Haalogalands Dampskibsselskab: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Litt språkpirk ++ og lokale lenker)
Linje 13: Linje 13:
'''Haalogalands Dampskibsselskap''' (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i [[Harstad]]. Det ble stiftet i [[1892]] på initiativ fra [[Rikard Kaarbø]] og holdt det gående til det gikk konkurs i [[1930]]. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra [[Kristian Holst]] etablert på nytt i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]]. I [[1943]] overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.
'''Haalogalands Dampskibsselskap''' (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i [[Harstad]]. Det ble stiftet i [[1892]] på initiativ fra [[Rikard Kaarbø]] og holdt det gående til det gikk konkurs i [[1930]]. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra [[Kristian Holst]] etablert på nytt i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]]. I [[1943]] overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.


I [[1888]] ble det avholdt møte den [[24. juni]] med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, Svolvær, Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, Sandtorg var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap.
I [[1888]] ble det avholdt møte den [[24. juni]] med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, [[Svolvær]], Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, [[Sandtorg]] var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap.


Det hele startet imidlertid med et selskap med navnet Harstad Dampskibsselskap,som anskaffet D/S Harstad og D/S Heimdal i 1890 og D/S Haalogaland i 1891.  
Det hele startet imidlertid med et selskap med navnet Harstad Dampskibsselskap,som anskaffet D/S Harstad og D/S «Heimdal» i 1890 og D/S «Haalogaland» i 1891.  


I 1892 ble det på initiativ fra Rikard Kaarbø besluttet å slå sammen flere småselskap. Disse var: D/S «Viking», Tromsø, D/S «Vaagar», Svolvær samt Bø Dampskipsselskap med D/S «Eidsfjord». Rikard Kaarbøs eldste sønn, [[Wilhelm Darre Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]), ble ansatt som disponent for det nye selskapet, som fikk navnet Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap. Det kom i virksomhet fra [[1. januar]] [[1893]]. Hovedkontoret var i Harstad, og [[Gangsåsholmen]] ble innkjøpt og utbygd som base i [[1906]]. Rikard Kaarbø var styreformann i selskapet fra starten og frem til sin død i [[1901]].
I 1892 ble det på initiativ fra Rikard Kaarbø besluttet å slå sammen flere småselskap. Disse var: D/S «Viking», [[Tromsø]], D/S «Vaagar», Svolvær samt Bø Dampskipsselskap med D/S «Eidsfjord». Rikard Kaarbøs eldste sønn, [[Wilhelm Darre Kaarbø]] ([[1876]]-[[1913]]), ble ansatt som disponent for det nye selskapet, som fikk navnet Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap. Det kom i virksomhet fra [[1. januar]] [[1893]]. Hovedkontoret var i Harstad, og [[Gangsåsholmen]] ble innkjøpt og utbygd som base i [[1906]]. Rikard Kaarbø var styreformann i selskapet fra starten og frem til sin død i [[1901]].


Skipene til Haalogalandske hadde rødmalte piper med en svart rand øverst. På skipene arbeidet ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.
Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en besetning på ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.


Wilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til [[1902]] og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, [[Anders Holte]] som innehadde stillingen til [[1910]]. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med [[1925]], da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.
Wilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til [[1902]] og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, [[Anders Holte]] som innehadde stillingen til [[1910]]. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med [[1925]], da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.


I [[1895]] ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Hovedinntekten kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalrute i Lofoten, Vesterålen og Tana.  
I [[1895]] ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Selskapets hovedinntekter kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Tana.  


Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene [[1914]]-[[1918]], og aksjonærene kunne i [[1916]] ta ut 50% utbytte. I [[1919]] begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i [[1920]] lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i [[1926]] og [[1927]], men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april [[1930]].
Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene [[1914]]-[[1918]], og aksjonærene kunne i [[1916]] ta ut 50% utbytte. I [[1919]] begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i [[1920]] lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i [[1926]] og [[1927]], men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april [[1930]].
Linje 29: Linje 29:


== Etter konkursen ==
== Etter konkursen ==
Det var nå bankene som eide båtene, og Kristian Holst klarte etter iherdige forsøk å starte et nytt selskap i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]].  Anlegget på Gangsåsholmen ble solgt til [[Berteus J. Nilsen]]. Det var imidlertid svært dårlige tider fo all slags næringsdrift, og selskapet møtte store vanskeligheter. Det endte med at den tyske marine kjøpte båtene i 1943.
Det var nå bankene som eide båtene, og Kristian Holst klarte etter iherdige forsøk å starte et nytt selskap i [[1931]] under navnet [[A/S Haalogalandske nye D/S]].  Anlegget på Gangsåsholmen ble solgt til [[Berteus J. Nilsen]]. Det var imidlertid svært dårlige tider for all slags næringsdrift, og selskapet møtte store vanskeligheter. Det endte med at den tyske marine kjøpte båtene i 1943.




== Selskapets båter: ==
== Selskapets båter: ==
*D/S «Harstad», kjøpt i 1890, 127 brt
*D/S «Harstad», kjøpt i [[1890]], 127 brt
*D/S «Heimdal», kjøpt fra Kristiansand I 1891
*D/S «Heimdal», kjøpt fra [[Kristiansand]] i 1891
*D/S «Haalogaland», bygd i Fredrikstad
*D/S «Haalogaland», bygd i [[Fredrikstad]]
*D/S «Viking», 140 brt  
*D/S «Viking», 140 brt  
*D/S «Vaagar»
*D/S «Vaagar»
*D/S «Eidsfjord», 165 brt.
*D/S «Eidsfjord», 165 brt.
*D/S «Oteren», kjøpt i 1895 fra grimstad
*D/S «Oteren», kjøpt i 1895 fra [[Grimstad]]
*D/S «Hans Egede»
*D/S «Hans Egede»
*D/S «Rikard Kaarbø», bygd i Bergen i 1915, grt. Vekt 356 brt.
*D/S «Rikard Kaarbø», bygd i [[Bergen]] i 1915, grt. Vekt 356 brt.




Linje 49: Linje 49:
*[[Othelius Gotaas]], Sandtorg,  
*[[Othelius Gotaas]], Sandtorg,  
*Johan Henrik Rye Holmboe, (1863-1933), Tromsø,  
*Johan Henrik Rye Holmboe, (1863-1933), Tromsø,  
*[[Berthus J. Nilsen]],  
*Bertheus J. Nilsen, Harstad
*Wilhelm Darre Kaarbø,  
*Wilhelm Darre Kaarbø,  
*Lars T. Berg, Svolvær,  
*Lars T. Berg, Svolvær,  
Linje 56: Linje 56:
*Ole Johan Kaarbø, (Rikard Kaarbøs bror), Svolvær,  
*Ole Johan Kaarbø, (Rikard Kaarbøs bror), Svolvær,  
*[[Hans Nissen Buck]],  
*[[Hans Nissen Buck]],  
*[[Karl Anderas Hanssen]],  
*[[Karl Andreas Hanssen]],Harstad
*[[Arne Aronsen]], Gamnes,  
*[[Arne Aronsen]], [[Gamnes]],  
*[[Kristian Holst]],  
*[[Kristian Holst]],  
*Hans Olsen,  
*Hans Olsen,  
*Tobias Lund,  
*Tobias Lund,  
*Aron Rasmussen,  
*Aron Rasmussen,  
*G. Lund, Bjarkøy,  
*G. Lund, [[Bjarkøy]],  
*J. Andreassen, agent, Harstad,
*J. Andreassen, agent, Harstad,
*Johan Mikkelsen, agent, Harstad
*Johan Mikkelsen, agent, Harstad

Sideversjonen fra 26. jul. 2009 kl. 18:18

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre


Haalogalands Dampskibsselskap (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.

I 1888 ble det avholdt møte den 24. juni med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, Svolvær, Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, Sandtorg var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap.

Det hele startet imidlertid med et selskap med navnet Harstad Dampskibsselskap,som anskaffet D/S Harstad og D/S «Heimdal» i 1890 og D/S «Haalogaland» i 1891.

I 1892 ble det på initiativ fra Rikard Kaarbø besluttet å slå sammen flere småselskap. Disse var: D/S «Viking», Tromsø, D/S «Vaagar», Svolvær samt Bø Dampskipsselskap med D/S «Eidsfjord». Rikard Kaarbøs eldste sønn, Wilhelm Darre Kaarbø (1876-1913), ble ansatt som disponent for det nye selskapet, som fikk navnet Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskap. Det kom i virksomhet fra 1. januar 1893. Hovedkontoret var i Harstad, og Gangsåsholmen ble innkjøpt og utbygd som base i 1906. Rikard Kaarbø var styreformann i selskapet fra starten og frem til sin død i 1901.

Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en besetning på ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.

Wilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til 1902 og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, Anders Holte som innehadde stillingen til 1910. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med 1925, da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.

I 1895 ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Selskapets hovedinntekter kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Tana.

Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene 1914-1918, og aksjonærene kunne i 1916 ta ut 50% utbytte. I 1919 begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i 1920 lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i 1926 og 1927, men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april 1930.


Etter konkursen

Det var nå bankene som eide båtene, og Kristian Holst klarte etter iherdige forsøk å starte et nytt selskap i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. Anlegget på Gangsåsholmen ble solgt til Berteus J. Nilsen. Det var imidlertid svært dårlige tider for all slags næringsdrift, og selskapet møtte store vanskeligheter. Det endte med at den tyske marine kjøpte båtene i 1943.


Selskapets båter:

  • D/S «Harstad», kjøpt i 1890, 127 brt
  • D/S «Heimdal», kjøpt fra Kristiansand i 1891
  • D/S «Haalogaland», bygd i Fredrikstad
  • D/S «Viking», 140 brt
  • D/S «Vaagar»
  • D/S «Eidsfjord», 165 brt.
  • D/S «Oteren», kjøpt i 1895 fra Grimstad
  • D/S «Hans Egede»
  • D/S «Rikard Kaarbø», bygd i Bergen i 1915, grt. Vekt 356 brt.


Noen av aksjonærene


Kilder

  • Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haalogalands_Dampskibsselskab&oldid=92398»