Halvdan Svartes gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Halvdan Svartes gate Oslo 2015.jpg|Motiv fra Halvdan Svartes gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Halvdan Svartes gate (Oslo)| Halvdan Svartes gate]]''' | '''[[Halvdan Svartes gate (Oslo)| Halvdan Svartes gate]]''' på [[Frogner (strøk)|Frogner]]/[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til krysset med [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]], hvor den skifter navn til [[Frognerveien]], som ved [[Frogner plass]] møter [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Den er tilstøtende til [[Ottar Birtings gate]] og [[Solheimgata]]. Den nedre/søndre delen fra Drammensveien går gjennom området til den tidligere [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]. | ||
Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. | Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
*Nr. 5: Tyrkias ambassade. | *Nr. 5: Tyrkias ambassade. | ||
*Nr. 8-30: | *Nr. 8-30, samt 40, 42 og 48: «Heiabyen», boliggrend på vestsiden av gata, oppført 1911-1914 på tomt utskilt fra løkka [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]], med en rekke [[nybarokk]]e villaer, tegnet av arkitekt [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]). | ||
*Nr. 8: Komponisten [[Johan Halvorsen]] bodde i nr. 8 fra 1912 til sin død i 1935. | |||
*Nr. 48: Hjemmet til [[Oda Krohg]] og [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], senere [[Per Krohg]] og [[Guy Krohg]]s atelier. Utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. | *Nr. 48: Hjemmet til [[Oda Krohg]] og [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]], senere [[Per Krohg]] og [[Guy Krohg]]s atelier. Utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:51
Motiv fra Halvdan Svartes gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Halvdan Svartes gate på Frogner/Skøyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Drammensveien til krysset med Nobels gate, hvor den skifter navn til Frognerveien, som ved Frogner plass møter Kirkeveien. Den er tilstøtende til Ottar Birtings gate og Solheimgata. Den nedre/søndre delen fra Drammensveien går gjennom området til den tidligere løkkeeiendommen Fredriksberg.
Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo.
Veien fikk navn i 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), far til Harald Hårfagre.
- Nr. 5: Tyrkias ambassade.
- Nr. 8-30, samt 40, 42 og 48: «Heiabyen», boliggrend på vestsiden av gata, oppført 1911-1914 på tomt utskilt fra løkka Fredriksberg, med en rekke nybarokke villaer, tegnet av arkitekt Harald Hals).
- Nr. 8: Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til sin død i 1935.
- Nr. 48: Hjemmet til Oda Krohg og Christian Krohg, senere Per Krohg og Guy Krohgs atelier. Utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på Stortings plass.
Galleri
Motiv fra søndre del av Halvdan Svartes gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 8: Her bodde komponisten Johan Halvorsen fra 1912 til sin død i 1935.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.