Gruvbråten (Brandval vestside)

Gruvbråten er en tidligere husmannsplass under Ramsøien i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets, før 1894 Foss krets med skole nord for Eidstjernet.

Gruvbråten
Gruvbråten Brandval vestside tufter 2012.jpg
Hustuften på Gruvbråten (øvre).
Foto: Per Skogrand (2012).
Alt. navn: Grubebraaten
Først nevnt: Ca. 1815
Utskilt: I nyere tid
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 74/5 senere
Type: Tidl. husmannsplass
Gruvbråten på kart fra 1889. Se også turkartet under Ramsøyberget. Kartverkets historiske arkiv.

Plassen lå rundt 300 m vest for Vestre Solørveg ved Eidstjernet og skal være etablert rundt 1815 da Kolbjørn Johansen kom hit. I området kom tidlig også boplasser for anleggsarbeidere som er avmerket på gamle kart, og en bergbryter Henrik Nilsen fra Odal nevnes her i 1765. Plassen hadde også to husmenn-familier på slutten av 1800-tallet.

Kolbjørn Johansen, født 1782 fra Hofoss, giftet seg i 1812 med Anne Olsdatter, født 1792 fra Bjørnstad, og de slo seg ned på Gruvbråten. I 1813 fikk de sønnen Johannes, i 1815 datteren Olea, i 1820 kom Anne. Ole ble født i 1824, Gunder i 1827 og Karen i 1833. Johannes giftet seg i 1845 med Berthe Christiansdatter, født 1824 fra Grue. De fikk samme år datteren Anne på plassen. Olea giftet seg i 1842 med enkemann og husmann Peder Pedersen fra Bjerkesmoen og flyttet dit. Broren Gunder overtok her.

Gunder Kolbjørnsen født 1827, er oppført som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona het Maren Halvorsdatter – også hun 38 år ved tellingen. De bor sammen med fem barn: Alette 13 år, Thea 10 år, Karelius 8 år, Håkon 6 år og Gunder 2 år. De får Morten i 1866, Kaia i 1870 og Hilda i 1873. Gunder benevnes husmann og snekker i 1875 og da bor seks barn hjemme. I tillegg hadde det kommet en innerstfamilie som senere ble husmenn her.

Gruvbråten var en liten plass, og det ble tatt ut mye grus til veibygging. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde den 1 ku og 4 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og noe havre. Innersten Ole Mortensen hadde da 2 sauer.

Gunder og Maren bor på plassen også i 1891, nå sammen med Morten og Hilda, og de er fortsatt her i 1900. Gunder benevnes snekker, tømmermann og jordyrkende husmann, og de bor nå sammen med to barnebarn, Morten Bredesen født 1886 i Grue og Gustav Marius Olafsen født 1897. Han finner vi igjen ved tellingen i 1910 da han bor sammen med bestefar Gunder som nå er enkemann, men fortsatt husmann og snekker, og disse to er de siste beboerne på Gruvbråten. Plassen ble senere lagt ut til skog og Kristian Fjeld ble eier av denne eiendommen.

5 Snipa skog 4 mark 15 øre   Kristian Fjeld

Øvre Gruvbråten

Bruket Borg.

Den andre husmannsfamilien på Gruvbråten var Ole Mortensen og Marie Gundersdatter. De fikk tre barn før de ble gift i 1869 og ble «samboere». I den tiden bodde Ole Mortensen, født 1842 fra Gaard i Grue, som tjenestedreng på Overåsberget, mens Marie, født 1844, bodde hjemme på Bingen. De etablerer seg på Gruvbråten som innerster rundt 1870 og i tillegg er Ole kreaturrøkter. Noen år tidlig på 1880-tallet bodde de på Gjeterud. Etter hvert ble de husmenn og jordbrukere her – i tillegg til familien omtalt over. De hadde fått Nilla – på julaften 1861, så kom Olea i 1865, Hanna i 1867, Olaf i 1870, Maren 1872, Gunda i 1874, Olivia i 1877, Marius i 1880, Harald 1885 og Minda i 1889.

Ved tellingen 1900 er de fortsatt husmenn med jord her på Gruvbråten, og i tillegg er Ole tømmerhugger. Ole og Marie bor nå sammen med sønnene Olaf, Marius og Harald. I 1905 reiser Marius til Boston i Massachusetts i USA. Året etter reiser broren Harald til Minnesota. En tid etter flytter familien fra Gruvbråten og rydder plassen Borg som ble utskilt 1899 fra parsellen Vesterøy, og ligger øst for Vestre Solørveg rundt 500 m nord for nordre avkjørsel til Foseidvegen. Her bodde Ole, Marie og sønnen Olaf ved tellingen 1910, og det var Olaf som overtok og fikk skjøte i 1911. Fra Olaf Borgs dødsbo i 1929 gikk skjøtet til Petter Myrvold, og han står som eier i 1950:

4 Borg 0 mark 13 øre   Petter Myrvold

Se også

Kilder og litteratur