lokalhistoriewiki.no

Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)

Sideversjon per 18. mar. 2021 kl. 16:10 av Per tore (samtale | bidrag)

Gropa var opprinnelig en husmannsplass under Gjermshus nordre i tidligere Vinger kommune.

Gropa
Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger kart 1781.jpg
Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Gropa. Dagena navn på Herr Søen er Flyginnsjøen. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn: Gropen, Groppen
Først nevnt: 1693
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 12
Type: Industriområde, tidligere småbruk og husmannsplass

Det er vanskelig å få oversikt over husmannsplassen Gropa, men Gjermshus nordre hadde bare en husmann i 1670. Han het Jens Kjellersen, i 1672 het brukeren Ole Amundsen. Plassen har vært i bruk i alle år siden.

I 1723 het det at husmannen kunne så 2 tønner havre, men det er ikke nevnt hva brukeren het. Etter 1700 er det nevnt flere med navnet Gropen. Det er vanskelig å forbinde det med noe med annet enn at de har vært her en kortere tid.

I 1693 giftet Hans Gundersen Gropen seg med Mari Gudmundsdatter Kapstad. Da hun ble enke, giftet hun seg i 1718 med en tømmermann på Kongsvinger festning, Erik Gulbrandsen.

Vi kan også nevne at en Erland Pedersen Statsler i svensk Gunnarskog i 1783 sammen med sin kone Gunhild Pedersdatter Gropen, stevnet flere som var skyldig for varer og penger de hadde fått av Gunhild før hun ble gift, " i den tid hun drev handelsskap her i soknet". Det er imidlertid lite trolig at hun kunne drive noen handel i Gropa, så det var vel helst i Leiren den hadde vært. Men en viss forbindelse med Gropa må hun ha hatt.

Om en skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med ei enke som het Pernille Pedersdatter Gropen. Som enkemann giftet han seg i 1749 med Marte Jonsdatter i Kongsvinger Leir.

I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa og vi vet ikke mer om henne.

Så kom en familie som skulle bli. I 1746 hadde lensmann Jacob Schiønning stevnet alle oppsitterne på Gjermshus øvre sammen med Peder Arnesen og Haagen Pedersen Gropen fordi de hadde tatt høy fra myra ved Gropa. Det var lensmannen som eide myra, men klagen ble frafalt.

I 1760 fikk Haagen Pedersen kjøpt Gropa, som da var skyldsatt for 1 kalveskinn. I 1771 fikk han ei bot på 20 riksdaler for å ha solgt brennevin. Han hadde betalt 30 riksdaler for Gropa, men det må ha vært for jordveien. Husene hadde lensmann Hans Hersetter kjøpt samtidig for 43 riksdaler I 1773 måtte Haagen Gropen gi Brede Bjørnstad i Eidskog pant i Gropa for ei gjeld på 40 daler. Han ble stevnet flere ganger, men maktet ikke å gjøre opp. Deretter har plassen gått tilbake til gården og i 1778 solgte Hans Jacob Hygen Gropa til søsteren Mette Sofie.

Peder Arnesen var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene Pedersdatter og sønnen Haagen Pedersen som ble neste bruker. Haagen Pedersen, som visstnok ble 100 år, var gift med Inger Audensdatter og de hadde seks barn.

Etter alle de transaksjonene som er nevnt, hadde Gropa begynt å stige i pris. Mette Sofie Hygen betalte 240 riksdaler og solgte igjen i 1792 for 425. Kjøperen var klokker i Vinger, Jacob Frantzen Langeland. Inntekta hans var ikke nok til å betale eiendommen, så den gikk til auksjon, Nå var det landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i Leiren som slo seg til på eiendommen. Albrechtsen var enkemann og hans andre ekteskap var med klokkerens datter, Anne Kristine. Klokkeren ble boende i Gropa.

Det ble handlet mye med Gropa. Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret eide Gropa etter tur. Albrechtsen ble eier igjen i 1811. Han kom også i økonomiske vanskeligheter og på en auksjon samme år ble materialforvalter Bech på Kongsvinger festning eier av Gropa. Nå var prisen 1700 riksdaler.

Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780 – 1853) fra Snare nordre. Kari fikk en gutt i 1813. Bech var faren, men gutten var dessverre dødfødt. Kari var nå skilt og hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 potter melk annen hver dag og så mye ved han trengte. En pott er 0,965 liter. Alt skulle være fritt levert i Kongsvinger.

Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger nordre i Eidskog. Han var 12 år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev mye med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe med et ildfullt gemytt. Dette var et varp og han kalte hesten Nipa. Han kjørte hesten på Vingersjøen når det var føre til det og hesten viste glimrende traveregenskaper. Engelhart, muligens Kaptein Andreas Engelhart, kjøpte Nipa etter en opplevelse med Nipa og Thore på Vingersjøen. Det gikk så fort og Thore hoiet så fælt at Engelhart måtte gi ham en oppstrammer.

Engelhart kjørte Nipa i konkurranse med Thorvald Meyers blodshester.  Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hesten og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Engelhart kjøpte igjen Nipa etter at den hadde ødelagt en fot og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra og Nipa forble i Engelharts eie.

Det går mange historier om Thore Gropen. Vi tar med en. Thore kom til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.

Thore ble enkemann og giftet seg igjen den 29. november 1855 med den 30 år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uke senere, lille julaften 1855. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født i 1855. Anne ble senere gift med Ole Olsen Nesstranden.

Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801 – 1859), den ene halvpart i 1832, den andre i 1840, Thore og Anne tok kår.

I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen Mellem av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Så døde Lars og Arne kjøpte tilbake hans del.

Maren Gropa, kona til Arne Torstensen, skal ha vært et driftig kvinnfolk. Hun satt i uskiftet bo i nesten 20 år etter at mannen døde og drev eiendommen sammen med et par sønner. Men hun var mer enn gardbruker. Hun fungerte også som dyrlege. Hun laget oppkok av forskjellig slag. Dette helte hun over dyrene eller gned dem inn med, og hun kunne "lese" over dem, og hjalp gjorde det. Hun hadde også sett underjordiske. To små tuslinger hadde gløttet inn gjennom fjøsdøra en kveld hun satt og mjølket, men de forsvant fort, som sunket gjennom fjøsgolvet.

Hennes mann brukte å legge stål i fjøskrybbene hver julekveld og stryke tjærekors over fjøs- og stalldører. Om høsten måtte siste kornband legges igjen på åkeren. Det ville ikke gå bra neste år om slikt ble glemt.

Arne Torstensen var skoleholder. Han hadde kretsene Snåre, Gjermshus, Ellingsrud, Paulsmoen, Holer med Speismark, Holt, Sæter og Tekstebakken.

Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien.  Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruben i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at Kongsvingerbanen ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.

I 1875 ville Maren Gropa skifte med arvingene. Gropa med halve Mellem ble taksert til 1100 spesiedaler og løsøret til 165. Det var en gjeld på 892 daler og føderådet til Maren ble satt til 200. Eldste sønn, Ole, reiste til Amerika og den yngre, Teodor, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine (1840 – 1920), kom tilbake i 1876. I 1887 kjøpte mannen hennes, Gulbrand Olsen Strengelsrud (1828 – 1910), eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken, opprinnelig hadde de nok ligget der.

I 1909 tok Gulbrands sønn, Albert Gulbrandsen(1875 – 1942), over eiendommen.

Det er flere skolefolk som har vært mer eller mindre knyttet til Gropa. Klokkeren Jacob Langeland er nevnt. Så var det Arne Torstensen. Albert Gropen ble gift med ei lærerinne i kretsen og en av hans søstre ble gift med lærer Simen Monsen Sandvik.

I 1950 tok Sverre Gunnar Gropen født i 1912 over eiendommen. Året før var gnr. 12/56, Gropa Øvre, skilt ut og overlatt til søsteren Anna. Hun var utdannet fra Statens gartnerskole på Vea og anla gartneri her.

Matrikkelutkastet av 1950:

4 Gropen 2 mark 32 øre   Sverre Gulbrandsen

Kilde og litteratur

Koordinater: 60.1444538° N 12.069066° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gropa_(Kongsvinger_gnr._12/4)&oldid=1608522»