Høgåsbatteriet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(retter skrivefeil)
(Fort eller batteri?)
Linje 1: Linje 1:
'''Høgås fort''' i [[Fet kommune]] ble bygget [[1902]] som en del av [[Glommalinjen]]. Anlegget er strengt tatt en batteristilling, men en av de mest solide og best utbygde i sitt slag. Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene, og bak brystvernet er det forsenkede dekningsrom mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Siktebordet står bak venstre batterifløy.
'''Høgås fort''' i [[Fet kommune]] ble bygget [[1902]] som en del av [[Glommalinjen]]. Anlegget er strengt tatt en batteristilling. Betegnelsen "fort" synes å komme i bruk så sent som i 2004 og da med en uklar begrunelse. I dokumenter før 2004 omtales anleggene som Fetsundbatteriet og Høgaasbatteriet på linje med de øvrige, tilsvarende batteristillingene som ble bygget i perioden.  
 
Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene og bak brystvernet er det forsenkede dekningsgroper mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Siktebordet står bak venstre batterifløy.


== Operativ oppgave ==
== Operativ oppgave ==

Sideversjonen fra 25. sep. 2011 kl. 21:23

Høgås fort i Fet kommune ble bygget 1902 som en del av Glommalinjen. Anlegget er strengt tatt en batteristilling. Betegnelsen "fort" synes å komme i bruk så sent som i 2004 og da med en uklar begrunelse. I dokumenter før 2004 omtales anleggene som Fetsundbatteriet og Høgaasbatteriet på linje med de øvrige, tilsvarende batteristillingene som ble bygget i perioden.

Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene og bak brystvernet er det forsenkede dekningsgroper mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Siktebordet står bak venstre batterifløy.

Operativ oppgave

Batteriets hovedoppgave var å stanse eller sinke fientlig fremrykning øst for Øyeren mot Fetsund og Fetsund batteri, og kontrollere fremrykningsaksene mellom Blaker i nord og Fossum i sør. Batteriet skulle også kunne støttes av armerte fartøyer på Øyeren. I 1905 var Fetsund og Høgås batterier oppsatt med tilsammen ca 1450 mann fra Valdres linjebataljon. Anlegget eies fortsatt av Forsvaret, og er fredet.


Kilder

Eksterne lenker

Riksantikvarens kulturminnesøk: Høgås batteri


Grensebefestninger beskrevet på lokalhistoriewiki.no