Halvdan Svartes gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(korr., lenker, {{bm}}) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Halvdan Svartes gate Oslo 2015.jpg|Motiv fra Halvdan Svartes gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre|Halvdan Svartes gate Oslo 2015.jpg|Motiv fra Halvdan Svartes gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
'''[[Halvdan Svartes gate (Oslo)| Halvdan Svartes gate]]''' | '''[[Halvdan Svartes gate (Oslo)| Halvdan Svartes gate]]''' på [[Frogner (strøk)|Frogner]]/[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til krysset med [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]], hvor den skifter navn til [[Frognerveien]], som ved [[Frogner plass]] møter [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Den er tilstøtende til [[Ottar Birtings gate]] og [[Solheimgata]]. Den nedre/søndre delen fra Drammensveien går gjennom området til den tidligere [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]. | ||
Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. | Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 06:11
Mal:Thumb høyre Halvdan Svartes gate på Frogner/Skøyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Drammensveien til krysset med Nobels gate, hvor den skifter navn til Frognerveien, som ved Frogner plass møter Kirkeveien. Den er tilstøtende til Ottar Birtings gate og Solheimgata. Den nedre/søndre delen fra Drammensveien går gjennom området til den tidligere løkkeeiendommen Fredriksberg.
Dette er en viktig gjennomfartsåre (Ring 2) for trafikken fra Majorstua til Skøyen. Her finnes mange herskapelige villaer fra begynnelsen av 1900-tallet. I gatas øverste del kan man se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo.
Veien fikk navn i 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), far til Harald Hårfagre.
- Nr. 5: Tyrkias ambassade.
- Nr. 8-30: Boliggrend oppført 1911-1914 på tomt utskilt fra løkka Fredriksberg, med rekkehus og tomannsboliger (arkitekt Harald Hals). Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. 8 fra 1912 til sin død i 1935.
- Nr. 48: Hjemmet til Oda Krohg og Christian Krohg, senere Per Krohg og Guy Krohgs atelier. Utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på Stortings plass.
Galleri
Motiv fra søndre del av Halvdan Svartes gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 8: Her bodde komponisten Johan Halvorsen fra 1912 til sin død i 1935.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.