Hallvard Gunleikson Heggtveit

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.

Foto: Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937

H.G.Heggtveit med sin kone.

Hallvard Gunleikson Heggtveit, kjent som H.G. Heggtveit, (født 22. juli 1850 i Brunkeberg, død 16. november 1924 i Kristiania) var lærer, kirkehistoriker og lokalhistoriker fra Kviteseid. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte framstilling av haugianske enkeltpersoner og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, i følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

Familie

Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.

H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i Fåberg 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.

Utdanning

Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års fortsettelsesskole i heimbygda. Han tok eksamen ved Kviteseid lærerskole i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole).

Lærer, klokker, redaktør

Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet Hans Cappelens Minde ved Skien. De etterfølgende ansettelsene var som følger:

• 1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole.
• 1877: Kirkesanger i Sauherad.
• 1878–1886: Kristiania allmueskole.

Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i Trefoldighets menighet i Oslo.

Kirkehistoriker og folkeminnesamler

Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: Illustreret kirkehistorie (1891-95), Den norske kirke i det 19. aarhundrede, 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at Olea Crøgers håndskrevne folkeviser ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som Moltke Moe, Knut Loupedalen og Rikard Berge.

Bibliografi

• Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
  • Bind 1: Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Bind 2 (1. halvbind): Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

• Welle, Ivar: artikkel i Norsk biografisk leksikon bind V. Oslo 1931.
• Wergeland, Håkon: artikkel i Norsk allkunnebok band V. Oslo 1954.
• Hallvard Gunleikson Heggtveit i Historisk befolkningsregister.