Høgåsbatteriet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Lagt inn foto. Redigert.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Høgåsbatteriet]]''', også kalt lokalt omtalt som ''Svindalfestningen''. Dette fordi batterianlegget ble anlagt grunn utgått fra Svindal gård. Høgås batteri ligger i tidligere [[Fet kommune]] [[Romerike]]. Batteriet ble bygget i 1902 som en del av [[Glommalinjen]].
[[Bilde:Utsnitt Gaukerud Norgeskart.JPEG|thumb|300px|Utsnitt Norgeskart viser oppkjøring fra Gaukerud R 22.]]
[[Bilde:Skilt ved riksvei.JPG|thumb|300px|Skilt ved riksvei.]]  
[[Bilde:Fra nedre nivå.JPG|thumb|300px|Fra nedre mot midtre nivå.]]  
[[Bilde:Høgås plansje.JPG|thumb|300px|Høgås orienteringsplansje.]]  


Anlegget er en forberedt batteristilling for [[Posisjonsartilleriet]]. Ca fra 2004 er anlegget også omtalt av forsvaret som Høgås fort og da med en uklar begrunnelse. Batteriet er enklere utformet enn flere andre batteristillinger fra samtiden og «fort» synes å være en lite egnet betegnelse. I dokumenter før 2004 omtales anleggene som Fetsundbatteriet og Høgaasbatteriet på linje med de øvrige, tilsvarende batteristillingene som ble bygget i perioden. Fra ca 2009 har batteriet i det vesentlige igjen blitt omtalt som Høgås batteri.  
 
'''[[Høgåsbatteriet]]''', også kalt Høgås Fort. Lokalt er den omtalt som ''Svindalfestningen'' fordi batterianlegget ble anlagt på grunn utgått fra Svindal gård. Høgås batteri ligger i tidligere [[Fet kommune]] på [[Romerike]]. Batteriet ble bygget i 1902 som en del av [[Glommalinjen]].
 
Anlegget er en forberedt batteristilling for [[Posisjonsartilleriet]]. Fra rundt 2004 er anlegget av forsvaret også omtalt som Høgås fort og da med en uklar begrunnelse. Batteriet er enklere utformet enn flere andre batteristillinger fra samtiden og «fort» synes å være en lite egnet betegnelse. I dokumenter før 2004 omtales anleggene som [[Fetsund batteri|Fetsundbatteriet]] og Høgaasbatteriet på linje med de øvrige, tilsvarende batteristillingene som ble bygget i perioden. Fra rundt 2009 har batteriet i det vesentlige igjen blitt omtalt som Høgås batteri.  


Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene og bak brystvernet er det forsenkede dekningsgroper mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Orienteringsbordet står bak venstre batterifløy.
Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene og bak brystvernet er det forsenkede dekningsgroper mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Orienteringsbordet står bak venstre batterifløy.
<gallery widths=250 heights=250>
Utsnitt Fjeldsrud Norgeskart.JPEG|Utsnitt av Norgeskart. Svindal til venstre, Fjeldsrud til høyre.
Hovedadkomsten.JPG|Hovedadkomsten inn på fortet.
Høgås øvre nivå.JPG|Fra øvre nivå med Øyeren i bakgrunnen.
Øvre nivå.JPG|Øvre nivå sett mot nord.
Høgås utsikt.PNG|Utsikt mot Øyeren og Nordre [[Øyeren]] Naturreservat.
Siktebord.JPG|Siktebordet for ildgivning lå på et høyere nivå i fortets bakkant.
Høgås fort omtale foto.JPEG|Høgås fort - omtale på infoplansjen.
Grensebefestningene.JPEG|Grensebefestningene - omtale på infoplansjen.
Høgås Dalen idrettslag.JPEG|Dalen idrettslag er aktiv bruker og sørger for informasjon.
</gallery>


== Operativ oppgave ==
== Operativ oppgave ==
Batteriets hovedoppgave var å stanse eller sinke fiendtlig fremrykning øst for [[Øyeren]] mot Fetsund og [[Fetsund batteri]], og kontrollere fremrykningsaksene mellom [[Blaker]] i nord og Fossum i sør. Batteriet skulle også kunne støttes av armerte fartøyer på Øyeren. I 1905 var Fetsund og Høgås batterier oppsatt med tilsammen ca 1450 mann fra [[Valdres linjebataljon]].
Batteriets hovedoppgave var å stanse eller sinke fiendtlig fremrykning øst for [[Øyeren]] mot [[Fetsund]] og [[Fetsund batteri]], og kontrollere fremrykningsaksene mellom [[Blaker skanse]] i nord og [[Fossum brogalleri]] i sør. Batteriet skulle også kunne støttes av armerte fartøyer på [[Øyeren]]. I 1905 var Fetsund og Høgås batterier oppsatt med til sammen rundt 1450 mann fra [[Valdres linjebataljon]].
Anlegget eies fortsatt av Forsvaret, og er fredet.
Anlegget eies fortsatt av Forsvaret, og er fredet.



Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 14:42

Utsnitt Norgeskart viser oppkjøring fra Gaukerud på R 22.
Skilt ved riksvei.
Fra nedre mot midtre nivå.
Høgås orienteringsplansje.


Høgåsbatteriet, også kalt Høgås Fort. Lokalt er den omtalt som Svindalfestningen fordi batterianlegget ble anlagt på grunn utgått fra Svindal gård. Høgås batteri ligger i tidligere Fet kommuneRomerike. Batteriet ble bygget i 1902 som en del av Glommalinjen.

Anlegget er en forberedt batteristilling for Posisjonsartilleriet. Fra rundt 2004 er anlegget av forsvaret også omtalt som Høgås fort og da med en uklar begrunnelse. Batteriet er enklere utformet enn flere andre batteristillinger fra samtiden og «fort» synes å være en lite egnet betegnelse. I dokumenter før 2004 omtales anleggene som Fetsundbatteriet og Høgaasbatteriet på linje med de øvrige, tilsvarende batteristillingene som ble bygget i perioden. Fra rundt 2009 har batteriet i det vesentlige igjen blitt omtalt som Høgås batteri.

Anlegget har standplasser for tolv kanoner fordelt på tre avsatser, tre på vestre, fem på midtre og fire på østre avsats. Et langt brystvern går helt ut til sideflankene og bak brystvernet er det forsenkede dekningsgroper mellom standplassene. Anlegget forbindes med murte terrengtrapper i kvadersten. Orienteringsbordet står bak venstre batterifløy.



Operativ oppgave

Batteriets hovedoppgave var å stanse eller sinke fiendtlig fremrykning øst for Øyeren mot Fetsund og Fetsund batteri, og kontrollere fremrykningsaksene mellom Blaker skanse i nord og Fossum brogalleri i sør. Batteriet skulle også kunne støttes av armerte fartøyer på Øyeren. I 1905 var Fetsund og Høgås batterier oppsatt med til sammen rundt 1450 mann fra Valdres linjebataljon. Anlegget eies fortsatt av Forsvaret, og er fredet.

Kilder

Eksterne lenker


Grensebefestninger beskrevet på lokalhistoriewiki.no