

I 1675 ble FossesholmgodsetEiker «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se Hans Hansen Rosencreutz, sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von Cappelen, og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».[2]Andersen eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.

Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker.» Som det følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:

Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh., s.184ff: «Wilhelm Edinger må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709. Dette var ingen hvem som helst, Edinger var en av Københavns ledende kjøpmenn. Han tilhørte en velstående vinhandlerslekt med gode kontakter, blant annet leverte han vin til hoffet. Men hoveddelen av hans formue stammet fra omfattende varehandel, rederivirksomhet og internasjonal veksel- og kommisjonshandel, særlig for Rentekammeret. Han var dessuten en av direktørene i Asiatisk Kompani. / Det er mulig at københavneren Hans Stuve, som var James Colletts agent i hovedstaden, også hadde oppdrag for Andersen. I 1699 overførte Stuve 517 rd. til Andersen i Norge. Han var uansett mer en faktor som solgte veksler på markedet, og drev ikke med selvstendig internasjonal finansvirksomhet som Edinger. / Jacob Lerche (ca. 1656-1721) nevnes ofte i brevene fra Andersen i Christiania til Høyer i København. Lerche var postforvalter i København og en velstående mann. [Hans søster Karen Rasmusdatter Lerche var i ekteskap med den polske offiser Hans Henchen mor til Regina Hensky, som ble gift med transportforvalter Søren Poulsen Lemming, hvis sønner Hans og Christian Lemming ble gift med to søstre Scheel av Tiselholt] og 1705 hadde han kjøpt herregården Kragerup på Sjælland for 22 000 rd. ... / ... Lerche ser ut til å ha operert som en slags bank og vekselmegler for Andersen i København etter Edinger...Postforvalteren satt altså til tider inne med tusenvis av riksdaler av Andersens penger. Etter Lerches konkurs i 1713 forsøkte Andersen, uten suksess, å få penger ut fra boet. I 1709 var Lerche blant personene i København Andersen sendte sild til. Dette tyder på at dette ikke bare var et økonomisk nettverksbånd, muligens var det også et vennskap. / Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker. Anker var som Andersen avhengig av vekselmarkedet i København for å få penger og kreditt. Siden 1740-tallet, og trolig før, fantes det et sterkt ønske i Christiania om en egen bank i Norge, som skulle motvirke det norske kjøpmenn mente var en urimelig mangel på kreditt i et land med så stor utenrikshandel [!]....Ønsket om en norsk bank ble gang på gang avvist av oldenborgerstatens ledelse, noe som gjorde Bernt Anker og hans kollegaer rasende...Avhengigheten av vekselmarkedet i København var også en utfordring for Gjord Andersen. Vi så hvordan han slet med å få inn pengene Edinger skyldte ham. Andersen og hans likemenn i generasjonen av kapitalkjøpmenn i Christiania som slo seg opp etter 1688 var de første som engasjerte seg i utenlandshandel av såpass størrelse, omfang og profittpotensial at slike problemer ble aktuelle.»

Referanser

  1. Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 269.
  2. Strøm, s.264

Kilder

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 119f.
  • Hvass, Frantz (anonym forfatter): «Generalerne Friderich og Carl von Arenstorff. Oplysninger og berigtigelser efter trykte og utrykte kilder samlede og udgivne af C. J. von Arenstorff» (Kbh. 1889). [1]
  • Rolfs, Claus: »Geschichte des Kirchspiels und Fleckes Hoyer: Aus dem Baltischen Historischen Forschungsinstitut Kiel» (1926) (den danske utgave heter: « Højer Sogns og Flækkes historie»).
  • Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om Hans Hansen Rosencreutz, Gjord Andersens gode venn.
  • Her kritiseres P.F. Rists negative artikkel i Dansk biografisk leksikon om generalmajor Fr. v. Arenstorff (1626-89) og dennes rolle under slagene ved Lund i 1676 og ved Landskrone i 1677. Herved kommer det ganske tydelig frem, at Anders Sandberg - som i DBL av militærhistoriker Rockstroh frikjennes for mye av den skyld, som han fikk for danskenes tap ved Lund - på sin side prøvde å gi general Carl (!) v. Arenstorff (1625-76) den skyld, som han selv pådro seg ved sitt manglende initiativ! Men man kan også undre seg over om ikke kong Christian V selv var den egentlige eller mest skyldige av de øverstbefalende, ja, hér siteres fra side 152ff: «Sandberg siger selv, at han dannede ‘Tropper’ med de Folk, han havde hos sig, men han forestillede i det Hele Kongen Umuligheden af at udrette Noget. ... Det sees ikke, om Cicignon var tilstede ved denne Samtale, men det tør formodes. Kongen tog de to Standarter, som Schønfeldts Tjener havde taget op paa Marken efter det fjendtlige Rytteries Angreb paa Fodfolkets venstre Flanke, med sig, og red sin Vej. Uagtet han havde befalet, at de ad Landskrone til marcherende slagne Delinger skulde ‘sætte sig’, ‘danne Tropper’ og - hvad der vel forstod sig af sig selv - vende tilbage til Slaget, gjorde han dog personlIg ikke nogen anstrængelse for at holde sammen paa dem og vende dem om. Han var dog godt ridende eller kunde være det, om han vilde det, han kunde have indhentet dem, og han havde Garden og Dragonerne med sig. Han red roligt sin vej med sin Ven Overjægermester Hahn ved sin side. Ritmester Grabow af Reventlows Regiment, der fulgte dem og hørte deres Samtale, udsiger, at Kongen en halv Mils Vej hinsides Aaen lod de Ord falde, ‘at denne dag havde været en ulyksalig dag, og at det var bedst, at de red langsomt til Landskrone’.»